The Drug Situation in Norway 2011 : Annual report to the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction - EMCDDA

Decline in the use of cannabis The most recent survey among the general population was carried out in 2009. A surprising matter in that survey was the relatively strong decrease since 2004 in the proportion that had used cannabis during the last 30 days in the under-35 age group. In 2004 it was 4.5 per cent, while in 2009 it was reduced to less than the half. The 2010 survey, which included people aged 18-30 years, showed that cannabis is still the illegal drug that most young people report having tried (29 %). Significantly fewer have tried amphetamine and cocaine (approx. 6 % for both). Ecstasy and sniffing have been tried by nearly four and three per cent, respectively, while around one per cent of this age group report ever having used LSD, GHB and heroin. Injecting users - stable situation The number of injecting users in Norway has probably been quite stable since 2003.In 2009, it was estimated to be between 8,800 and 12,500. Heroin is still the most common drug injected, but, for around 17 per cent, amphetamines are the main drug injected. Problem users of cocaine SIRUS has in 2010/2011 participated in a project in which the amount of cocaine used in Oslo was calculated using three different methods. The Norwegian Institute for Water Research has carried out measurements of cocaine in wastewater, while the Norwegian Institute of Public Health has carried out measurements of cocaine among drivers suspected of driving under the influence. SIRUS has used a method based on the reporting of the frequency of cocaine use in four different surveys, both population-based and among inmates in prisons and injecting users. The results of the surveys have not yet been published, however. In the questionnaire surveys, the respondents were also asked how often they used cocaine. It is thus possible to calculate an annual average number of cocaine users and the number of persons who used the drug more than once a week or more (problem users). On average for 2000-2009, there were approximately 1,800 problem users of cocaine per year in Oslo and 10,200 others who used the drug more rarely. The majority of the cocaine users, almost 50 per cent, were experimental users who had only used the drug one to four times during the last 12 months, while 35 per cent were recreational users (limited use)

Ingen enkle løsninger. Evaluering av Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum

Den tiltagende elendigheten blant rusmiddelmisbrukere og den åpenlyse bruken og omsetningen av narkotika på "Plata ", ble ved årtusenskiftet gjenstand fo r stigende b e kymring i Oslo kommune, hos politiet og hos sentrale myndigheter. Dette var b a kgrunnen for at en ar beidsgruppe bestående av representanter for Oslo kommune, Oslo politidistrikt og fem departementer, i januar 2003 framla en "Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum". Det overord n ede m å let med Tiltaks p la nen var å skape alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum med den hensikt å: • Løse opp miljøet av rusmiddelmisbrukere i sentrum. • Hindre den omfattende s t offomsetningen samme s ted. • Redusere rekrutteringen til miljøet. Planen inneholdt en rek k e tiltak so m sammen tok sikte på å yte hjelp ti l rusmiddelmisbrukere og holde dem ve kke fra sentrumsmiljøet. Det ble lagt opp til at politiet skulle ha en aktiv rolle med he nsyn til å bistå rusmiddelmisbrukere i å få nødvendig hj elp fra sosialtjenesten. Videre ble tett s a marbeid mellom ulike kommunale eta ter, mellom Osl o kommune og andre ko mmuner, mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, tillagt stor vekt. Utover statlige tilskudd fra den såkalte fattigdomsplanen, statlig tilskudd til ulike lavterskel helsetilbud og et ekstra eng a ngs tilskudd til Oslo politidistrikt, ble Tiltaksplanen finansiert gjennom ordinære budsjettmidler. SIRUS fikk i oppdrag fra det daværend e Sosialdepartementet å evaluere planen. Datakildene har dels bestått av kvantitative data som i hovedsak kommer fra Oslo kommune, dels av kvalitative data innsamlet av SIRUS gjennom observasjon, intervjuer og lignende. Resultater - enkelttiltak De mange enkelttiltaken e som inngikk i Tiltaksplanen ble stort sett igangsatt slik det var forutsatt. Selv om tidsrommet for planen er utløpt, fortsetter ma nge av tiltakene som prosje kter eller som del av ordinær drif

Nye lokaler – andre resultater?Videreført evaluering av sprøyteromsordningen i Oslo

