Vurdering av renseanlegg i Oslo- og Drammensfjorden Delrapport 1: Modellering av Oslofjorden

Prosjektleder: André StaalstrømRenseanleggene i Oslofjorden har i dag en betydelig positiv effekt på hele fjorden minst helt ut til Bastø. I Indre Oslofjord hadde det vært fra 2-4 ganger så høye konsentrasjoner av både nitrat og fosfat på sommeren uten renseanleggene. VEAS alene påvirker fjorden positivt, og det ville for eksempel vært 12 % eller mer planteplankton i Breiangen, hvis VEAS ikke hadde vært i drift. Ved overføring av avløpsvannet fra de fire største renseanleggene i Drammensfjorden til VEAS, så vil dette kunne gi en økning på rundt 10 % av nitrogen i overflatelaget på sommeren i Indre Oslofjord. Ut ifra en helhetlig vurdering av både forholdene i hele Oslofjorden, anbefales det å samle renseanleggene i Drammensfjorden til et sentralt renseanlegg med nitrogenfjerning og utslipp på 90 m dyp. Oksygenforholdene ville da bli svært mye bedre i Drammensfjorden, helt ned til det dypet hvor avløpsvannet slippes ut. Hvis det innføres nitrogenrensing så vil dette ha størst positiv effekt på vannkvaliteten områdene Drøbaksundet, Breiangen og Bastøbassenget, med reduksjon i mengden planteplankton i overflatelaget på minst 2-4 %.Fagrådet for avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Vurdering av renseanlegg i Oslo- og Drammensfjorden Delrapport 1: Modellering av Drammensfjorden

Prosjektleder André StaalstrømRenseanleggene i Drammensfjorden har i dag en betydelig positiv effekt på fjorden. Uten renseanleggene ville konsentrasjon i overflatelaget av nitrat vært 4,5 % høyere og fosfat 10,3 % høyere. Hvis avløpsvannet fra de fire største renseanleggene i Drammensfjorden overføres til VEAS, så vil dette ha merkbare negative konsekvenser for miljøforholdene i Indre Oslofjord. Ut ifra en helhetlig vurdering av både forholdene i overflatelaget og bunnforhold, og ved å betrakte forholdene i både Drammensfjorden og Indre Oslofjord under ett, er den beste løsningen å samle renseanleggene i Drammensfjorden til et sentralt renseanlegg med nitrogenfjerning og utslipp på 90 m dyp. Oksygenforholdene ville da bli svært mye bedre, helt ned til det dypet hvor avløpsvannet slippes ut.Asker kommunepublishedVersio

Vurdering av utslippspunkt for nytt renseanlegg i Drammensfjorden

Prosjektleder: André StaalstrømDet planlegges å bygge et nytt sentralt renseanlegg i Drammen, og i denne rapporten har virkningen av utslippsdyp fra 30 til 90 m blitt vurdert. På grunn av økt vertikal blanding så vil oksygenforholdene i vannmassene bli bedre. Virkningen er best om utslippet slippes ut på 90 m dyp, men dette vil kreve at det bygges en 1,7-km lang avløpsledning. Det vil også være god effekt på oksygenforholdene om utslippet legges på 70-80 m som vil krev en betydelig kortere avløpsledning. Effekten av økte oksygenkonsentrasjoner over bunn vil virke positivt inn på miljøgifter i sedimentene ved at organiske stoffer brytes ned raskere og tungmetaller vil sedimentere raskere.Drammen, Asker og Lier kommunepublishedVersio

Areal dekket av flytebrygger og utfyllinger i Indre Oslofjord

Prosjektleder: André StaalstrømSiden 50-tallet har litt over to kvadratkilometer (2,04 km²) med gruntvannsareal gått tapt til flytende og faste brygger og utfyllinger. Det totale bunnarealet i Oslofjorden innenfor Filtvedt som er grunnere enn 10 m utgjør 26,75 km², som betyr at ca. 7- 8 % av gruntvannsområdene har blitt ødelagt eller sterkt modifisert siden 50-tallet. I vannforekomsten Bærumsbassenget er over 10 % av gruntvannsarealet gått tapt. Det anbefales at det så raskt som mulig settes en stopp for ytterligere tap av bunnarealer grunnere enn 10 m i Oslofjorden innenfor Filtvedt. Det anbefales at gruntvannsarealet som til nå ikke er gått tapt i Oslofjorden må vernes.MiljødirektoratetpublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023. Undersøkelser i de frie vannmassene i 2022. Fagrapport

