Bridging the Gap Between Experience-Based Knowledge and the Scientific Knowledge

The context for this study was to document fishers’ experience-based knowledge is reliable and can be included in citizen science as supplementary information to scientific research. Fishers’ experience-based knowledge contributes to important understanding of the environment and the marine ecosystem. Hence, fishers’ knowledge over time is not always regarded as supplementary knowledge. There is a lack of information on how fishers have acquired reliable knowledge when they have not had formal scientific education and in what way fishers’ knowledge can be used as empirical data. In this study, a survey was conducted by scientific educator within the fishing community of Mausund in Norway. The survey was limited to specifically targeting fishers' knowledge of the migration pattern of the edible crab (Cancer pagurus) in Sulfjorden, Mausund and Frohavet. This study performs in-depth interviews with five fishers at Mausund. The experience-based knowledge acquired by these fishers is first and foremost learnt through intergenerational learning from fathers, grandfathers, and uncles to sons.  The study supports existing research on fishers’ experience-based knowledge, which is professional and very precise. Experience-based and local knowledge can be understood as a knowledge contribution of value to the research field of environment monitoring

Avanserte søketeknikker for systematiske oversikter, metodevurderinger og retningslinjer

Jeg var en av dem som sporenstreks merket av i kalenderen da SMH annonserte at Julie Glanville, University of York, skulle komme til Oslo og holde kurs. Det var særdeles stor interesse for dette kurset, da det ble åpnet for påmelding tok det bare et snaut døgn før det var fulltegnet. Kurset gav først og fremst økt innsikt i hvordan man kan forberede og strukturere systematiske søk, og i denne artikkelen er noen få tips og råd gjengitt

Nytt fra styret desember 2009

Her følger en liten oppsummering av noe av det som har skjedd i SMH i 2009 og litt om planene for 2010

Comparison of glioma stem cells to neural stem cells from the adult human brain identifies dysregulated Wnt- signaling and a fingerprint associated with clinical outcome

AbstractGlioblastoma is the most common brain tumor. Median survival in unselected patients is <10 months. The tumor harbors stem-like cells that self-renew and propagate upon serial transplantation in mice, although the clinical relevance of these cells has not been well documented. We have performed the first genome-wide analysis that directly relates the gene expression profile of nine enriched populations of glioblastoma stem cells (GSCs) to five identically isolated and cultivated populations of stem cells from the normal adult human brain. Although the two cell types share common stem- and lineage-related markers, GSCs show a more heterogeneous gene expression. We identified a number of pathways that are dysregulated in GSCs. A subset of these pathways has previously been identified in leukemic stem cells, suggesting that cancer stem cells of different origin may have common features. Genes upregulated in GSCs were also highly expressed in embryonic and induced pluripotent stem cells. We found that canonical Wnt-signaling plays an important role in GSCs, but not in adult human neural stem cells. As well we identified a 30-gene signature highly overexpressed in GSCs. The expression of these signature genes correlates with clinical outcome and demonstrates the clinical relevance of GSCs

