Selvoppfatning hos utenlandsadopterte : en kvalitativ undersøkelse av hvilke faktorer som kan være av betydning, med særlig vekt på etnisk identitet

Tematikk og problemstillinger: Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke faktorer som kan være av betydning for utviklingen av selvoppfatningen hos utenlandsadopterte i Norge. Videre ønsket jeg å sette søkelys på hvilke særlige utfordringer som møter de utenlandsadopterte i motsetning til norsk-fødte og hvordan disse takles. Følgende problemstilling har vært utgangspunkt for teori, empiri og drøfting i oppgaven: Selvoppfatning hos utenlandsadopterte : en kvalitativ undersøkelse av hvilke faktorer som kan være av betydning, med særlig vekt på etnisk identitet. Begrepene selvoppfatning og etnisk identitet står sentralt i oppgaven og ulike teorier knyttet til disse begrepene blir presentert i teoridelen i oppgaven. Selvoppfatningsbegrepet er et mangetydig begrep og det gis ulikt innhold av ulike forskere. I oppgaven vises det til at en viktig bidragsyter til dette feltet er James (1890). Senere har vi sett at også andre teoretikere har brukt ulike former for inndeling og at flere har valgt å følge James i at denne inndelingen kan være hierarkisk strukturert. Et eksempel på dette er Shavelson m. fl. (1976) sin multidimensjonale modell for selvoppfatning som blir presentert i teoridelen. Videre blir det vist til i oppgaven at mange teorier på feltet vektlegger sosial interaksjon med andre som sentralt for utviklingen av en selvoppfatning (bl.a. sosial interaksjonisme, Rosenberg, 1975). I den sosiale samhandlingen vil gjerne ytre markører som utseende være sentrale og jeg viser i denne oppgaven at flere forskere har lagt vekt på nettopp utseende når det gjelder utviklingen av en generell selvoppfatning (bl.a. Shavelson m.fl., 1976, Brodzinsky 1992 og Dalen og Sæterdal 1992). På bakgrunn av problemstillingen vil adopsjonsforskningen være en sentral kilde i denne oppgaven. Dalen og Sætersdal (1992) sitt syn på de adopterte er derfor valgt som bakteppe for oppgaven. Teorien til Dalen og Sætersdal (1992) forutsetter interaksjon mellom mennesker som tolker eller definerer hverandres handlinger. På bakgrunn av dette blir teorien om symbolsk interaksjonisme presentert i oppgaven. Den sentrale tesen i symbolsk interaksjonisme er at andres oppfatning av oss selv og andres handlinger overfor oss selv, er grunnlaget for vår egen oppfatning av oss selv. I oppgaven blir det argumentert for at teorier om selvoppfatning alene, ikke er tilstrekkelig til å belyse utenlandsadoptertes situasjon i Norge. For å komplettere bildet har jeg gitt en gjennomgang av begrepet etnisk identitet, med basis i Jenkins sin (1994) beskrivelse. Jenkins argumenterer for at etnisk identitet må betraktes innenfor en generell teori om sosial identitet. Metode og data: Fordi et av målene med oppgaven var å belyse hvilke faktorer som er virksomme for utviklingen av selvoppfatningen hos de utenlandsadopterte, fant jeg det hensiktsmessig å velge kvalitativt intervju som tilnærmingsmåte. Utvalget består av ni utenlandsadopterte, hvor alle er voksne. Intervjuguiden er konstruert på bakgrunn av det teoretiske fundamentet oppgaven bygger på. Den retter seg mot de utenlandsadoptertes egne opplevelser i forhold til blant annet; utseende, fysikk, skole, venner, foreldre, det motsatte kjønn, forhold til kulturbakgrunn, forhold til innvandrere, forhold til biologisk bakgrunn og hvordan de ser på seg selv som person. Intervjuene ble transkribert og materialet fikk en form som var mer oversiktlig, men det krevdes likevel at stoffet ble bearbeidet videre før det kunne analyseres og tolkes. Hovedhensikt med å sammenfatte meningsinnholdet var å utarbeide en sammenfattet versjon av dataene. På denne måten ble jeg mer kjent med innholdet, samtidig som den informasjonen som er mest sentral i forhold til problemstillingen, ble presentert mer eksplisitt. Som neste trinn i bearbeidingen av datamaterialet, ble det valgt å dele teksten