Prosjektleder: Anette EngesmoDet ble gjennomført vannmasseundersøkelser ved 17 stasjoner i 2022, der det ble målt fysiske (temperatur, salinitet, siktdyp) kjemiske (nitrat + nitritt, ammonium, fosfat, silikat, total nitrogen, total fosfor, oksygen og DOC) og biologiske parametere (klorofyll-a, kvalitative- og kvantitative analyser av planteplankton). De sentrale delene av fjorden har god vannutskiftning og der ble det målt lave nivåer av næringssalter. Situasjonen var annerledes på stasjonene inne i Drammensfjorden, Hvaler og Frierfjorden, der dårlig vannutskiftning og høy eutrofieringsgrad ofte fører til dårlige oksygenforhold. Det ble målt høye verdier av biotilgjengelig nitrogen i disse områdene. Det var dypvannsfornyelse i Frierfjorden i løpet av sommeren. Våroppblomstringen av planteplankton ble ikke detektert i 2022.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio

Forhold for overlevelse av Gyrodactylus salaris i Oslofjorden

Prosjektleder: André StaalstrømI denne rapporten har modellkjøringer med FjordOs-modellen blitt kalibrert mot målinger av saltholdighet i overflatelaget i Oslofjorden. Disse modellresultatene er brukt for å vurdere muligheten for at vandrende laks kan overføre parasitten Gyrodactylus salaris fra elv til elv via sjøen. Det er en mulighet for G.salaris kan overføres fra Drammenselva til Aulivassdraget, selv om sannsynligheten for at dette skjer er liten. I en ekstrem flomsituasjon i fjordsystemet slik som den i juni 1995, vil det være stor sannsynlighet for at parasitter ville overleve på fisk hvis de hadde vandret mellom Glomma og Aulivassdraget, eller motsatt.Vestfold og Telemark fylkeskommunepublishedVersio

PENERAPAN PENDEKATAN PROBLEM BASED LEARNING (PBL)UNTUK MENINGKATKAN KEMAMPUAN OPERASI HITUNG PECAHAN KELAS IV SD

Penelitian ini dilatarbelakangi oleh rendahnya kemampuan siswa kelas IV di SDN Sarijadi Kota Bandung dalam melakukan operasi hitung pecahan. Hal ini terbukti dari banyaknya nilai siswa yang masih dibawah KKM karena kurangnya pemahaman siswa terhadap pembelajaran pecahan. Pendekatan pembelajaran yang dilakukan berpusat pada guru, tidak menggunakan media, dan menggunakan metode konvensional. Tujuan dari penelitian ini adalah untuk mengetahui pelaksanaan pembelajaran PBL pada materi operasi hitung pecahan serta untuk meningkatkan kemampuan siswa kelas IV pada operasi hitung pecahan. Untuk mencapai tujuan tersebut, peneliti merancang penelitian tindakan kelas yang dilaksanakan selama tiga siklus dimana setiap siklusnya memiliki tahap perencanaan, pelaksanaan, observasi, dan refleksi. Subjek penelitian terdiri dari 18 siswa kelas IV di SDN Sarijadi Kota Bandung. Pengumpulan data diperoleh melalui observasi, catatan lapangan, unjuk kerja siswa, dan tes individu. Pada hasil penelitian siklus I, skor rata-rata yang diperoleh siswa dalam satu kelas adalah 67 dengan persentase ketuntasan sebanyak 55,56%. Pada siklus II skor rata-rata siswa mengalami peningkatan menjadi 79,94 dengan persentase ketuntasan 72,22%. Pada siklus III skor rata-rata siswa meningkat menjadi 88,08 dengan persentase ketuntasan 83,33%. Dapat disimpulkan bahwa pendekatan PBL dapat meningkatkan kemampuan siswa kelas IV SDN Sarijadi Kota Bandung pada operasi hitung pecahan. Beberapa hal yang harus diperhatikan guru dalam menggunakan pendekatan PBL yaitu: 1) Guru harus membimbing siswa dalam menyelesaikan masalah melalui tahapan-tahapan yang mudah dipahami siswa; 2) Guru memberikan peluang jawaban beragam kepada siswa; 3) pengelolaan kelas harus direncanakan dengan matang mengingat banyak kegiatan dan tahapan selama menggunakan PBL. This research is motivated by the low ability of fourth grade students at SDN Sarijadi, Bandung in performing fractional calculate operations. It is evident from the number of students who are still below the value of KKM grade due to a lack of understanding of student’s learning fractions. Learning approach that undertaken is teacher-centered, teacher do not use the media, and using conventional methods. The purpose of this study was to discover the implementation of PBL learning in material fractional calculate operations as well as to increase the ability of fourth grade students in fraction arithmetic operations. To achieve these goals, the researchers designed a classroom action research conducted during three cycles where in each cycle has a stage of planning, acting, observing, and reflecting. The subjects consisted of 18 students of the fourth grade in SDN Sarijadi of Bandung city. Data accumulation obtained through observation, field notes, student performance, and individual test. At the first cycle of research result, the average scores obtained by students in the class is 67 with the percentage of completeness as much as 55,56%. At the second cycle, students’ average score increased into 79,94 with the percentage of 72,22% completeness. At the third cycle, students’ average score increased to 88,08 with the percentage of 83,33% completeness. It can be concluded that PBL approach can increase the ability of fourth grade students of SDN Sarijadi Bandung on fractional calculate operations. Several things to be aware of teacher in using PBL approach, namely: 1) Teacher should guide students in solving problems through stages that are easy to understand by students; 2) Teacher provide opportunities to students variation answer; 3) Classroom management must be planned carefully considering of many activities and stages when using PBL

