Selvsået raps gav pænt udbytte

Økologisk mælkeproducent har i år dyrket vinterraps på en utraditionel måd

Biomass production, symbiotic nitrogen fixation and inorganic N use in dual and tri-component annual intercrops

The interspecific complementary and competitive interactions between pea (Pisum sativum L.), barley (Hordeum vulgare L.) and oilseed rape (Brassica napus L.), grown as dual and tri-component intercrops were assessed in a field study in Denmark. Total biomass production and N use at two levels of N fertilisation (0.5 and 4.0 g N/m2), were measured at five harvests throughout a growing season. All intercrops displayed land equivalent ratio values close to or exceeding unity, indicating complementary use of growth resources. Whereas both rape and barley responded positively to increased N fertilisation, irrespective of whether they were grown as sole- or intercrops, pea was strongly suppressed when grown in intercrop. Of the three crops barley was the strongest competitor for both soil and fertiliser N, rape intermediate and pea the weakest. Faster initial growth of barley than pea and rape gave barley an initial competitive advantage, an advantage that in the two dual intercrops was strengthened by the addition of N. Apparently the competitive superiority of barley was less strong in the tri-component intercrop, indicating that the impact of the dominantmay, through improved growth of both rape and pea, have been diminished through indirect facilitation. Interspecific competition had a promoting effect on the percent of nitrogen derived from N2 fixation of pea, and most so at the low N fertilisation level. Results indicate that the benefits achieved from the association of a legume and nonlegume, in terms of N2 fixed were greatest when pea was grown in association with rape as opposed to barley which could indicate that the benefits achieved from the association of a legume and nonlegume are partly lost if the nonlegume is too strong a competitor

Ude eller hjemme?

Holdninger blandt danske økonomer til udstationering og til arbejde i udlandet Denne artikel har danske privatansatte økonomer som fokus. Mere præcist deres holdninger til at arbejde i udlandet. Artiklen er baseret på en bred medlemsundersøgelse i Civiløkonomernes arbejdsløshedkasse (CA) i 2000, og den viser en overraskende positiv holdning til udstationering iblandt økonomerne. Holdningen er stærkest blandt de yngre og blandt personer med tidligere erfaringer fra udlandet og arbejdsløshed. Det står noget i kontrast til det billede som tegnes inden for international forskning. Der er ikke noget, der tyder på, at danske økonomer skulle følge mere snævre egeninteresser og dermed blive hjemme og satse på den korteste vej opad i virksomhederne. De tager i stort omfang ud og de ser ud til at have positive erfaringer med det.

Mapping Ice Covered Waters from Space

Under a leaden April Arctic sky, the United States Coast Guard Cutter Healy left the swell of the southern Labrador Sea and entered the Arctic ice pack for the first time, settling in as if she had finally found her home. The deck log notes that at about 4 pm on the 4th April 2000, the ship’s commanding officer, Capt. Bob Garrett, assumed both the deck and the con for the momentous occasion (Figure 1). The ship entered the ice at 51° 33.0’ N, 54° 33.33’ W. The ice trials of the newest U.S. icebreaker were underway

