Avfallsregnskap for Norge : Metoder og resultater for plast

Avfallsregnskapet for plast er et av flere delregnskaper som inngår i Statistisk sentralbyrås utvikling av et nasjonalt avfallsregnskap for Norge. Det er tidligere utarbeidet delregnskaper for papir og glass (Skogesal 1997), våtorganisk avfall (Skullerud 1998), metaller (Skullerud 2000) og tre (Statistisk sentralbyrå 2000a). Det planlegges videre å utarbeide regnskaper for betong, asfalt, tegl og tekstiler i løpet av 2000. Bakgrunnen for utviklingen av avfallsregnskapet er et behov for å fremskaffe en helhetlig oversikt over de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet. Avfallsregnskapet bygges opp som en materialbalanse mellom avfallsmengdene som hvert år oppstår som følge av at produkter tas ut av bruk, og mengdene som hvert år blir disponert/behandlet i det offisielle avfallssystemet. De genererte avfallsmengdene presenteres videre på bakgrunn av tre ulike kjennetegn; opprinnelse, produkttype og behandlingsmåte

Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpsektoren

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til økonomi i kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra kommunale kloakkrenseanlegg i 2000. Den gir en oversikt over beregnede kostnader, investeringer og gebyrer i avløpsektoren med hovedvekt på 2000. Tall fra tidligere år er også med for om mulig å avdekke trender. I tillegg oppsummerer den de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen fra renseanlegg og separate avløpsanlegg, renseeffekt, antall avløpsanlegg, hydraulisk kapasitet, tilknytningsgrad, slamdisponering og innhold av tungmetaller i slam. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1990 samlet inn fysiske data for avløpsektoren i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). I 1998 ble dataene for første gang samlet inn ved hjelp av det nye elektroniske rapporteringssystemet SESAM, som avløste forgjengeren SSB-AVLØP. Fra og med rapporteringsåret 1993 ble SSBAVLØP utvidet til også å omfatte økonomisk informasjon om avløpsektoren, og denne informasjonen er også videreført i SESAM. I 2001 ble så ennå et nytt rapporteringssystem tatt i bruk. Halvparten av landets kommuner rapporterte økonomidata om kommunalt avløp gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Fra og med neste år vil hele rapporteringen på kommunalt avløp (både økonomi- og fysiske data) gå gjennom KOSTRA

Waste generation in the service industry sector in Norway 1999 : Results and methodology based on exploitation of waste data from a private recycling company

Avfallsmengder fra tjenesteytende næringer (NACE G-Q) har lenge vært et svakt ledd i SSBs avfallsstatistikk. Dette er problematisk siden det dreier seg om betydelige avfallsmengder som kommer fra det offentlige og store deler av det private næringslivet. Oversikt på dette feltet har inntil nå vært en av de vesentligste manglene i SSBs avfallsregnskap. I tillegg er vår nåværende kunnskap om avfall i de tjenesteytende næringene ikke tilstrekkelig til å oppfylle de nye kravene som forventes å komme i EUs forordning for avfallsstatistikk. På grunnlag av dette ble det i 1999 startet et prosjekt for å bedre kunnskapen om avfallsmengder fra tjenesteytende sektor. Den endelige målsetningen med prosjektet var å kartlegge hvor mye avfall av ulike materialer som hvert år blir generert i de tjenesteytende næringene, og hvordan dette avfallet blir behandlet/disponert. Metoden som ble valgt, var å skaffe et datagrunnlag fra et egnet avfallsbehandlingsfirma og benytte det som grunnlag for oppblåsing til landstall sammen med tilhørende bedriftsspesifikke tall for økonomisk aktivitet og/eller sysselsetting

Resultatkontroll jordbruk 2001 : Jordbruk og miljø

Rapporten omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, pluss ein del anna miljørelatert informasjon. Hovudvekt blir lagt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal, men i tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel, økologisk jordbruk, utslepp av klimagassar og ammoniakk, omdisponering av jordbruksareal, kulturlandskap og innsamling av landbruksplast. Det geografiske dekningsområdet er heile landet, men med ei spesiell vekt på sårbare område for fosfor (områda som drenerer til Nordsjøen) og nitrogen (områda som drenerer til Indre Oslofjord og strekninga Hvaler - Singlefjorden) i enkelte kapitte

Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpsektoren. 2001

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til økonomien i kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra kommunale kloakkrenseanlegg i 2001. Den gir en oversikt over beregnede kostnader, investeringer og gebyrinntekter i avløpsektoren med hovedvekt på 2001. Tall fra tidligere år er også med for om mulig å avdekke trender. I tillegg oppsummerer den de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen fra renseanlegg, renseeffekt, antall avløpsanlegg, hydraulisk kapasitet, tilknytningsgrad, slamdisponering og innhold av tungmetaller i slam. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1990 samlet inn fysiske data for avløpsektoren i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). Fra og med rapporteringsåret 1993 ble statistikken utvidet til også å omfatte økonomisk informasjon om avløpsektoren. I 1998 ble dataene for første gang samlet inn ved hjelp av det elektroniske rapporteringssystemet SESAM, som avløste forgjengeren SSB-AVLØP. I 2002 ble et nytt elektronisk rapporteringssystem tatt i bruk av alle landets kommuner. Alle 2001-data er for første gang rapportert via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)

