Country differences in numeracy skills: how do they vary by job characteristics and education levels?

To what extent do favourable job characteristics contribute to the variation in numeracy skills between countries? Based on theory of maintenance and further development of pre-existing skills, this is explored by applying data on numeracy skills among employed persons in seven European countries participating in the Survey of Adult Skills (PIAAC). Regression analyses are used to examine the extent to which numeracy skills vary with job characteristics and education levels across the seven countries, when controlling for industrial sector, work hours, demographic variables (gender, age, Western and Non-Western immigrant background), cultural capital (books at home and parental education level). The findings indicate that job characteristics and the individuals’ educational level have large and equal statistical impact on the total skills variation in the seven countries. However, regarding the country- differences, variations in education level play a lesser role than job characteristics.publishedVersio

”Likestilling er jo ikke lenger det helt store...” Likestillingsarbeid i skolen 2009 – 2010

Prosjektet er en kartlegging av status for likestilling i grunnopplæringen, og i dette ligger både den vekt som legges på likestilling, og det arbeidet som utføres i skolesektoren med henblikk på å øke likestillingen. Rapporten er basert på spørsmål om likestilling mellom kjønn som gikk inn i en av de elektroniske spørringer til grunnskoler, videregående skoler, fylker og kommuner som NIFU STEP utfører på oppdrag for Utdanningsdirektoratet to ganger i året. Rapporten presenterer svar på spørsmålene som omhandler likestilling i denne spørringen, samt kvalitative intervjuer ved fire skoler

Handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen - hvor tjenlig er den som politisk instrument?

Dette notatet inngår som et ledd i et større følgeforskningsprosjekt om entreprenørskap i utdanningen (EiU), som gjennomføres i samarbeid mellom NIFU og Østlandsforskning. Formålet med dette arbeidsnotatet er å sammenstille resultater av de ulike delprosjektene som er gjennomført så langt, og å drøfte handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen i lys av disse resultatene

De første årene av karrieren: Forskjeller og likheter mellom minoritet og majoritet med høyere utdanning

Denne rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd under programmet Sysselsetting og arbeidsmarked. Prosjektet heter ’Arbeidsmarkedstilpasning de første tre årene etter eksamen fra høgskole/ universitet blant innvandrere i Norge’. Hovedfokus er å sammenlikne avkastning av utdanning blant innvandrere og majoritetsbefolkning, ved å se på situasjonen både like etter eksamen og i løpet av de første tre–fire årene etter eksamen. Avkastning av utdanning er først og fremst blitt undersøkt ved å se på arbeidsmarkedssituasjonen, om kandidaten for eksempel er arbeidsledig, sysselsatt eller i videreutdanning. Risiko for arbeidsledighet er et særlig sentralt spørsmål. Andre sider ved arbeidssituasjonen som lønnsforhold, å ha fast eller midlertidig arbeid, eventuelt arbeide ufrivillig deltid eller det å ha et arbeid en er overkvalifisert for, er også spørsmål som tas opp. Det har vært benyttet flere ulike datakilder og datasett til prosjektet; datasett som det har tatt tid å få etablert og samlet inn. Slik har det også vært mulig å benytte data fra NIFUs siste kandidatundersøkelser som en utfyllende og viktig del av prosjektet. Siden norske undersøkelser som gjelder innvandrere ofte har lavt tallgrunnlag, noe som også er tilfelle i denne rapporten, har det vært viktig å kunne belyse problemstillingene ved hjelp av flere datasett for å gi sikrere grunnlag for slutningene

Yrkesfag eller allmennfag? Om stabilitet og endring i de unges valg, og bakgrunnen for utdanningsvalg

Denne rapporten har to hovedformål. Rapporten er første delrapport i en videreføring av evalueringen av Reform 94, på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I et av prosjektene i denne videreføringen skal vi sammenlikne opplæringsløp og valg av studieretninger og kurs blant elever som starter i videregående opplæring fem - seks år etter reformen ble innført, med opplæringsløpet til de to første reformkullene. Det sistnevnte er dokumentert i tidligere rapporter fra NIFU. Denne rapporten er første skritt i en sammenlikning mellom disse kullene når det gjelder valg av studieretninger og opplæringsløp. Grunnkurskullene som starter 1999 og 2000 skal følges flere år framover. Foreløpig kan vi se på hva slags studieretninger 1999-kullet startet på, og sammenlikne dette med valgene som tidligere kull har gjort. Det andre hovedformålet med rapporten er å gi svar på noen av de mest vanlige spørsmålene NIFU har fått etter at arbeidet med evalueringen av Reform 94 ble avsluttet. Det gjelder slike spørsmål: Er det en tendens til at ungdom i stadig mindre grad velger yrkesfag? Er det endringer i gutters og jenters valg – eller velger de fortsatt like kjønnstradisjonelt? Hva er de viktigste bakgrunnsfaktorene for de unges valg av utdanning og yrke? Vi ser behov for å gi en samlet, men enkel oversikt over en del resultater som er framkommet gjennom NIFUs arbeid med reformevalueringen og som ikke har vært publisert tidligere, som bidrag til svar på slike spørsmål

Entreprenørskapstilbud i høyere utdanning

Fra det flerårige prosjektet “Følgeforskning om entreprenørskap i utdanningen” er det tidligere publisert sju delrapporter. Det er også publisert et arbeidsnotat i 2013 som sammenstilte resultater i de ulike delprosjektene som var gjennomført så langt, og som drøftet resultatene i lys av Handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen. En av de første delrapportene omhandlet en kartlegging av entreprenørskapstilbud i høyere utdanning for studieåret 2010–2011. Denne rapporten gir en oppdatering av denne kartleggingen. Den dekker situasjonen høsten 2013, og omfatter således studietilbud for studieåret 2013–2014

Karriere, skifte av jobb og flytting - En analyse av skifte av arbeidskommune blant høgskoleutdannede i manns- og kvinneyrker

mobilitet blant personer med høyere utdanning, og særlig slik mobilitet som medfører skifte av arbeidskommune. Eksempler på spørsmål som rapporten tar opp er: Hvor stor betydning har ulike livsfaser for flytting og arbeidsmarkedsmobilitet? Er det bare karrieren som betyr noe for mobiliteten, eller betyr andre faktorer - som tilknytning til hjemstedet - like mye? Lar en være å skifte jobb eller å flytte når en har fått en lederstilling, eller er den et springbrett som stimulerer til økt mobilitet? Hvor mye betyr barna - for om en flytter - eller for hvor en flytter? Fører undersysselsetting til skifte av arbeidskommune? Flytter kvinner som arbeider deltid mindre enn andre, og eventuelt hvorfor? Rapporten er den andre fra et prosjekt om flyttemønsteret blant sykepleiere, lærere, ingeniører, distriktshøgskolekandidater i økonomisk-administrative fag og førskolelærere i løpet av ti lr etter høgskoleeksamen

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

No Abstrac