The Role of Customer Engagement in Innovation Adoption

Full knowledge of a customer\u27s true unmet need should improve the likelihood of providing that customer with an Option that meets the need. Since there is inherent risk in making any change, that customer will be more likely to accept the risk they more they understand the option. Both the customer and the solution provider possess knowledge that the other needs, knowledge which is often highly contextual and difficult to transfer, and thus a sufficiently close relationship between the customer and the solution provider should improve this knowledge transfer. It is, however, exceedingly difficult to measure this relationship, or the level of understanding achieved, and its impact on the adoption of an innovative solution due the wide range of conditions under which change takes place. There is a concern that involving the customer will tend to lead to more constraints and desires being expressed by the customer. Projects conducted under the U.S. Air Force Core Process Three (CP-3) program, which share a number of common traits, served as the basis for this research in isolating the effect of customer engagement on innovation adoption. Technologists in CP-3 projects were surveyed for their assessments of customer engagement, their own understanding of the customer\u27s true need, and the risk they felt the customer was willing to accept. This research showed that customer engagement does lead to an increase in the understanding of the need and, further, that higher levels of engagement lead to a convergent customer voice that does not result in an increase in customer requirements

Water Quality and Sanitation, Aquatic Flora Fauna

Division of Power (DOP

Tiltak mot forsuring av Lyseelva. Kalkingsplan

På bakgrunn av forsuringssituasjonen i Lysevassdraget i Rogaland er det utarbeidet en kalkingsplan for å bedre forholdene for laksen i elva. Planen er utarbeidet i to alternativer, hvorav alternativ I anbefales. dette alternativet innebærer en doserer i hovedelva og èn doserer i sidevassdraget Stølåna. Kostnader til innkjøp og fundamentering av doseringsanlegg er anslått til omkring 1,4 mill. kr, mens framføring av vei, telefon og strøm vil kunne beløpe seg til 0,1-1,0 mill. kr., avhengig av valgt plasseringsalternativ for doseringsanleggene. de årlige utgiftene til kalk (310 tonn/år) og drifts-/serviceavtaler er anslått til drøyt 0.4 mill. kr

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Systematisk gjennomgang av ulike miljøforbedrende tiltak og forslag til forbedring av metodikken ved tiltaksanalyser i lys av "Rammedirektivet for vann"

Årsliste 2004"Rammedirektivet for vann" aktualiserer behovet for en standardisert og utvidet metodikk for planlegging av tiltak i vassdrag. Vanlige tiltak innen sektorene kommunalt avløp, landbruk, industri og samferdsel er sammenstilt med tanke på kostnader og effekter. Økonomiske analyser, og spesielt kostnadseffektivitetsanalyser (KEA) i tiltakssammenheng er gjennomgått. Håndtering av usikkerhet og vurdering av risiko er spesielt vektlagt. Hvordan man kan endre fokus fra reduksjon av utslipp eller inngrep til økologiske effekter er diskutert. Utfordringer ved tiltaksplanlegging generelt og spesielt i lys av "Rammedirektivet for vann" er identifisert.Norsk institutt for vannforskning (NIVA

Molands- og Langangsvassdraget i Aust-Agder - næringsstofftilførsler, vannkvalitet, plankton og fiskebestander

Molands- og Langangsvassdraget er undersøkt i 1994-1996 mht. vannkvalitet, plankton, fiskebestander og næringssalttilførsler. I følge SFTs klassifiseringssystem må vannkvaliteten på de ulike stasjonene i vassdragene karakteriseres som "mindre god " til "dårlig" mht virkninger av næringssalter, "mindre god " til "nokså dårlig "mht. tarmbakterier, og "god " til "nokså dårlig" mht surhet. Sedimentene i Molandsvatn så ut til å ha meget høye konsentrasjoner av disykliske aromatiske hydrokarboner som er indikator på oljeforurensning. Det er beregnet en fosfortilførsel til Molandsvatn og Langangsvatn på hhv 730 og 1040 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til omkring 65%. De totale nitrogentilførslene er beregnet til 23,1 tonn for Molandsvatn og 32,7 tonn for Langangsvatn. Nitrogenbidraget fra lokale kilder er anslått til 40 %. Under elektrofiske i tilløpsbekker til Molandsvatn under tørrværsperioden i august 1995 ble det registrert fisk i Tveitebekken, Skjulestadbekken, Brekkeelva, Moenbekken og Våjebekken. Ved prøvefiske av Molandsvatn i september 1995 ble det fanget 6 aure, 821 tryte(abbor) og 49 suter. Det ble dermed fanget færre aure, men flere tryter (abbor) og suter enn ved prøvefisket i 1985/86.Arendal kommun

Otra 1996. Tiltaksorientert overvåking og konsekvens- undersøkelse av industriutslipp