i kategorier med begreper som indikerer innholdet i kategoriene. Et hovedpoeng med denne analysen var å gå i dybden på de enkelte temaene. I og med at temasentrerte analyser belyser spesielle temaer eller begivenheter ved å sammenligne informasjon fra alle informantene i en undersøkelse, ble denne framgangsmåten valgt (Thagaard 1998). Utgangspunktet for analysen av datamaterialet var hovedfunnene i dette materialet og drøfting rundt disse i lys av teorien som rammer inn oppgaven. Resultater/hovedkonklusjoner: Resultatene av denne undersøkelsen viser at de utenlandsadopterte er en uensartet gruppe med tanke på utviklingen av selvoppfatningen. Det er derfor vanskelig å peke ut noen felles faktorer som har betydning for de utenlandsadopterte som gruppe. Denne analysen har likevel vist at det er visse områder som har mer å si for noen enn for andre, og som er knyttet til det å være utenlandsadoptert. For innformatene i dette materialet handlet dette blant annet om et annerledes utseende og forholdet til innvandrere og kulturbakgrunn. I likhet med tidligere studier fant jeg at ungdomstiden var en spesielt utfordrende tid for informantene. Kognitive, sosiale og emosjonelle endringer i overgangen til ungdomsalderen bidro til at de i større grad enn tidligere reflekterte over adopsjonen og betydningen av de forskjellene som skilte dem fra andre. Spørsmål, tanker og usikkerhet om egen tilhørighet meldte seg. For de fleste var usikkerheten først og fremst knyttet til eget utseende. Utseende skilte dem fra familien og andre mennesker som var viktige for dem. Flere teoretikere (Rørbech 1989, Gibbs 1990, Kich 1992) har i sine undersøkelser konkludert med at det ser ut til at ungdom som ikke lykkes å akseptere begge sine etniske deler, vil oppleve problemer på en rekke områder i ungdomsalderen (f eks i forhold til foreldre, jevnaldrende, kjæreste og skole). Denne undersøkelsen har vist at flertallet av de spurte var ambivalente i synet på innvandrere og etniske minoriteter i ungdomsårene. De utenlandsadopterte kan oppleve sin etnisitet som et rollehandikap, fordi de kan oppleve å bli stigmatisert og satt i bås med en lavstatusgruppe. Dette kan være en uheldig og vanskelig situasjon for de utenlandsadopterte, fordi de ved å ta avstand fra flyktninger og innvandrere samtidig tar avstand fra deler av seg selv. Dette gjør at en del av de utenlandsadopterte kan ha behov for å utvikle strategier for å takle den negative oppmerksomheten de kan bli utsatt for på grunnlag av hudfargen. Botvar (1999: 87) konkluderer med i sin studie, om utenlandsadoptertes levekår og livskvalitet, at de som er trygge på sin norskhet, er gjennomgående mer tilfreds med livet enn dem som ikke føler seg fullt ut norske. Ut i fra fortellingene i denne undersøkelsen blir det ikke riktig å hevde at utenlandsadopterte som sier at de er ”norske” har misforstått sin etniske identitet. Spørsmålet blir ikke om en identitet er falsk eller riktig, men om den fungerer i møtet med livet. Denne undersøkelsen har vist at de spurte velger ulike identitetsløsninger til ulike stadier i livet, samtidig som vektleggingen av kulturell bakgrunn ikke synes å ha noen klar sammenheng med hvordan de har det på andre områder i livet. Analysen har vist at forholdet til innvandrere og flyktninger har sammenheng med emosjonell selvoppfatning. Ut i fra dette kan det være grunn til å advare mot faren for at vedvarende problematisering og fokusering på etniske markører kan føre til emosjonelle problemer for noen av de utenlandsadopterte. Fortellingene i dette materialet viser at informantenes identitet primært tar utgangspunkt i de nære relasjonene som utvikles i adoptivfamilien og den nærmeste omgangskretsen. Holdingene til dem som vet at barnet er utenlandsadoptert vil være informert av kunnskapen om adoptivbarn og ikke om innenlandske innvandrer- og minoritetsgrupper. At utenforstående kan oppfatte de adopterte som tilhørende disse gruppene (ekstern kategorisering), er en annen side av saken

