Tanker og erfaringer fra afasiundervisningen - refleksjoner fra mennesker med afasi.

Tittelen på denne oppgaven er: Tanker og erfaringer fra afasiundervisningen – refleksjoner fra tre mennesker med afasi. Hovedproblemstillingen er: Hvilke tanker og erfaringer har mennesker med afasi fra afasiundervisningen? Hvordan opplevde de møtet med logoped og afasiundervisning? Underproblemstillingen er: Hva kan jeg som logoped lære av deres refleksjoner? Etterhvert som oppgaven skred fram, endte jeg opp med en konklusjon på underproblemstillingen som favner noe videre. En undring tidlig i studiet om hvordan mennesker med afasi egentlig opplever afasiundervisningen sin, var delvis årsaken for mitt valg av tema og problemstilling. Erfarer de at den er nyttig og relevant for deres livssituasjon? Har de en opplevelse av å bli hørt, være delaktig i undervisningsprosessen og har pårørende/nærpersoner blitt involvert? Dette var noen av spørsmålene jeg ønsket å få svar på. Dette er en kvalitativ forskningsoppgave med bruk av semistrukturert intervju som innsamlingsmetode. Formålet var å få et innblikk i noen menneskers liv med afasi, dermed er dette ikke en undersøkelse som kan danne grunnlag for en generalisering av fenomenet. Tre informanter i alderen 45-65 år deltok i prosjektet. De er mennesker med en moderat eller mild grad av afasi, med en relativt god forståelse og evne til å gjøre seg forstått. Intervjuguiden hadde tre hovedkategorier: A. Afasiundervisningen, B. Relasjonen til logopeden, C. Informasjon, veiledning og samarbeid. Oppfølgingsspørsmål ble aktiv brukt under intervjuene. Det ble gjort lydopptak av samtalene og feltnotater som deretter ble transkribert i en meningsfortettet form. Jeg valgte å presentere og drøfte funnene under ett. Mine tre informanter virket fornøyde med sin afasiundervisning. De uttrykte stort sett tilfredshet med relasjonen og samarbeidet med logopeden, og de hadde en oppfattelse av logopeden som en kvalifisert fagperson og en person som støttet og oppmuntret dem. Ingen av informantene hadde en undervisningsplan/opplæringsplan eller formelle (egen)definerte mål. To av dem hadde ikke noe formening om at det var foretatt en formell evaluering av undervisningen eller deres språklige/kommunikative framgang. Alle hadde erfaring med uformell og positiv tilbakemelding/evaluering underveis i prosessen. Ingen av de tre kunne huske om det var tatt noen form for tester av dem. De hadde hatt noen individuelle ønsker for undervisningen som; å skrive, lese, regne, trene på data, lese et fremmedspråk og lokalisering av undervisningen. Disse ønskene ble oppfylt. Tross dette, er min oppfattelse av deres afasiundervisning at den var relativt mye regissert av logopeden, og ikke uttalt deltakerstyrt. Og de hadde ingen motforestillinger eller innvendinger til denne ordningen heller! De påpekte at de i begynnelsen etter slaget var så dårlige at de ikke hadde noen formening om noe som helst og var glad til for alt de fikk av tilbud. De hadde ikke en bevisst formening eller oppfattelse av en helhetlig tilnærming i undervisningen til deres afasiproblematikk. Det hadde de alle tre derimot av opplegget ved "Hjerneskolen", et tilbud Habiliteringstjenesten tilbyr. Stikkord her var: tverrfaglighet, sosial kontekst og intensitet. Undersøkelsen viste et sprikende behov og interesse for informasjon om afasi for egen del, men to av informantene skulle ønsket logopeden kunne gitt mer informasjon til pårørende og nærpersoner. Ingen av informantene hadde opplevd noen form for samarbeid mellom pårørende og logoped. Jeg tror en god del logopeder vil nikke gjenkjennende til disse funnene, mens andre kanskje vil reagere negativt av ulike årsaker. Jeg vil presisere at dette prosjektet var et ønske om å få et innblikk i noen mennesker med afasi sine tanker og erfaringer fra afasiundervisningen og hva jeg/evt. vi som logopeder kan ta lærdom av fra disse refleksjonene, fortellingene. Jf. litteraturen og forskningen (andres og min) som jeg har presentert i oppgaven, er vi som yrkesgruppe fortsatt preget av den medisinske modell-tankegangen og-tradisjonen, der vi i kraft av å ha fagkunnskap og -kompetanse er eksperten, mens deltaker er mottaker og språkvansken og skadefokusering er sentrale/viktige elementer i undervisningen. Dette gjør noe med oss som fagpersoner, men det former og bekrefter også deltaker, pårørende og samfunnets bilde og forventninger av oss! Den sosiale tilnærmingen som danner et bakteppe for min drøfting av funnene, opplever jeg å ha elementære spesialpedagogiske prinsipper i seg der både individ og helhet/system blir sett i sammenheng. Det oppleves for meg, og jeg tror flere med meg, vanskelig helt ut å arbeide etter prinsippene i den sosiale tilnærmingen selv om en ønsker det. Vi er bundet til en viss grad av tradisjoner, forventninger og system. Av erfaring opplever jeg ingen åpenbar eller formell tenkning eller vilje i system og samfunn for en deltakerstyrt holistisk tilnærming til afasiproblematikken. Minst like viktig er om vi logopeder anser denne tilnærmingen som verdifull og faglig aktuell i afasiundervisningen og kan omjustere rollen vår til å være samarbeidspartner med våre deltakere. Det er også et spørsmål om en holdningsendring og et ønske om en slik tilnærming hos mennesker med afasi og deres pårørende