Nye lokaler Oslo kommune åpnet sprøyterom i Tollbugata 3 i januar 2005. Etter en tids drift ble det tydelig at lokalene var lite egnet til formålet, og 1. juli 2007 flyttet sprøyterommet til en brakkerigg i Prindsenkvartalet i Storgata 36. Ny evaluering Den oppfølgende evalueringen er gjort på samme måte som den som ble levert i 2007 og gir en vurdering av om sprøyterommet, slik det fungerer i dag, innfrir formålene som ble satt i lov og forskrift. Oslo kommune ba også om en ”kost-nytte” vurdering av tilbudet. Forbedringer De ansattes situasjon er blitt langt bedre i nye lokaler, og brukerne gir også uttrykk for at de synes tilbudet har blitt bedre. Dette har ført til bedre trivsel for både ansatte og brukere. Det har vært en økning i helse- og sosialfaglig oppfølging av brukerne. Sårbehandling og samtaler er det som oftest går igjen. Dilemmaer Flere av dilemmaene som ble vurdert i den foregående evalueringen, er imidlertid fortsatt aktuelle. Ordningen omfatter fremdeles bare injisering av heroin, selv om røyking av stoffet er langt mindre helseskadelig. Omfanget av injisering i hals og lyske har økt, da dette medfører økt risiko for helseskade er det et dilemma hvorvidt sprøyterommet skal tillate slik injisering. Når det gjelder de ansattes meldeplikt til barnevern og sosialtjeneste, ser det nå ut til å være avklart at denne skal overholdes slik det fremkommer i helsepersonelloven. Tidligere ble det også opplevd som et dilemma at psykisk syke brukere ikke alltid kunne bruke sprøyterommet fordi de ikke greide å innordne seg reglene. Dette problemet er langt på vei løst med nye og større lokaler som bedre ivaretar de ansattes sikkerhet, samtidig som det gir brukerne mer armslag. ”Kost-nytte” Kost-nyttevurderingen av sprøyteromstilbudet blir i evalueringen vurdert ut fra om de oppsatte formålene med ordningen kan sies å være nådd, selv om disse ikke alltid er målbare. Det må kunne sies at tilbudet bidrar til økt verdighet for den aktuelle målgruppen, både på et individuelt og på et overordnet nivå. Sprøyterommet har også bidratt til økt mulighet for helse- og sosialfaglig oppfølging, og trolig også til bedre sprøytehygiene

Ungdom og rusmidler.Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968-2008

Rapporten gir en oversikt over bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15 til 20 år basert på to parallelle tverrsnittsundersøkelser utført av SIFA/SIRUS. Den ene undersøkelsen omfattet ungdom registrert bosatt i Oslo og ble gjennomført fra 1968 til og med 2008. Den andre omfattet hele landet, inkludert Oslo, og ble første gang foretatt i 1986. Fra og med 1990 ble også denne gjennomført som en årlig undersøkelse Alkohol Det store flertall (omkring 80 prosent) av 15 – 20-åringer svarte at de hadde drukket alkohol noen gang. I de senere år har det vært en større andel jenter enn gutter som oppgir at de noen gang har drukket alkohol. For årene 2006 – 2008 sett under ett, var den gjennomsnittlige debutalder i aldersgruppa 15 – 20 år i underkant av 15 år for øl, omkring 15 år for «rusbrus», og omkring 15,5 år for vin og brennevin. Den gjennomsnittlige debutalder har gått noe opp i de senere år. I perioden 2006 – 2008, oppga omkring 60 prosent av 15 – 20-åringene å ha drukket alkohol i løpet av de siste fire ukene. Øl var den drikkesorten flest oppga å ha drukket. Dette gjaldt både guttene og jentene. Beregnet årlig alkoholfo

Fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere. En kartlegging

Fylkeskommunene fikk i 2005 ansvar for å gi tilbud om tannhelsetjenester til rusmiddelmisbrukere som oppholdt seg i døgninstitusjon ut over tre måneder. I 2006 ble dette utvidet til å gjelde rusmiddelmisbrukere som mottok tjenester etter sosialtjenesteloven § 4–2 bokstav a-d, jf. § 4–3,og i 2008 til å gjelde pasienter i legemiddel assistert rehabilitering (LAR). SIRUS fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å kartlegge tilbudet. Datagrunnlaget er intervju med alle de 19 fylkestannlegene og aktuelle dokumenter gitt oss av fylkestannlegene. Fylkeskommunene hadde jevnt over problemer med å gi fyllestgjørende svar på mange av spørsmålene departementet ønsket besvart. Dette må sees i sammenheng med at det ikke var lagt opp til spesielle rapporteringsrutiner utover det som generelt gjelder for rammetilskudd. Det kan derfor være hensiktsmessig å gi fylkestannlegene informasjon om hva en i framtida ønsker at det skal rapporteres på. Godt i gang Kartleggingen viser at fylkeskommunene har fulgt opp ansvaret de er gitt, selv om det varierer noe «hvor langt en har kommet». Det rapporteres om engasjerte medarbeidere, og at etablering av tilbudet stort sett har gått greit. Fylkestannlegene rapporterer også at målgruppa jevnt over har vært enklere å behandle enn en på forhånd hadde antatt. Når tilbudet alle? Det er naturlig nok vanskelig å si i hvilken grad alle de aktuelle rusmiddelmisbrukerne har fått tilbudet. Dette har dels sammenheng med at fylkeskommunene ikke har den nødvendige oversikt over antall rusmiddelmisbrukere som omfattes av rettigheten, dels at ikke alle fylkeskommunene har lagt opp til et rapporteringssystem som kan gi formasjon om hvor mange i de aktuelle pasientgruppene som har mottatt tannbehandling. Fylkestannlegene rapporterer imidlertid om flere grupper de mener aller utenfor tilbudet slik det i dag er definert

