Towards an institutional PLE

PLEs in their broader sense (the ad-hoc, serendipitous and potentially chaotic set of tools that learners bring to their learning) are increasingly important for learners in the context of formal study. In this paper we outline the approach that we are taking at the University of Southampton in redesigning our teaching and learning infrastructure into an Institutional PLE. We do not see this term as an oxymoron. We define an Institutional PLE as an environment that provides a personalised interface to University data and services and at the same time exposes that data and services to a student’s personal tools. Our goal is to provide a digital platform that can cope with an evolving learning and teaching environment, as well as support the social and community aspects of the institution

Effectiveness of the International Child Development Programme: Results from a randomized controlled trial

This study aimed to evaluate the effectiveness of the International Child Development Programme (ICDP), a group-based parenting programme used internationally and implemented nationally in Norway. We used a cluster randomized controlled trial in which 81 groups were randomly assigned to either the intervention or waitlist control condition after the baseline data collection. A total of 590 parents completed at least one of three questionnaires (administrated before and after ICDP and 4 months after completing the intervention). Primary outcomes included parental self-efficacy, parental emotion sensitivity and positive involvement with their child. Secondary outcomes included parents' perceptions of their relationship with the child, child-rearing conflicts and the child's psychosocial health. We found significant effects favouring the intervention arm following the intervention and at follow-up on two primary outcomes (parental self-efficacy and emotion sensitivity). For the secondary outcomes, we found a significant reduction in child-rearing conflict at the 4-month follow-up, increased closeness to the child, reduced child internalizing difficulties and increased prosocial behaviour immediately following the intervention. However, ICDP seems to have limited effects on parent-reported changes in children. We conclude that ICDP as a universal preventive programme offered to parents in groups can be effective in strengthening parental self-efficacy and improving parental emotion sensitivity.publishedVersio

Six versus 2 weeks treatment with doxycycline in European Lyme neuroborreliosis: a multicentre, noninferiority, double-blinded, randomised and placebocontrolled trial

Background There is limited evidence regarding optimal duration of antibiotic treatment in neuroborreliosis. We aimed to compare efficacy and safety of oral doxycycline for 2 and 6 weeks in European Lyme neuroborreliosis (LNB). Methods The trial had a randomised, double-blinded, placebo-controlled, non-inferiority design. Patients with LNB were recruited from eight Norwegian hospitals and randomised to doxycycline 200 mg once daily for 2 weeks, followed by 4 weeks of placebo, or doxycycline 200 mg once daily for 6 weeks. The primary endpoint was clinical improvement as measured by difference in a Composite Clinical Score (0–64 points) from baseline to 6 months. The non-inferiority margin was predetermined to 0.5 points. Results One hundred and twenty-one patients were included. Fifty-two treated for 2 weeks and 53 for 6 weeks were included in the intention-to-treat analyses, and 52 and 51 in per-protocol analysis. Mean difference in clinical improvement between the groups was 0.06, 95% CI −1.2 to 1.2, p=0.99 in the intention-to-treat population, and −0.4, 95% CI −1.4 to 0.7, p=0.51 in the per-protocol population and non-inferiority could not be established. There were no treatment failures and no serious adverse events. The groups did not differ in secondary outcomes including clinical scores at 10 weeks and 12 months, cerebrospinal fluid data and patient-reported outcome measures. Patients receiving 6 weeks doxycycline reported slightly more side effects in week 5. Conclusion Our results strongly indicate that there are no benefits of doxycycline treatment beyond 2 weeks in European LNB.publishedVersio

Comparative Genomic Analysis of Pathogenic and Probiotic Enterococcus faecalis Isolates, and Their Transcriptional Responses to Growth in Human Urine