Identitet og frihet : Charles Taylors bidrag til dannelsesteori

Charles Taylors filosofi gir perspektiver for å forstå mennesket som subjekt og aktør. Taylor fremmer gjennom hele sitt filosofiske virke et bilde av mennesket som selvfortolkende og selvreflekterende vesen som skaper sin virkelighet og handler i verden ut fra en kontinuerlig søken etter mening. Jeg undersøker i denne oppgaven hva Taylors tanker om menneskets selvforståelse kan bety for en tenkning om dannelse i vår tid. Hvordan kan Taylors tanke om ”human agency” settes i forbindelse med idealet om dannelse til autonomi og frihet? Og hva vil det si å dannes som et selv eller å skape seg en egen identitet? Gjennom Taylors blikk vender jeg oppmerksomheten mot det faktum at mennesket er et sosialt og dialogisk vesen som dannes som menneske i relasjon til medmenneske og kultur. For å underbygge denne tanken hentes innsikter fra blant annet Martin Heidegger, George Herbert Mead og John Dewey. Med dette settes bred front mot det syn på forholdet mellom menneske og verden som kalles atomisme. Jeg fremsetter en kritikk av den frihetsforståelse som har stor gjennomslagskraft i vårt moderne samfunn, og som kan sies å være en ekstrem eller vulgær versjon av en såkalt ”negativ” frihetsforståelse. Jeg hevder at et slikt syn på frihet må korrigeres for å gi et riktig bilde av menneskets dannelsesprosesser. I denne oppgaven knyttes frihet til det faktum at mennesket står i en relasjon til sin egen væren. Taylor bidrar med en grundig analyse av den menneskelige evnen til selvrefleksjon og viser at det i selvforholdet ligger et potensial for selvforståelse og frihet. Jeg utforsker dynamikken i det vi kaller vårt selv og ser på hvordan vi danner oss en identitet gjennom narrativ konstruksjon. Taylors beskrivelser av menneskets ”radical self-evaluation” sammenligner jeg med Jean-Paul Sartres syn på menneskets eksistensielle frihet. Jeg undersøker om disse ideene kan sees på som komplementære, eller om de må betraktes som fundamentalt motstridende. Taylor bidrar til å nyansere en eksistensialistisk frihetsforståelse, men tar opp i seg hovedperspektivet: Menneskets ansvar for seg selv. Taylors menneskesyn står i nær sammenheng med hans vitenskapsfilosofi. Og Taylors forsvar for en hermeneutisk menneskevitenskap står som en viktig utfordring også til utdanningsvitenskapen. Taylor minner om at man i studiet av mennesket må anlegge et perspektiv som tar høyde for at mennesket er et selvfortolkende vesen. Han kritiserer dermed det han kaller en ”naturalistisk” tilnærmingsmåte i i studiet av mennesket, der en søker å modellere naturvitenskapens rendyrkede empiristiske tilnærming. Begrepet identitet står sentralt i Taylors tenkning, og han nærmer seg begrepet både langs en historisk og en ontologisk dimensjon. Taylors identitetsforståelse plasserer ham lett i bås med kommunitaristene i samfunnsteorien. Er det slik at Taylor med sin tanke om uunngåelige horisonter binder mennesket fast til en fastlagt og uforanderlig meningsstruktur, til fellesskap og tradisjoner? Jeg hevder at Taylors posisjon er tvetydig. Han understreker menneskets behov for en sterk eller stødig identitet som henger sammen med fundamentale verdier. Men han fremmer likevel et syn på mennesket som åpent og selvreflekterende, med potensial for genuin selvbestemmelse. Ut fra dette argumenterer jeg for at frihet forstått som autonomi kan knyttes til et begrep om potensial. Dette peker mot menneskets avhengighet av relevante dannelseserfaringer for å utvikle sin frihet og etiske bevissthet. Med sitt fornyende fokus på autentisitetsidealet viser Taylor at frihet og autentisitet er tett sammenvevde begreper, men at ingen av disse peker mot en individuell selvutfoldelse frakoblet essensielle relasjoner til medmennesker, natur og kultur. Autentisitet innebærer en utvikling av en dypt personlig og individuell livsmening, men denne fremkommer bare gjennom å vende seg utover og ”ta inn” verden og medmennesker; gjennom å engasjere seg inderlig i noe utenfor seg selv. Dannelse blir, slik Taylor ser det, dermed uløselig knyttet til en erkjennelse av menneskets relasjonelle væren og forbundethet. Både ved sine ontologiske betraktninger om menneskets væren og handling i verden, gjennom rekonstruksjonen av autentisitetsidealet og med sin vitenskapskritikk gir Taylor verdifulle bidrag til dannelsesteori. Hans tanker om det dialogiske selv og om dannelse gjennom artikulasjon gir viktig forståelse av hva som kan være vesentlige dannelseserfaringer. I dagens dannelsesdebatt har vi en viktig mulighet til å fronte fundamentale verdispørsmål. Det må anlegges perspektiver som bidrar til å gjennomskue verdier i egen samtid, til å se dens underliggende idealer og utsette disse for kritisk analyse. Min anvendelse av Taylors filosofi i denne oppgaven er et bidrag til denne debatten