Air pollution trends in the EMEP region between 1990 and 2012

The present report synthesises the main features of the evolution over the 1990-2012 time period of the concentration and deposition of air pollutants relevant in the context of the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution: (i) ozone, (ii) sulfur and nitrogen compounds and particulate matter, (iii) heavy metals and persistent organic pollutants. It is based on observations gathered in State Parties to the Convention within the EMEP monitoring network of regional background stations, as well as relevant modelling initiatives. Joint Report of: EMEP Task Force on Measurements and Modelling (TFMM), Chemical Co-ordinating Centre (CCC), Meteorological Synthesizing Centre-East (MSC-E), Meteorological Synthesizing Centre-West (MSC-W)

The relationship between the leader and the emplyee on sick leave. A grounded theory

Med fornyelsen av Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv i 2010 fikk oppfølging av sykmeldte et økt fokus. Arbeidsgiver har ansvar for oppfølgingen, og ofte er det den nærmeste lederen som får denne oppgaven. På bakgunn av ledelsesteoriers antakelse om at gode relasjoner er viktig for måloppnåelse, ble det i denne studien undersøkt hvordan relasjonen kan ha betydning for tilbakeføring av sykemeldte. Et datamaterial som var samlet inn i forbindelse med Rogalands Return to Work Study ble analysert etter Grounded Theory sine retningslinjer. Utvalget besto av 16 informanter, hvorav åtte var langtidssykemeldte, og de andre åtte var deres nærmeste ledere. Det ble funnet fem viktige kategorier. Kjernekategorien var felles forståelse, og de fire hovedkategoriene var forhold ved kontakst, forhold til leder, forhold ved sykemeldt og resultater av felles forståelse. Kategoriene kan plasseres i en modell som representerer relasjonens betydning for tilbakeføring av sykemeldte. Modellen viser at relasjonen kan sees på som et multidimensjonalt fenomen, hvor samspillet mellom leder og sykmeldt er i sentrum. I samspill kan leder og sykmeldt, avhengig av påvirkningsforhold, utvikle felles forståelse. Dette vil kunne gi resultater, nemlig opplevelse av verdi og riktig tilrettelegging, som er viktige for tilbakeføringen. At samspillet er en vesentlig del av relasjonen, gjør at relasjonen kan betraktes som et team. Dette er noe som gir en ny tilnærming til tilbakeføring av sykmeldte. Funnene kan implementeres i praksis på både virksomhets- og ledernivå. I tillegg argumenterer funnene for å forske videre på hvilke effekter relasjonen kan ha, når man betrakter den fra et samspillsperspektiv