Praksisfellesskapenes betydning for innovasjon

Bakgrunn for våre valg i denne oppgaven er vårt arbeid i Agder Energi høsten 2009 og 2010. Vi var opprinnelige 4 studenter (nå bare 3) som fikk anledning til å drive aksjonsforskning knyttet til en, etter bedriftens egen oppfatning lite vellykket innføring av en ny prosedyre for Rapportering av Uønskede Hendelser (RUH). Etter å ha gjennomført undersøkelsene høsten 2009 konkluderte vi med at Agder Energi hadde tre hovedutfordringer knyttet til implementeringen av RUH. Vi fant at det var mangel på tilbakemeldinger på innleverte RUH, det var en mangel på fellesforståelse for når man skulle skrive og levere en RUH og mest avgjørende, det var mangel på fellesarenaer for erfaringsutveksling. Spesielt det siste punktet ble fremhevet av både ansatte og mellomledersjiktet. Våren 2010 forsøkte vi gjennom en prosesskonsultasjon å legge til rette for at det ble etablert en arena for erfaringsutveksling, noe som viste seg å ha flere positive effekter. Det som var mest fremtredende, var at ledelsen fikk viktig informasjon fra ansatte helt i førstelinjen, og som fikk betydning for deres beslutninger. Vi hadde derfor stor interesse av å se nærmere på prosessen vi hadde gjennomført og om det kunne trekkes mer generelle erfaringer ut av dette. Etter samtale og veiledning valgte vi oss Etienne Wenger og hans bok om praksisfellesskaper som hovedteori. Vi valgte følgende problemstilling: Praksisfelleskapers betydning for lærings- og innovasjonsprosesser i organisasjoner. Vi mente at de erfaringene vi hadde gjort oss i forbindelse med de arenaene vi hadde etablert for erfaringsutveksling, viste at det i bedriften blant de ansatte finnes relevant informasjon som det er interessant å forsøke å få frem og opp til de besluttende organer. For å spisse problemstillingen, valgte vi å fokusere på meningsforhandlingen i praksisfellesskapene og studere denne ut fra dimensjonene makt, motstand og læring. Vi har i denne oppgaven vist at ved å samle deltakere fra ett nivå i organisasjonen, fikk vi lagt til rette for meningsforhandling og deling av kunnskap på nivået. Vi så også eksempler på at meningsforhandlingen førte til oppklaring av misforståelser som hadde medført motstand, dermed bidro også meningsforhandlingen til å redusere noe av denne motstanden. Vi har også vist at i de tilfeller der vi hadde samlet deltakere fra flere nivåer, foregikk det læring mellom nivåene, ved at kunnskapen på bunnlinjen ble delt med deltakere fra høyere nivåer i bedriften og at denne kunnskapen var av stor interesse for beslutningstakerne. Vi har videre vist hvor viktig det er at ledelsen faktisk deltar på arenaene der meningsdanningen foregår. For det første for å fange opp viktig informasjon som kan ha betydning når beslutninger skal tas, og for det andre for å forsøke å styre meningsdannelsen i organisasjonen. Vi konkluderer med at bevisste ledere som har et bevisst forhold til praksisfellesskaper i den bedriften de leder, kan få tilgang på mye relevant informasjon som i neste omgang bidrar til at bedriften kan være innovativ

Experienced fatigue in people with rare disorders: a scoping review on characteristics of existing research

Background Experienced fatigue is an under-recognized and under-researched feature in persons with many different rare diseases. A better overview of the characteristics of existing research on experienced fatigue in children and adults with rare diseases is needed. The purpose of this review was to map and describe characteristics of existing research on experienced fatigue in a selection of rare diseases in rare developmental defects or anomalies during embryogenesis and rare genetic diseases. Furthermore, to identify research gaps and point to research agendas. Methods We applied a scoping review methodology, and performed a systematic search in March 2020 in bibliographic databases. References were sorted and evaluated for inclusion using EndNote and Rayyan. Data were extracted on the main research questions concerning characteristics of research on experienced fatigue (definition and focus on fatigue, study populations, research questions investigated and methods used). Results This review included 215 articles on ten different rare developmental defects/anomalies during embryogenesis and 35 rare genetic diseases. Of the 215 articles, 82 had investigation of experienced fatigue as primary aim or outcome. Included were 9 secondary research articles (reviews) and 206 primary research articles. A minority of articles included children. There were large differences in the number of studies in different diseases. Only 29 of 215 articles gave a description of how they defined the concept of experienced fatigue. The most common research-question reported on was prevalence and/ -or associations to fatigue. The least common was diagnostics (development or validation of fatigue assessment methods for a specific patient group). A large variety of methods were used to investigate experienced fatigue, impeding comparisons both within and across diagnoses. Conclusion This scoping review on the characteristics of fatigue research in rare diseases found a large variety of research on experienced fatigue. However, the minority of studies had investigation of experienced fatigue as a primary aim. There was large variation in how experienced fatigue was defined and also in how it was measured, both within and across diagnoses. More research on experienced fatigue is needed, both in children and adults with rare diseases. This review offers a basis for further research