Urinary tract infection (UTI) is the most common infection caused by enterococci, and Enterococcus faecalis accounts for the majority of enterococcal infections. Although a number of virulence related traits have been established, no comprehensive genomic or transcriptomic studies have been conducted to investigate how to distinguish pathogenic from non-pathogenic E. faecalis in their ability to cause UTI. In order to identify potential genetic traits or gene regulatory features that distinguish pathogenic from non-pathogenic E. faecalis with respect to UTI, we have performed comparative genomic analysis, and investigated growth capacity and transcriptome profiling in human urine in vitro. Six strains of different origins were cultivated and all grew readily in human urine. The three strains chosen for transcriptional analysis showed an overall similar response with respect to energy and nitrogen metabolism, stress mechanism, cell envelope modifications, and trace metal acquisition. Our results suggest that citrate and aspartate are significant for growth of E. faecalis in human urine, and manganese appear to be a limiting factor. The majority of virulence factors were either not differentially regulated or down-regulated. Notably, a significant up-regulation of genes involved in biofilm formation was observed. Strains from different origins have similar capacity to grow in human urine. The overall similar transcriptional responses between the two pathogenic and the probiotic strain suggest that the pathogenic potential of a certain E. faecalis strain may to a great extent be determined by presence of fitness and virulence factors, rather than the level of expression of such traits

The Transcriptome of the Nosocomial Pathogen Enterococcus faecalis V583 Reveals Adaptive Responses to Growth in Blood

gains access to the bloodstream and establishes a persistent infection is not well understood.. infections

OPPFØLGING OG BEHANDLING AV PASIENTER MED MS VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS

Bakgrunn: Tall fra Reseptregisteret har vist lav bruk av immunmodulerende behandling ved multippel sklerose (MS) i Oslo. Målet med denne studien er å undersøke om Ullevål Universitetssykehus gir adekvat oppfølging og behandling til pasienter med MS. Metode: Journalene til alle som fikk diagnostisert MS i perioden 1998 2002 ble gjennomgått med tanke på oppfølging og bruk av immunmodulerende behandling fram til juni 2007. Resultater. 193 personer fikk diagnostisert MS etter Poser-kriteriene. Pr. juni 2007 hadde 68% av disse relapsing remitting, 14% sekundær progressiv og 18% primær progressiv MS. Totalt 47 pasienter (26%) startet immunmodulerende behandling. Av disse fikk 29 (61%) glatiramer acetat, 16 (34%) betainterferon-1a subkutant, en (2%) betainterferon-1a intramuskulært, syv (15%) betainterferon-1b, tre (6%) natalizumab, to (4%) mitoxantrone, og (4%) deltok i utprøving av teriflunomid. Behandlingen ble startet innen ett år etter diagnosetidspunktet hos 25 (53%), mellom to og fire år hos 12 (26%), og mellom fem og syv år hos 9 (19%). 8 pasienter (17%) hadde hatt ett, 24 (51%) to eller tre, og 12 (26%) flere enn fire schub før behandlingen ble startet. 18 (75%) av de som fikk betainterferon og 10 (34%) av de som fikk glatiramer acetat avsluttet behandlingen, oftest på grunn av bivirkninger. Av pasientene som ikke startet immunmodulerende behandling hadde 22 (22%) ingen, 58 (57%) ett, og 21 (21%) to eller flere registrerte schub de to første årene etter diagnosetidspunktet. Totalt hadde 28 (28%) pasienter to eller flere schub i løpet av en toårsperiode uten at det ble startet immunmodulerende behandling. 107 pasienter (59%) ble fulgt regelmessig ved avdelingen hele studieperioden. 13 (7%) ble etter eget ønske ikke kalt inn regelmessig, 21 (12%) hadde flyttet og 16 (9%) falt ut av oppfølgingen. Konklusjon. De fleste som fikk påvist MS i perioden 1998-2002 benyttet tilbud om regelmessig oppfølging ved avdelingen. Gjeldende retningslinjer for behandling ble oftest fulgt, selv om det forekom enkelte avvik. Flere pasienter startet immunmodulerende behandling enn det som tidligere er utledet fra Reseptregisteret. Forskjellen kan skyldes at vi har registrert bruk av immunmodulerende behandling gjennom flere år, og at en stor andel av de behandlede pasientene avbrøt denne

Les programmes d'ajustement structurel (PAS) au Bénin : impact positif ou négatif? : une étude de cas sur les vendeuses pauvres du secteur informel à Cotonou