Resultatkontroll jordbruk 2002 : Jordbruk og miljø

Rapporten omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, med hovudvekt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal. I tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel, tilførsel av næringsstoff til kystfarvatna, utslepp av klimagassar og ammoniakk, innsamling av avfall, økologisk jordbruk, omdisponering av jordbruksareal og endringar i kulturlandskapet. Det geografiske dekningsområdet er heile landet, men enkelte kapittel har spesiell fokus på sårbare område for fosfor (områda som drenerer til Nordsjøen) og nitrogen (områda som drenerer til Indre Oslofjord og strekninga Hvaler - Singlefjorden)

Avfallsregnskap for Norge : Metoder og resultater for plast

Avfallsregnskapet for plast er et av flere delregnskaper som inngår i Statistisk sentralbyrås utvikling av et nasjonalt avfallsregnskap for Norge. Det er tidligere utarbeidet delregnskaper for papir og glass (Skogesal 1997), våtorganisk avfall (Skullerud 1998), metaller (Skullerud 2000) og tre (Statistisk sentralbyrå 2000a). Det planlegges videre å utarbeide regnskaper for betong, asfalt, tegl og tekstiler i løpet av 2000. Bakgrunnen for utviklingen av avfallsregnskapet er et behov for å fremskaffe en helhetlig oversikt over de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet. Avfallsregnskapet bygges opp som en materialbalanse mellom avfallsmengdene som hvert år oppstår som følge av at produkter tas ut av bruk, og mengdene som hvert år blir disponert/behandlet i det offisielle avfallssystemet. De genererte avfallsmengdene presenteres videre på bakgrunn av tre ulike kjennetegn; opprinnelse, produkttype og behandlingsmåte

Waste generation in the service industry sector in Norway 1999 : Results and methodology based on exploitation of waste data from a private recycling company

Avfallsmengder fra tjenesteytende næringer (NACE G-Q) har lenge vært et svakt ledd i SSBs avfallsstatistikk. Dette er problematisk siden det dreier seg om betydelige avfallsmengder som kommer fra det offentlige og store deler av det private næringslivet. Oversikt på dette feltet har inntil nå vært en av de vesentligste manglene i SSBs avfallsregnskap. I tillegg er vår nåværende kunnskap om avfall i de tjenesteytende næringene ikke tilstrekkelig til å oppfylle de nye kravene som forventes å komme i EUs forordning for avfallsstatistikk. På grunnlag av dette ble det i 1999 startet et prosjekt for å bedre kunnskapen om avfallsmengder fra tjenesteytende sektor. Den endelige målsetningen med prosjektet var å kartlegge hvor mye avfall av ulike materialer som hvert år blir generert i de tjenesteytende næringene, og hvordan dette avfallet blir behandlet/disponert. Metoden som ble valgt, var å skaffe et datagrunnlag fra et egnet avfallsbehandlingsfirma og benytte det som grunnlag for oppblåsing til landstall sammen med tilhørende bedriftsspesifikke tall for økonomisk aktivitet og/eller sysselsetting

Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpsektoren

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til økonomi i kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra kommunale kloakkrenseanlegg i 2000. Den gir en oversikt over beregnede kostnader, investeringer og gebyrer i avløpsektoren med hovedvekt på 2000. Tall fra tidligere år er også med for om mulig å avdekke trender. I tillegg oppsummerer den de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen fra renseanlegg og separate avløpsanlegg, renseeffekt, antall avløpsanlegg, hydraulisk kapasitet, tilknytningsgrad, slamdisponering og innhold av tungmetaller i slam. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1990 samlet inn fysiske data for avløpsektoren i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT). I 1998 ble dataene for første gang samlet inn ved hjelp av det nye elektroniske rapporteringssystemet SESAM, som avløste forgjengeren SSB-AVLØP. Fra og med rapporteringsåret 1993 ble SSBAVLØP utvidet til også å omfatte økonomisk informasjon om avløpsektoren, og denne informasjonen er også videreført i SESAM. I 2001 ble så ennå et nytt rapporteringssystem tatt i bruk. Halvparten av landets kommuner rapporterte økonomidata om kommunalt avløp gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Fra og med neste år vil hele rapporteringen på kommunalt avløp (både økonomi- og fysiske data) gå gjennom KOSTRA

Resultatkontroll jordbruk 2001 : Jordbruk og miljø

Rapporten omhandlar status og utvikling for gjennomføring av ulike miljøtiltak innan jordbruket, pluss ein del anna miljørelatert informasjon. Hovudvekt blir lagt på tiltak mot avrenning og tap av næringsstoff frå jordbruksareal, men i tillegg tek rapporten for seg mellom anna bruk av plantevernmiddel, økologisk jordbruk, utslepp av klimagassar og ammoniakk, omdisponering av jordbruksareal, kulturlandskap og innsamling av landbruksplast. Det geografiske dekningsområdet er heile landet, men med ei spesiell vekt på sårbare område for fosfor (områda som drenerer til Nordsjøen) og nitrogen (områda som drenerer til Indre Oslofjord og strekninga Hvaler - Singlefjorden) i enkelte kapitte