Planlegging for relasjonelle steder. En studie av stedsutvikling og identitet i Kabelvåg

Denne masteroppgaven har som mål å beskrive en planleggingsprosess i Vågan kommune. Studien har søkelys på planarbeid og dokumenter knyttet til spørsmål om utvikling av tettstedet Kabelvåg. Den legger samtidig vekt på hvordan sosiokulturelle forhold på et sted kan påvirke kommuneplanlegging og stedsutviklingsprosesser, og hvordan faktorer som dette kan iverksettes i kommuneplaner. Mennesker setter preg på steder, og steder skaper mennesker. Oppgaven er på bakgrunn av dette også en undersøkelse av forholdet som er mellom mennesker og steder de forholder seg til. Gjennom to feltarbeid i Kabelvåg har jeg fått følge en planprosess av og med Vågan kommune, men også med menneskene i lokalsamfunnet. Jeg har benyttet meg av metoder som intervju, «walk and talk» og deltagende observasjon for å få en dypere innsikt i ulike sosiale prosesser og stedsforståelser av det som finnes på stedet. I Kabelvåg er det mange som har stilt opp som informanter og latt seg intervjue. Dette har gitt et rikt empirisk materiale for mine analyser, og jeg har fått fram mange ulike stemmer om utviklingen i Kabelvåg. Analysen i oppgaven tar for seg temaer som stedstilhørighet og identitet, i prosesser knyttet til kommuneplanlegging og stedsutvikling. I denne oppgaven har jeg blant annet argumentert fram behovet for et tydeligere «stedsoppmerksomt» blikk i kommuneplanleggingen. Sosiokulturelle stedsanalyser kan være en nyttig metode for å iverksette et bredere spekter av stedsforståelser og dynamikker inn i planleggingen. Jeg har undersøkt problemstillingen i lys av flere ulike stedsteoretiske innfallsvinkler, som Doreen Masseys relasjonelle fornemmelse for stedet, Jacob Meløes syn på steder som unike sosiale systemer og John Agnews oppfatning om sted som geografisk lokalisering

Planlegging for relasjonelle steder. En studie av stedsutvikling og identitet i Kabelvåg

Denne masteroppgaven har som mål å beskrive en planleggingsprosess i Vågan kommune. Studien har søkelys på planarbeid og dokumenter knyttet til spørsmål om utvikling av tettstedet Kabelvåg. Den legger samtidig vekt på hvordan sosiokulturelle forhold på et sted kan påvirke kommuneplanlegging og stedsutviklingsprosesser, og hvordan faktorer som dette kan iverksettes i kommuneplaner. Mennesker setter preg på steder, og steder skaper mennesker. Oppgaven er på bakgrunn av dette også en undersøkelse av forholdet som er mellom mennesker og steder de forholder seg til. Gjennom to feltarbeid i Kabelvåg har jeg fått følge en planprosess av og med Vågan kommune, men også med menneskene i lokalsamfunnet. Jeg har benyttet meg av metoder som intervju, «walk and talk» og deltagende observasjon for å få en dypere innsikt i ulike sosiale prosesser og stedsforståelser av det som finnes på stedet. I Kabelvåg er det mange som har stilt opp som informanter og latt seg intervjue. Dette har gitt et rikt empirisk materiale for mine analyser, og jeg har fått fram mange ulike stemmer om utviklingen i Kabelvåg. Analysen i oppgaven tar for seg temaer som stedstilhørighet og identitet, i prosesser knyttet til kommuneplanlegging og stedsutvikling. I denne oppgaven har jeg blant annet argumentert fram behovet for et tydeligere «stedsoppmerksomt» blikk i kommuneplanleggingen. Sosiokulturelle stedsanalyser kan være en nyttig metode for å iverksette et bredere spekter av stedsforståelser og dynamikker inn i planleggingen. Jeg har undersøkt problemstillingen i lys av flere ulike stedsteoretiske innfallsvinkler, som Doreen Masseys relasjonelle fornemmelse for stedet, Jacob Meløes syn på steder som unike sosiale systemer og John Agnews oppfatning om sted som geografisk lokalisering