Oppgavens utgangspunkt er den store og mangesidige debatten om de sosiale virkningene av Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) Structural adjustment programmes (SAP) – strukturtilpasning – i utviklingsland. Geografisk retter studiet seg mot det vestafrikanske landet Benin og dets største by, Cotonou, hvor jeg utførte et feltarbeid sommeren 2001. Oppgaven forsøker å svare på spørsmålet: ”Hvordan har SAP i Benin virket inn på levekårene til fattige husholdninger?” Tidsmessig er studiet er avgrenset til perioden 1989-2001. Siden begynnelsen av 80-årene har SAP, som er inspirert av nyliberal økonomisk teori, vært Bretton Woods-institusjonene (BWI) medisin mot den omfattende økonomiske krisen i Afrika. Denne reformpakken har endret seg fra å være rent økonomiske til å innlemme politiske krav om styrking av demokrati. Blant kritikken mot SAP hevdes det at de har gjort fattige mennesker enda mer fattige og at de rammer kvinner mest. På den andre siden hevdes det av de som arbeider i den såkalte ”uformelle sektoren”, hvorav flertallet er fattig, ikke vil rammes av SAP, fordi de befinner seg utenfor det formelle systemet. BWIs svar på kritikken har endret seg fra å avvise at fattigdommen hadde noe med den økonomiske reformdagsorden å gjøre, til å hevde at den økonomiske veksten takket være SAP ville gagne også de fattige ut fra en såkalt trickle down-teori. Men 1990-årene tok BWI kritikken på alvor, innlemmet fattigdomsbekjempelse som et mål i SAP og innførte flere tiltak, deriblant kompensasjonsprogrammer for å dempe effektene på spesielt sårbare grupper. Til tross for disse innrømmelsene, hevder BWI fortsatt at kritikken ikke tar hensyn til hva som ville ha hendt uten SAP, og at de negative sosiale effektene likegodt kan skyldes krisen forut for reformene. De hevder også at SAP medfører kortsiktige tap, men langsiktige fordeler. Oppgaven forsøker å bidra til denne debatten ved å studere levekårene til fattige husholdninger ledet av salgskvinner i uformell sektor. Utvalget består av 30 kvinner som mottar småkreditt fra den franske NGO’en ECHOPPE (Echange pour l’Organisation et la Promotion des Petits Entrepreneurs). På slutten av 1980-årene var Benin et fattig militærmarxistiske diktatur som var hardt rammet av den økonomiske krisen. Etter langvarige forhandlinger med IMF, ble det første SAP iverksatt i 1989. Regjeringen oppga marxistleninismen og arrangerte en konferanse som resulterte i en demokratisk, juridisk og økonomisk fornyelse. Etter å ha innført tre SAP i løpet av 1990-årene, har Benin hatt en jevn økonomisk vekt på rundt 4 % og blitt omtalt som én av Afrikas få demokratiske suksesshistorier. Men til tross for sosiale kompensasjonstiltak under SAP og et hopp oppover på Human Develpoment Index (HDI), er Benin fremdeles blant verdens fattigste land hvor kvinnene er hardest rammet av fattigdommen. Derfor ville jeg undersøke hvorvidt landets positive økonomiske utvikling har gagnet levekårene til nettopp kvinnene og deres familier. Foruten den manglende enigheten om programmenes effekter på de fattige, representerer det en metodisk utfordring å måle disse. Oppgaven tar utgangspunkt i teorier om sammenhengen mellom økonomiske reformene på makronivå og husholdningene på mikronivå ved å gå gjennom mesoplanet. Med utgangspunkt i flere teoretiske bidrag og empiriske bidrag om SAP i andre afrikanske land, måles Benins SAP via de reformene som antas å ha en betydning for husholdningenes liv (budsjettreform, institusjonell reform, handelsreform, skattereform og sosiale reformer). Deres effekter på mesonivået måles videre gjennom tre indikatorer : utviklingen i sosiale tjenester, arbeidsmarked/inntekt og priser. Velværet til de fattige på husholdningsnivå måles gjennom kvinnenes profesjonelle virksomhet, familiens matinntak, dens tilgang på helsetjenester og barnas tilgang på skoletjenester. Fordi det er en stor utfordring å skille effektene av SAP fra effektene av andre variabler, identifiserer oppgaven andre faktorer som anses som viktige og forsøker å kontrollere for dem: Den økonomiske krisen forut for SAP, devalueringen av CFA-francen i 1994 og hjelpen fra ECHOPPE. Devalueringen, som vanligvis er den del av reformpakken, ble i Benins tilfelle besluttet på regionalt plan. Derfor er den skilt ut som en egen uavhengig variabel og forventes å styrke effektene av SAP. I tillegg identifiseres andre faktorer som kan bremse de eventuelt negative virkningene av SAP: De fattiges muligheter til å klare seg i kriseperioder, eventuelle fordeler de kan ha av klientilistiske bånd, samt statens innsats for å hjelpe dem (kompensasjonstiltak under SAP og andre fattigdomsprogrammer). Oppgaven vitner om at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om innvirkningen av SAP på makronivå. Færre husholdninger enn forventet opplevde kutt i velværet mellom første og andre fase av studiet (1989-1993), mens salget og inntektene til kvinnene overraskende gikk opp i samme periode. Mot mine forventninger kan det se ut til at systemskiftet, den økonomiske veksten og optimismen smittet over på de fattige, til tross for de massive oppsigelsene i offentlig sektor. Som forventet opplevde flere husholdninger vanskeligere tilgang på helse- og skoletjenester i samme periode på grunn av en viss prisøkning. Familier som har opplevd oppsigelser fra offentlig sektor under SAP er direkte rammet gjennom store kutt i matinntak og vanskeligere tilgang på helsetjenester. Den forventede nedgangen i salget til kvinnene viser seg først etter devalueringen og den voldsomme prisøkningen som den medførte. For de fleste familiene gjenspeiler denne nedgangen seg i deres velvære gjennom kutt i matinntak og en ytterligere forverring av tilgangen på helse- og skoletjenester. Oppgaven diskuterer hvorvidt denne nedgangen skyldes devalueringen alene. Uten å utelukke andre forklaringsfaktorer, konkluderes det med at endringene trolig skyldes en kombinasjon av langvarige effekter av SAP og devalueringen. Derfor argumenteres det at mot BWI at de negative konsekvensene av SAP kan være langvarige og at SAP ikke nødvendigvis vil skape positive effekter på lang sikt

