Utdanningsreformen – muligheten for noe nytt. Om ny utdanning og endringsvilje på Sjøkrigsskolen

Forsvarssjefen besluttet at en utdanningsreform måtte gjennomføres i Forsvaret. Bakgrunnen var OMT, nye kompetansekrav og økonomi. Sjøkrigsskolen ble truffet av denne reformen, og den ble raskt iverksatt. Vi hadde lyst til å se nærmere på: “hvordan har utdanningsreformen påvirket utdanningen ved Sjøkrigsskolen?”. Vi delte problemstillingen i to, der vi så på endringsviljen til kadetter og ansatte på skolen, samtidig som vi studerte hvilke strukturelle endringer som faktisk skjedde. Vi beskrev de strukturelle endringene i reformen. Hovedsakelig er endringene i tråd med føringene fra styringsdokumentene. Våre funn tyder på at de nye kadettene ved Sjøkrigsskolen nå er “mer sivile”, mindre erfarne og sitter igjen med en svakere profesjonsidentitet som følge av reformen. Ved å endre utdanningen, både gjennom reform og selve implementeringen, får vi også noen positive effekter. Dette i form av faglige justeringer samt de mulighetene modulbasert utdanning gir. Videre vil det trolig bli mer fellesforståelse mellom grenene. En reduksjon i utdanningstid kan også føre til mer flyt i styrkeproduksjonen. Videre resultat viser at holdningen til utdanningsreformen og OMT er variert. Kadettene ved skolen er generelt sett nøytrale i sitt inntrykk. Staben derimot, den utøvende makten, har en negativ majoritet. Dette fører til at endringsviljen er dårligere enn hvis de hadde vært positivt innstilt. Dette kan bidrar til at intensjonen med utdanningsreformen ikke blir oppfylt, og at den ikke når sitt fulle potensiale. Totalt sett finner vi at utdanningsreformen bringer med seg mange spennende muligheter. Trolig er tidspunktet for reformen dårlig, da Forsvaret fremdeles reorienterer seg etter den kulturelle endringen som følge av OMT. For å kunne gjøre det beste ut av situasjonen må vi evne å se mulighetene som ligger foran oss, snarere enn de faktorene som begrenser oss

Utdanningsreformen – muligheten for noe nytt. Om ny utdanning og endringsvilje på Sjøkrigsskolen

Forsvarssjefen besluttet at en utdanningsreform måtte gjennomføres i Forsvaret. Bakgrunnen var OMT, nye kompetansekrav og økonomi. Sjøkrigsskolen ble truffet av denne reformen, og den ble raskt iverksatt. Vi hadde lyst til å se nærmere på: “hvordan har utdanningsreformen påvirket utdanningen ved Sjøkrigsskolen?”. Vi delte problemstillingen i to, der vi så på endringsviljen til kadetter og ansatte på skolen, samtidig som vi studerte hvilke strukturelle endringer som faktisk skjedde. Vi beskrev de strukturelle endringene i reformen. Hovedsakelig er endringene i tråd med føringene fra styringsdokumentene. Våre funn tyder på at de nye kadettene ved Sjøkrigsskolen nå er “mer sivile”, mindre erfarne og sitter igjen med en svakere profesjonsidentitet som følge av reformen. Ved å endre utdanningen, både gjennom reform og selve implementeringen, får vi også noen positive effekter. Dette i form av faglige justeringer samt de mulighetene modulbasert utdanning gir. Videre vil det trolig bli mer fellesforståelse mellom grenene. En reduksjon i utdanningstid kan også føre til mer flyt i styrkeproduksjonen. Videre resultat viser at holdningen til utdanningsreformen og OMT er variert. Kadettene ved skolen er generelt sett nøytrale i sitt inntrykk. Staben derimot, den utøvende makten, har en negativ majoritet. Dette fører til at endringsviljen er dårligere enn hvis de hadde vært positivt innstilt. Dette kan bidrar til at intensjonen med utdanningsreformen ikke blir oppfylt, og at den ikke når sitt fulle potensiale. Totalt sett finner vi at utdanningsreformen bringer med seg mange spennende muligheter. Trolig er tidspunktet for reformen dårlig, da Forsvaret fremdeles reorienterer seg etter den kulturelle endringen som følge av OMT. For å kunne gjøre det beste ut av situasjonen må vi evne å se mulighetene som ligger foran oss, snarere enn de faktorene som begrenser oss