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2022

Prosjektleder: Anette EngesmoJordbruk var største enkeltkilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2021. Avløpsrenseanlegg bidro med ca. 19% av fosfortilførselen og 24% av nitrogentilførselen. Glomma har klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble gjennomført vannmasseovervåkning ved 17 stasjoner. Fire stasjoner i fjorden får god tilstand for vannmassene, mens 13 får moderat tilstand. Hovedsakelig dårlige oksygenforhold og høye verdier av næringssalter som trekker ned tilstanden. Løst organisk stoff forklarer mer av variabiliteten i siktdypet enn klorofyll-ɑ, men med store forskjeller mellom stasjoner. Året sett under ett var varmt og tørt og det var historisk lav vannføring elvene, noe som førte til unormalt høy saltholdighet i fjordarmene, spesielt gjaldt dette Drammenselva og Drammensfjorden.Fagrådet for Ytre OslofjordpublishedVersio

Resipientundersøkelse for Porsgrunn og Bamble kommune i 2022 i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann

Prosjektleder: Hilde Cecilie TrannumDet er utført en resipientundersøkelse i Frierfjorden, Eidangerfjorden og Langesundsfjorden i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann. Målet var å dokumentere dagens økologiske tilstand og grad av påvirkning fra utslippene. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet planteplankton, næringssalter, siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger, bløtbunnsfauna og miljøgifter, med ulike parametere i de ulike fjordene. Overvåkingen kommer i tillegg til øvrig overvåking i Grenlandsfjordene. Basert på denne overvåkingen, fikk vannforekomst Frierfjorden «moderat» økologisk tilstand, Eidangerfjorden «god» økologisk tilstand og Langesyndsfjorden «moderat» økologisk tilstand. Kjemisk tilstand var «ikke god» i Frierfjorden; den eneste av vannforekomstene som også ble undersøkt for miljøgifter.Porsgrunn og Bamble kommunepublishedVersio

Tiltaksrettet overvåking av Glomfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Yara Norge AS Glomfjord

Prosjektleder: Camilla With FagerliNIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Glomfjorden for Yara Norge AS Glomfjord. Planteplankton, næringssalter og siktdyp ble undersøkt ved syv hydrografistasjoner. Betydelige algeoppblomstringer fant sted gjennom vår- og sommerperioden ved stasjonene nærmest industriutslippene fra Yara Glomfjord og MOWI og basert på konsentrasjon av klorofyll a viste stasjonenene nærmest utslippene «moderat» eller «dårlig» tilstand, mens tilstanden var «god» ved de to ytterste hydrografistasjonene med størst avstand til utslipp. For kvalitetselementet makroalger, er tilstanden «dårlig» til «moderat» for fem av åtte undersøkte stasjoner. Isskuring kan ha bidratt til lavere artsmangfold på stasjonene mens forhøyet andel med grønnalger ble registrert ved stasjoner nært utslippene kobles til høye næringsalttilførsler. Måleverdiene for nivåer av de radioaktive elementene U-nat, Th-nat og K-40 i sediment, blåskjell og sjøvann befinner seg innenfor det normale.Yara Norge ASpublishedVersio