Relasjonen mellom leder og sykmeldt. En grunnet teori

Med fornyelsen av Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv i 2010 fikk oppfølging av sykmeldte et økt fokus. Arbeidsgiver har ansvar for oppfølgingen, og ofte er det den nærmeste lederen som får denne oppgaven. På bakgunn av ledelsesteoriers antakelse om at gode relasjoner er viktig for måloppnåelse, ble det i denne studien undersøkt hvordan relasjonen kan ha betydning for tilbakeføring av sykemeldte. Et datamaterial som var samlet inn i forbindelse med Rogalands Return to Work Study ble analysert etter Grounded Theory sine retningslinjer. Utvalget besto av 16 informanter, hvorav åtte var langtidssykemeldte, og de andre åtte var deres nærmeste ledere. Det ble funnet fem viktige kategorier. Kjernekategorien var felles forståelse, og de fire hovedkategoriene var forhold ved kontakst, forhold til leder, forhold ved sykemeldt og resultater av felles forståelse. Kategoriene kan plasseres i en modell som representerer relasjonens betydning for tilbakeføring av sykemeldte. Modellen viser at relasjonen kan sees på som et multidimensjonalt fenomen, hvor samspillet mellom leder og sykmeldt er i sentrum. I samspill kan leder og sykmeldt, avhengig av påvirkningsforhold, utvikle felles forståelse. Dette vil kunne gi resultater, nemlig opplevelse av verdi og riktig tilrettelegging, som er viktige for tilbakeføringen. At samspillet er en vesentlig del av relasjonen, gjør at relasjonen kan betraktes som et team. Dette er noe som gir en ny tilnærming til tilbakeføring av sykmeldte. Funnene kan implementeres i praksis på både virksomhets- og ledernivå. I tillegg argumenterer funnene for å forske videre på hvilke effekter relasjonen kan ha, når man betrakter den fra et samspillsperspektiv

Genotoxic Effects in relation to Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Blood from Female Common Eiders (Somateria mollissima) in Arctic Environments

Increasing intensity of shipping, off-shore oil exploitation and cruise ship tourism are expected to enhance the background levels of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) in Arctic areas. Studies on possible relationships between this group of genotoxicants and genotoxic damage on the biota living in these areas are thus important. Most previous studies on genotoxic effects of PAHs have focused on the 16 parent compounds listed by United States Environmental Protection Agency (US-EPA). However, research has found alkylated PAHs to induce toxic effects in the biota. The common eider population at Svalbard has been suggested to be threatened by this contamination. Common eiders are low trophic level birds, and thus they are expected to have low biomagnification of PAHs. The breeding habits of these birds also make them prone to increasing levels of PAHs during the fasting period. In the present study, whole blood from incubating common eider females was analysed for correlation between genotoxic damage and concentrations of parent PAHs and alkylated PAHs in Tromsø and remote Arctic areas. The genotoxic damage was measured as frequency of DNA double-strand breaks (DSB) and mean molecular length (MML) of the resulting fragments. Sampling was done at three locations in Kongsfjorden (Mietheholmen, Storholmen and Breholmen) and one near Tromsø (Grindøya). The results showed similar blood levels of PAHs at all four locations. The levels of PAHs were generally low, below detection limit for all types of PAHs for 64 % of the birds. The birds at Grindøya had significantly higher frequency of DNA-DSBs compared to the birds at Breholmen in Kongsfjorden. No significant differences in DNA-FTM were found between the other locations. A significant positive relationship between DNA-FTM and PAH in blood collected from individuals at Grindøya was found, even in the low concentrations in the present study. The alkylated PAHs were found to be the major contributor to this relationship, with a significant correlation to DNA-FTM. Parent PAHs, however, showed no correlation with DNA damage. This highlights the importance of studies of all types of PAHs when investigating possible genotoxic effects. In Kongsfjorden, no significant correlation between DNA-FTM and types or sum PAH in blood was found. The low significance levels indicate that individual variation may be important in the Kongsfjorden location. The individuals were suggested to be influenced by differences in sampling time during the incubation period, exposure to other contaminants, external conditions or biological factors, such as feeding habits. There may also be a closer coupling between the common eiders and their environment at Grindøya than in Kongsfjorden. Thus, a positive correlation between genotoxicity measured as frequency of DNA-DSB and different types and concentrations of PAHs cannot be dismissed in Kongsfjorden. Further studies are recommended to include knowledge and observations on the start of incubation, for more deliberate choices of sampling times. Additionally, further studies on genotoxicity of PAH should also include PAH metabolites to review the full genotoxic damage induced by PAHs

Kvalitetsforbedring i helsesektoren - Erfaringer fra gjennombruddsprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykose

Gjennombruddsprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykose ble startet opp av Legeforeningen i samarbeid med Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Psykologforeningen i 2009. Det har deltatt 25 lokale prosjektgrupper fra hele landet i dette prosjektet. Denne studien tar opp tråden etter den første undersøkelsen som IRIS foretok høsten 2010 av tre lokale prosjektgrupper i dette Gjennombruddsprosjektet, som da var godt over halvveis i gjennomføringen. Hensikten var å få kunnskap om hva som var viktige betingelser for iverksetting av selve prosjektet, hvordan det ble tilpasset lokale forhold og hva som kunne være kilder til varig kvalitetsforbedring. Denne undersøkelsen rettet spesielt oppmerksomheten mot hvordan prosjektene var integrert i daglig klinisk virksomhet og hva slags type virksomhet de drives innenfor; om det er sengeposter/døgnbehandling eller poliklinisk eller ambulante tjenester.Den norske legeforening, Sykepleierforbundet, Psykologforeninge

Evaluering av Raskere tilbake

Dette er første rapport i den andre nasjonale evalueringen av Raskere tilbake- ordningen. Evalueringen utføres av forskningssenteret PreSenter ved IRIS og Høyskolen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Den første evalueringen ble gjennomført av SNF i perioden 2008-2010 [1-3]. Ordningen Raskere tilbake som egentlig heter Tilskudd til helse og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan hevdes å være den største satsningen noensinne i Norge for å redusere sykefraværet. Fra oppstarten i 2007 og til og med 2011 har regjeringen bevilget 3,571 milliarder kroner til ordningen. Regjeringens satsning på kvalifisert rehabiliteringstilbud til sykmeldte står støtt i en internasjonal utvikling.Arbeidsdepartemente

Raskere tilbake.- Organisering, kompetanse, mottakere og forløp i 120 tilbud til sykmeldte

Dette er første rapport i den andre nasjonale evalueringen av Raskere tilbake- ordningen. Evalueringen utføres av forskningssenteret PreSenter ved IRIS og Høyskolen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Den første evalueringen ble gjennomført av SNF i perioden 2008-2010 [1-3]. Ordningen Raskere tilbake som egentlig heter Tilskudd til helse og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan hevdes å være den største satsningen noensinne i Norge for å redusere sykefraværet. Fra oppstarten i 2007 og til og med 2011 har regjeringen bevilget 3,571 milliarder kroner til ordningen. Regjeringens satsning på kvalifisert rehabiliteringstilbud til sykmeldte står støtt i en internasjonal utvikling

Bedrifters syn på unges inntreden i arbeidslivet, handlingsrom for inkludering og Nav sin rolle

Ved inngåelse av ny IA-avtale i 2014 ble delmål 2, som handler om inkludering, fremhevet som viktig. Unge som gruppe ble særlig trukket frem, fordi sysselsettingsgraden blant unge synker, samtidig med at flere får redusert sin arbeidsevne. NAV-meldingen presiserer at unge er en gruppe som må prioriteres. NAV FOU etterspør derfor prosjekter som kan bidra til kunnskap om inkludering av dem som står utenfor arbeidslivet, med særlig fokus på arbeidsgivernes rolle. Vi vil undersøke hvilke erfaringer arbeidsgivere har med inkludering av unge og hvordan NAV kan bidra til å senke arbeidsgiveres terskel for å rekruttere unge. Vår studie vil ha et arbeidsgiverperspektiv ved spesielt å ta i betraktning arbeidsorganisering, -vilkår og -miljø. Prosjektet vil gi arbeidsgiverne kunnskap om gode grep for å inkludere unge, og bidra med kunnskap som kan utvikle NAVs evne til å bistå arbeidsgivere i rekruttering og inkludering av unge.Arbeids- og velferdsforvaltninge

Unge – Ressurs eller risiko?

Ved inngåelse av ny IA-avtale i 2014 ble delmål 2, som handler om inkludering, fremhevet som viktig. Unge som gruppe ble særlig trukket frem, fordi sysselsettingsgraden blant unge synker, samtidig med at flere får redusert sin arbeidsevne. NAV-meldingen presiserer at unge er en gruppe som må prioriteres. NAV FOU etterspør derfor prosjekter som kan bidra til kunnskap om inkludering av dem som står utenfor arbeidslivet, med særlig fokus på arbeidsgivernes rolle. Vi vil undersøke hvilke erfaringer arbeidsgivere har med inkludering av unge og hvordan NAV kan bidra til å senke arbeidsgiveres terskel for å rekruttere unge. Vår studie vil ha et arbeidsgiverperspektiv ved spesielt å ta i betraktning arbeidsorganisering, -vilkår og -miljø. Prosjektet vil gi arbeidsgiverne kunnskap om gode grep for å inkludere unge, og bidra med kunnskap som kan utvikle NAVs evne til å bistå arbeidsgivere i rekruttering og inkludering av unge