Colony stimulating factor 1 receptor in acute myeloid leukemia

Acute myeloid leukemia (AML) is an aggressive heterogeneous blood cancer derived from hematopoietic stem cells. Tumor-stromal interactions in AML are of importance for disease development and therapy resistance, and bone marrow stroma seem like an attractive therapeutic target. Of particular interest is colony stimulating factor 1 receptor (CSF1R, M-CSFR, c-FMS, CD115) and its role in regulating plasticity of tumor-associated macrophages. We discuss first the potential of CSF1R-targeted therapy as an attractive concept with regards to the tumor microenvironment in the bone marrow niche. A second therapy approach, supported by preclinical research, also suggests that CSF1R-targeted therapy may increase the beneficial effect of conventional and novel therapeutics. Experimental evidence positioning inhibitors of CSF1R as treatment should, together with data from preclinical and early phase clinical trials, facilitate translation and clinical development of CSF1R-targeted therapy for AML.publishedVersio

Farmed salmon rest raw materials as a source of peptones for industrial fermentation media

Twelve marine peptones prepared from rest raw materials (RRM) from farmed salmon have been evaluated as nutrient sources in growth media for industrial microorganisms. The peptones were prepared from head and backbones, or from head, backbones and viscera, using different proteases and one or two-step hydrolysis. Growth was determined as optical density using a high-throughput robotic system, allowing for testing of a large number of peptones and microorganisms. For two Lactobacillus-strains tested, the peptones were the only nitrogen source, while for four aerobic bacteria and yeasts, the peptones were assessed as a source of growth factors, with inorganic nitrogen in excess in the media. The peptones containing viscera resulted in higher cell yields than those without, and high growth rates were maintained to higher cell densities. The viscera-containing peptones were better than meat-based peptones, and equally good as yeast extract. The differences between the performance of peptones with and without viscera could be explained by the mineral content and the degree of hydrolysis. Since peptones based on farmed salmon RRM can be provided in large quantities with a stable quality, they should be further explored as a nutrient source for the fermentation industry.publishedVersio

«Jeg tror det er lett å være en med konsentrasjonsvansker på uteskole»

Formålet vårt med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere erfarer og opplever uteskole, og om uteskole kan bidra til mer læring for elever med konsentrasjonsvansker. Vi vil dermed prøve å få svar på om uteskole kan gi elever med disse vanskene den bevegelsen og variasjonen de trenger for å lære. På bakgrunn av tema, formål og kontekst har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan erfarer lærere fenomenet uteskole, og hvordan kan uteskole styrke elever med konsentrasjonsvansker på småskolen? Denne oppgaven er en kvalitativ metode, og er basert på en liten N-studie. For å hente inn empiri har vi hatt seks semistrukturerte intervjuer og observasjon av to lærere sin uteskoledag. Alle informantene som var med i studien var lærere, og én var spesialpedagog i tillegg. Observasjonsdagen hjalp oss med å se hvordan uteskole fungerer i praksis og vi fikk en dypere forståelse av lærernes svar på intervjuene. Resultatene vi fikk etter intervjuene og observasjonen viser at informantene har en positiv holdning til bruk av uteskole. De mener også at uteskole har en positiv innvirkning på elever med konsentrasjonsvansker, selv om vanskene ikke forsvinner på uteskolen. Datamaterialet viser derfor at uteskole kan bidra til at elevene får mer motivasjon, praktiske måter å lære på, være i bevegelse og mer lek i undervisningen. Dette kan være positivt for alle elever, men spesielt for elever som har vansker med å konsentrere seg. I drøftingen blir uteskolens positive og negative konsekvenser belyst, og knyttet opp mot teori. I lys av datamaterialet og teori kom vi frem til at uteskole kan være en positiv læringsarena for elever med konsentrasjonsvansker. Disse elevene får en mer helhetlig og virkelighetsnær undervisning, som kan føre til bedre læring og selvfølelse. Det kan også gi elevene bedre relasjoner til medelever og lærere, da det er en mer uformell læringsarena. Vår konklusjon er derfor at uteskole er bra for elever med konsentrasjonsvansker, men at det trengs mer forskning på dette

«Jeg tror det er lett å være en med konsentrasjonsvansker på uteskole»

Formålet vårt med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere erfarer og opplever uteskole, og om uteskole kan bidra til mer læring for elever med konsentrasjonsvansker. Vi vil dermed prøve å få svar på om uteskole kan gi elever med disse vanskene den bevegelsen og variasjonen de trenger for å lære. På bakgrunn av tema, formål og kontekst har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan erfarer lærere fenomenet uteskole, og hvordan kan uteskole styrke elever med konsentrasjonsvansker på småskolen? Denne oppgaven er en kvalitativ metode, og er basert på en liten N-studie. For å hente inn empiri har vi hatt seks semistrukturerte intervjuer og observasjon av to lærere sin uteskoledag. Alle informantene som var med i studien var lærere, og én var spesialpedagog i tillegg. Observasjonsdagen hjalp oss med å se hvordan uteskole fungerer i praksis og vi fikk en dypere forståelse av lærernes svar på intervjuene. Resultatene vi fikk etter intervjuene og observasjonen viser at informantene har en positiv holdning til bruk av uteskole. De mener også at uteskole har en positiv innvirkning på elever med konsentrasjonsvansker, selv om vanskene ikke forsvinner på uteskolen. Datamaterialet viser derfor at uteskole kan bidra til at elevene får mer motivasjon, praktiske måter å lære på, være i bevegelse og mer lek i undervisningen. Dette kan være positivt for alle elever, men spesielt for elever som har vansker med å konsentrere seg. I drøftingen blir uteskolens positive og negative konsekvenser belyst, og knyttet opp mot teori. I lys av datamaterialet og teori kom vi frem til at uteskole kan være en positiv læringsarena for elever med konsentrasjonsvansker. Disse elevene får en mer helhetlig og virkelighetsnær undervisning, som kan føre til bedre læring og selvfølelse. Det kan også gi elevene bedre relasjoner til medelever og lærere, da det er en mer uformell læringsarena. Vår konklusjon er derfor at uteskole er bra for elever med konsentrasjonsvansker, men at det trengs mer forskning på dette

