”Vi vet de er der, men vi ser dem ikke”

Bakgrunnen for denne oppgaven har vært den økende oppmerksomheten man i senere tid har sett med tanke på barn som lever i familier med problematisk rusmiddelbruk. Det er antydet at mellom 90 000 og 230 000 barn i Norge har foreldre med et rusproblem. Målsettingen for denne studien var å finne ut hvordan helsesøstre i barne- og ungdomsskoler arbeider for å fange opp disse barna. Studiens problemstilling var hvordan helsesøster i skolen arbeidet for å identifisere barn i rusfamilier, og hvilke utfordringer de møtte i dette arbeidet. I følge regjeringens folkehelsemelding bør helsesøstre tidlig kunne identifisere barn med vanskelige oppvekstvilkår. Helsepersonelloven § 10a slår fast at helsepersonell skal gi informasjon og nødvendig oppfølging til barn av rusmiddelavhengige. Barn som vokser opp i rusfamilier har økt sjanse for å utvikle atferdsvansker, psykiske problemer og for selv å utvikle et rusproblem i voksen alder. Studien hadde et kvalitativt design, med individuelle intervju av fem helsesøstre i skolehelsetjenesten. Funnene viser at tillitsbygging ble sett på som viktig for å kunne fange opp disse barna. Helsesøstrene fremhevet synliggjøring, kontinuitet, og ”åpen dør” som viktige elementer i dette arbeidet. I tillegg var gyldiggjøring av rusproblematikk viktig for at elevene skulle kunne snakke om problemet. Helsesøstrene møtte flere utfordringer i arbeidet med å identifisere disse barna. Siden rusproblematikk ofte er tabubelagt, ble det i mange tilfeller hemmeliggjort, noe som gjorde barna vanskelige å se. Liten kontortid ved skolene i forhold til ansvarsområdet, lite foreldrekontakt, samt manglende kompetanse på rusproblematikk var andre utfordringer. Økte ressurser og økt kompetanse behøves for å identifisere barna tidligere. Det er et spørsmål om helsesøstre har for stort ansvarsområde

"We know they are there, but we do not see them"

Master's thesis in Health and social sciencesBakgrunnen for denne oppgaven har vært den økende oppmerksomheten man i senere tid har sett med tanke på barn som lever i familier med problematisk rusmiddelbruk. Det er antydet at mellom 90 000 og 230 000 barn i Norge har foreldre med et rusproblem. Målsettingen for denne studien var å finne ut hvordan helsesøstre i barne- og ungdomsskoler arbeider for å fange opp disse barna. Studiens problemstilling var hvordan helsesøster i skolen arbeidet for å identifisere barn i rusfamilier, og hvilke utfordringer de møtte i dette arbeidet. I følge regjeringens folkehelsemelding bør helsesøstre tidlig kunne identifisere barn med vanskelige oppvekstvilkår. Helsepersonelloven § 10a slår fast at helsepersonell skal gi informasjon og nødvendig oppfølging til barn av rusmiddelavhengige. Barn som vokser opp i rusfamilier har økt sjanse for å utvikle atferdsvansker, psykiske problemer og for selv å utvikle et rusproblem i voksen alder. Studien hadde et kvalitativt design, med individuelle intervju av fem helsesøstre i skolehelsetjenesten. Funnene viser at tillitsbygging ble sett på som viktig for å kunne fange opp disse barna. Helsesøstrene fremhevet synliggjøring, kontinuitet, og ”åpen dør” som viktige elementer i dette arbeidet. I tillegg var gyldiggjøring av rusproblematikk viktig for at elevene skulle kunne snakke om problemet. Helsesøstrene møtte flere utfordringer i arbeidet med å identifisere disse barna. Siden rusproblematikk ofte er tabubelagt, ble det i mange tilfeller hemmeliggjort, noe som gjorde barna vanskelige å se. Liten kontortid ved skolene i forhold til ansvarsområdet, lite foreldrekontakt, samt manglende kompetanse på rusproblematikk var andre utfordringer. Økte ressurser og økt kompetanse behøves for å identifisere barna tidligere. Det er et spørsmål om helsesøstre har for stort ansvarsområde