Profesjonsfellesskap og skuleutvikling

Problemstillinga i dette forskingsprosjektet er: Korleis opplever og handterer leiarar og lærarar at profesjonsfagleg fellesskap i bunden tid bidrar til skuleutvikling? Føremålet med studiet har vore kunnskapsutvikling, med mål om auka forståing for korleis dei som står i praksis erfarer og handterer ny regulering, og korleis dette vert forstått og praktisert, i ein allereie etablert organisasjon, med sin struktur og kultur. Forskingsprosjektet er eit casestudie, med hermeneutisk tilnærming, Det er nytta kvalitativ metode og semistrukturert intervju. To skuleleiarar og fem lærarar har delt erfaringar og refleksjonar frå eigen skulekvardag. Gjennom temabasert analyse er det søkt etter mønster og tendensar i det empiriske materialet. Det er dette som dannar grunnlag for dei overordna funna. Det overordna teoretiske rammeverket bygger på Scott (2014) sin institusjonelle teori om tre pilarar; den regulative, den normative og den kulturelt-kognitive. Føresetnaden for ein lærande organisasjon er at det er relasjon mellom dei tre grunnpilarane. I studiet finn eg at det er lagt til rette for ulike formelle profesjonsfaglege fellesskap i casene. Informantane seier at dei opplever auka behov for å samarbeide. Lærarane fortel at dei vil ha systematikk i utviklingsarbeidet. Det må opplevast meiningsfullt, og ta utgangspunkt i arbeidet i klasserommet. Leiarane seier dei er medvitne på nye føringar og eiga rolle. Tydlegare rammer og innhald for det profesjonsfaglege fellesskapet er i endring og utvikling. Mi vurdering er at leiarane møter nye regulative føringar med å gjere endringar i skulen sine normative retningsliner. Dei tilsette er meiningssøkane, og agerer ut frå sine opplevingar av røynda. Det er ein pågåande dynamisk prosess der nye føringar og prinsipp møter skulen sin struktur og kultur. Det er relasjon og spenning mellom grunnpilarane; den regulative, den normative og den kulturelt-kognitive (Scott, 2014)