Chitosan as a wound dressing starting material: antimicrobial Properties and mode of action

Fighting bacterial resistance is one of the concerns in modern days, as antibiotics remain the main resource of bacterial control. Data shows that for every antibiotic developed, there is a microorganism that becomes resistant to it. Natural polymers, as the source of antibacterial agents, offer a new way to fight bacterial infection. The advantage over conventional synthetic antibiotics is that natural antimicrobial agents are biocompatible, non-toxic, and inexpensive. Chitosan is one of the natural polymers that represent a very promising source for the development of antimicrobial agents. In addition, chitosan is biodegradable, non-toxic, and most importantly, promotes wound healing, features that makes it suitable as a starting material for wound dressings. This paper reviews the antimicrobial properties of chitosan and describes the mechanisms of action toward microbial cells as well as the interactions with mammalian cells in terms of wound healing process. Finally, the applications of chitosan as a wound-dressing material are discussed along with the current status of chitosan-based wound dressings existing on the market.publishedVersio

Strain Construction and Process Development for Efficient Recombinant Production of Mannuronan C-5 Epimerases in Hansenula polymorpha

Alginates are linear polysaccharides produced by brown algae and some bacteria and are composed of β-D-mannuronic acid (M) and α-L-guluronic acid (G). Alginate has numerous present and potential future applications within industrial, medical and pharmaceutical areas and G rich alginates are traditionally most valuable and frequently used due to their gelling and viscosifying properties. Mannuronan C-5 epimerases are enzymes converting M to G at the polymer level during the biosynthesis of alginate. The Azotobacter vinelandii epimerases AlgE1-AlgE7 share a common structure, containing one or two catalytic A-modules (A), and one to seven regulatory R-modules (R). Despite the structural similarity of the epimerases, they create different M-G patterns in the alginate; AlgE4 (AR) creates strictly alternating MG structures whereas AlgE1 (ARRRAR) and AlgE6 (ARRR) create predominantly G-blocks. These enzymes are therefore promising tools for producing in vitro tailor-made alginates. Efficient in vitro epimerization of alginates requires availability of recombinantly produced alginate epimerases, and for this purpose the methylotrophic yeast Hansenula polymorpha is an attractive host organism. The present study investigates whether H. polymorpha is a suitable expression system for future large-scale production of AlgE1, AlgE4, and AlgE6. H. polymorpha expression strains were constructed using synthetic genes with reduced repetitive sequences as well as optimized codon usage. High cell density cultivations revealed that the largest epimerases AlgE1 (147 kDa) and AlgE6 (90 kDa) are subject to proteolytic degradation by proteases secreted by the yeast cells. However, degradation could be controlled to a large extent either by co-expression of chaperones or by adjusting cultivation conditions. The smaller AlgE4 (58 kDa) was stable under all tested conditions. The results obtained thus point toward a future potential for using H. polymorpha in industrial production of mannuronan C-5 epimerases for in vitro tailoring of alginates.publishedVersio

Hexaene Derivatives of Nystatin Produced as a Result of an Induced Rearrangement within the nysC Polyketide Synthase Gene in S. noursei ATCC 11455

AbstractGenetic manipulation of the polyketide synthase (PKS) gene nysC involved in the biosynthesis of the tetraene antifungal antibiotic nystatin yielded a recombinant strain producing hexaene nystatin derivatives. Analysis of one such compound, S48HX, by LC-MS/MS suggested that it comprises a 36-membered macrolactone ring completely decorated by the post-PKS modification enzymes. Further characterization by bioassay has shown that S48HX exhibits antifungal activity. Genetic analysis of the hexaene-producing mutant revealed an in-frame deletion within the nysC gene via recombination between two homologous ketoreductase domain-encoding sequences. Apparently, this event resulted in the elimination of one complete module from NysC PKS, subsequently leading to the production of the nystatin derivative with a contracted macrolactone ring. These results represent the first example of manipulation of a PKS gene for the biosynthesis of a polyene antibiotic