Otra er overvåket siden 1980. Hovedformålet med overvåkingen er å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen, spesielt i den nedre delen av elva. Industriutslippene fra Vennesla-området er kraftig redusert i de senere år, og i juni 1995 ble det etablert en avskjærende industriavløpsledning som fjernet alle sure utslipp og det meste av KOF-utslippene til Otra. Det ble i 1996 registrert en ytterligere økning i gjennomsnitts-pH nedstrøms Vennesla, samt reduserte konsentrasjoner av organisk stoff og fosfor sammenlignet med tidligere år. Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Vigeland dokumenterte imidlertid korte episoder med svært surt vann i elva (pH>5,0) og episoder med svakt basisk vann (pH>8,0). Seks av ti stasjoner i nedre del av Otra hadde i 1996 god badevannskvalitet, tre hadde mindre god-, og en hadde ikke akseptabel vannkvalitet for bading. Nedstrøms Vennesla har den tidligere meget markerte soppveksten av Fusarium aqueductum forsvunnet. Begroingssamfunnet er i ferd med å normalisere og vanlige begroingsorganismer er under etablering. Bunndyrsamfunnets oppbygning på stasjonen nedstrøms Vennesla bærer imidlertid fortsatt preg av overgjødsling og forsurin

Tiltak mot forsuring av Ekso. Kalkinsplan, samt prognose for kalkingsbehov basert på tålegrenseoverskridelser fram mot år 2010

På bakgrunn av forsuringssituasjonen i Esko i Hordaland er det utarbeidet en kalkingsplan for å bedre forholdene for laksen i elva. Vassdraget foreslås kalket ved hjelp av to kaldoserere en ved utløpet av Sørdalselva ovenfor Nesevatn, og en doserer ved Langhølen nedstrøms Nesevatn. Nesevatn, og en doserer ved Langhølen nedstrøms Nesevatn. Kalking av Ekso vil innebære et samlet kalkbehov på nær 1300 tonn årlig i et normalt avrenningsår. Årlige kostnader til kalk og serviceavtaler på de to doseringsanleggene vil kunne beløpe seg til anslagsvis 1,1 mill. kr. Fundamentering og innkjøp av de to doseringsanleggene vil beløpe seg til anslagsvis 2,1 mill. kr. kr. Som en del av kalkingsplanen er det utarbeidet en oversikt over vassdragets tålegrenser mot sterk syre, samt en prognose for tålegrenseoverskridelser fram mot år 2010. Beregningene gir et grunnlag for å anslå framtidig kalkbehov i vassdraget

Tiltak mot forsuring av Årdalselva. Kalkingsplan

På bakgrunn av forsuringssituasjonen i Årdalsvassdraget i Rogaland er det utarbeidet en kalkingsplan for å bedre forholdene for laksen i elven. Planen er utarbeidet i to alternativer, hvorav alternativ I anbefales. Dette alternativet innebærer en doserer i hovedelva ved Nes og en doserer i sidevassdraget Ullestadåna. Kostnader til innkjøp og oppføring av de to doseringsanleggene, samt oppkalking av Sandvatn det første året er anslått til omkring 1,65 mill kr. De årlige utgiftene til kalk (- 900 tonn/år) og drifts-/serviceavtaler er anslått til omlag 0,75 mill. kr

Overvåking og tilstandsklassifisering av Borrevannet 1992-1996. Revidert tiltaksplan for 1997

Borrevannet i Vestfold har blitt overvåket de siste årene i forbindelse med et restaureringsprosjekt som ble startet i 1992. Formålet med prosjektet var å redusere tilførslene av næringsstoffer til innsjøen for å forbedre den generelle vannkvaliteten og spesielt å unngå oppblomstring av giftige blågrønnalger. Borrevannet er reserve drikkevannskilde for Horten by. Borrevannet har vært relativt stabilt næringsrikt fra de tidligste undersøkelsene i slutten av 1950-årene og fram til i dag, men fra 1992 til 1996 kan det synes som om total nitrogen og fosfor har vist noe nedgang. Det har vært massive algeoppblomstringer av fureflagellaten Ceratium hirunddinella i 1992-93 og -94. Giftproduserende blågrønnalger har vært tilstede i 1995 og 1996. Det er jevnlig registrert oksygensvinn i stagnasjonsperiodene. En samlet vurdering av de ulike parametrene tilsier tilstandsklasse IV (dårlig) etter virkningen av næringsstoffer og organiske stoffer, og tilstandsklasse III (mindre god) etter virkningen av partikler. En revisjon av tiltaksplanen fra 1992 viser at det er oppnådd en fosforreduksjon i størrelsesorden 50 kg i perioden 1992-97. Det er langt igjen til en målsetting om akseptabel vannkvalitet. Med den reviderte planen foreslås tiltak for å redusere nye 400 kg fosfor og vil koste ca kr 885 000 i året. Målsettingen ser da ut til å bli nådd. Hovedtiltakene går på å kutte ut høstpløyinga og å rydde opp i enkeltanleggene i den spredte bebyggelsen