Rusmidler i Norge 2013

Øvrige bidragsytere: Ellen J. Amundsen, Ola Røed Bilgrei, Kristin Buvik, Marit Edland-Gryt, Odd Hordvin, Elisabeth Kvaavik, Grethe Lauritzen, Ingeborg Lund, Marianne Lund, Thomas Anton Sandøy, Janne Scheffels, Øystein Skjælaaen, Gunnar Sæbø og Tord Finne Vedøy. SIRUS' årlige rapport Rusmidler i Norge er for 2013 utvidet med mer omfattende tekst og flere tabeller enn tidligere. Innholdet er også omorganisert og delt inn i kapitlene alkohol, tobakk, avhengighetsskapende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. I hvert av substanskapitlene blir det gitt en beskrivelse av de aktuelle stoffene, hvordan de virker, og deres skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Så følger aktuelle registerdata og data fra ulike undersøkelser. Det gis også en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger i tilknytning til de forskjellige substansområdene og til tjenestetilbudet

Rusmidler i Norge 2009

Rusmidler i Norge inneholder oppdaterte tabeller om forbruk, økonomi, kriminalitet, skadevirkninger og behandling knyttet både til alkohol-, narkotika-, legemiddel- og tobakksbruk. Årets utgave er første gang der også tobakkstall er med i statistikkoversikten

Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet : Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken

Underlagsmateriale til ny stortingsmelding I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, fikk SIRUS i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å bidra med en oppsummering og analyse av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk på rusmiddelfeltet. Grunnlagsmaterialet som er oversendt departementet er samlet i SIRUS-rapport nr 3/2011: Utviklingstrekk på rusmiddelfeltet - Grunnlagsmateriale til regjeringens stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Bred dekning av problemstillinger Rapporten består av tre deler. Del 1 omhandler ulike problemstillinger som gjelder så vel alkohol som narkotika. Eksempelvis gis det gjennomgang av utviklingen når det gjelder tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Videre drøftes begrepsbruken på rusmiddelfeltet, hva som er avhengighet, ulike sider ved skadereduksjon, ulike skader og problemer ved rusmiddelbruk, hva som gjøres når det gjelder barn som pårørende av rusmiddelmisbrukere og kartleggingsverktøy for rusmiddelmisbrukere i behandling. Det gis også en drøfting av utfordringene knyttet til økte krav om at behandling for rusmiddelmisbruk skal være evidensbasert og problemene med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader av rusmiddelbruk. Alkohol- og narkotikapolitikk Del 2 omhandler alkoholpolitikk og utvikling i konsum og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder alkoholpolitikk, gis det en kort gjennomgang av utviklingen i norsk og internasjonal alkoholpolitikk og virkemidlene i den statlige og kommunale styringen av den norske alkoholpolitikken. Det gis videre en oversikt over utviklingen i alkoholforbruket i Norge og alkoholrelaterte skader og problemer. Del 3 ser på utviklingen når det gjelder bruk og misbruk av narkotika og narkotikarelaterte skader. Videre gis det en drøfting av narkotikasituasjonen i Norge sett i et europeisk perspektiv og det stilles spørsmål om hvorvidt Norge beveger seg i retning av en mindre restriktiv narkotikapolitikk enn hva som var tilfeller på 1990-tallet. Det gis også en oversikt over utviklingen når det gjelder bruk av vanedannende legemidler

Governmental conceptions of the drug problem: A review of Norwegian governmental papers 1965–2012

BACKGROUND - It is almost 50 years since the “new” drug problem appeared in Norway. How have central authorities conceived of the drug problem during these 50 years? On what have relevant policymaking and action been based? How has the government’s conceptions of the drug problem been expressed over the years? DATA - White papers, action plans, bills etc. RESULTS - A review of the main policy documents shows how Norway adopted strict penal measures from the outset, while recognizing at the same time the need to apply an interdisciplinary approach to drug abuse and initiate various support measures for drug users alongside the penal measures. In recent years, there has been an increasing emphasis on seeing drug abuse as a health-related problem rather than one of control. Substance abuse is today perceived more in terms of dependency or as a disease, and harm reduction is increasingly seen as a pivotal aspect of policy. People with drug problems were known until recently as substance abusers, though the preferred term today is “drug dependents”. CONCLUSIONS - As such, one could say, Norway seems to have developed a “schizophrenic” view of the drug problem. On the one hand, the health aspects of drug abuse are increasingly central to thinking, while on the other penalties for drug offenses remain high. This health/penalty loop in turn seems to prevent the government from softening its stance on penalties - even if such a move were considered appropriate