Mangfoldsrepresentasjon på toppen: Kartlegging av mangfold i de største selskapenes toppledergrupper og blant kommunaldirektører i Oslo, Bergen og Trondheim

Denne rapporten oppsummerer arbeidet med å utarbeide et første Mangfoldsbarometer som skal dokumentere omfanget av personer med innvandringsbakgrunn i toppen av norsk næringsliv. Dataene ble samlet inn i 2022. Studien er en videreutvikling av arbeidet med CORE Topplederbarometer, som kartlegger kjønnsfordelingen på toppen av norsk næringsliv. Målsettingen med Mangfoldsbarometeret har vært å se på mulighetene og utfordringene knyttet til å måle etnisk mangfold, inkludert hva mangfold betyr i denne sammenhengen. Denne rapporten gir derfor først og fremst en drøfting av framgangsmåten og de metodologiske og begrepsmessige utfordringene som en slik måling bringer med seg. Dernest presenteres noen tall fra stikkprøver fra den øverste ledelsen i 50 av de største selskapene etter omsetning i Norge. Videre gjøres det en gjennomgang av kommuneledelsen i de tre største byene her i landet.publishedVersio

Holdninger til når man blir foreldre - En studie av aldersnormer for når det er passende å få sitt første barn i Europa

I Europa har det siden midten av 1960-tallet vært observert en generell nedgang i fruktbarhet. Fruktbarhetsnedgangen knyttes ofte til den andre demografiske overgangen, og har vært relativt stabilt fallende med noen unntak i de fleste europeiske land. En slik fruktbarhetsnedgang som har vært observert i Europa vil få konsekvenser for de ulike samfunnene og organiseringen av velferdsstatene i fremtiden. Det er derfor av interesse å undersøke hva som ligger bak denne nedgangen, og også se nærmere på fenomener og sosiale mønstre knyttet til fruktbarhet. En del av dette er å se på normer og holdninger til fruktbarhetsatferd. Det er gjort noe forskning på dette tidligere, men det er fortsatt områder hvor det mangler tilstrekkelig kunnskap om hva som ligger bak fruktbarhetsnedgangen. Denne masteroppgaven ser nærmere på mønster i normer knyttet til fruktbarhet, og mer spesifikt subjektive aldersnormer for når det er ideelt å bli foreldre. En viktig del av dette er å se på om mønstrene har endret seg over tid, da det har vært lite forskning på dette tidligere. Kan det være slik at aldersnormer for når man får barn har endret seg over tid i Europa? Og varierer normene etter hvor i Europa man befinner seg? Dette er noen spørsmål som oppgaven utforsker. Oppgaven er knyttet til prosjektet Fertility Decline ved Statistisk Sentralbyrå. Et av målene er å se på hvilke årsaker som ligger bak nedgangen i fruktbarhet. Som en del av dette er det et ønske om å se på normer knyttet til fruktbarhet i Norden og Europa generelt. For å undersøke denne tematikken har jeg hentet datamateriale fra European Social Survey fra runde 3 (2006/07), og runde 9 (2018). Begge undersøkelsesrundene inneholder en modul som heter Timing of Life hvor det blant annet er kartlagt om folk oppfatter at det er en idealalder, og eventuelt hva de oppfatter som en passende alder for å bli foreldre. For å analysere hvilke mønstre i normer for idealalder det er i Europa har jeg brukt multinomisk logistisk regresjon og multippel lineær regresjon. Det teoretiske rammeverket for oppgaven omfatter flere teoretiske tradisjoner og tidligere forskning på feltet. Jeg har blant annet inkludert teorien om den andre demografiske overgangen, og kjennetegn ved denne overgangen. I tillegg er teorier fra Ulrich Beck og Anthony Giddens om individualisering også et viktig bidrag her, samt perspektiver fra livsløpsteori, og Jon Elsters teori om normer. Resultatene viser at det er en endring over tid i aldersnormer om når man får sitt første barn. Fra 2006 til 2018 har det vært i økende andel som mener at det ikke er noen idealalder for å bli foreldre, relativt til de som har oppgitt en idealalder. Hvilken region i Europa man bor i har også betydning for hva man mener, og blant befolkningen i Vest-, Sør- og Øst-Europa er det generelt høyere sjanse for å mene at det ikke er noen idealalder sammenlignet med befolkningen i Nord-Europa. Videre finner jeg variasjoner i oppgitt idealalder. Hvilken alder som oppfattes som passende for å bli foreldre er påvirket av tid, og har økt i perioden fra 2006 til 2018. I hver av regionene er det også observerte variasjoner i idealalder. Når det kontrolleres for andre faktorer har Øst-Europa den laveste idealalderen, deretter følger Nord- og Vest-Europa, og Sør-Europa har den høyeste idealalderen. Resultatene viser også at institusjonelle og kulturelle faktorer påvirker idealalder, og hvorvidt man mener det er en idealalder for når man blir foreldre. Funnene vil bli diskutert opp mot det teoretiske rammeverket som er satt for oppgaven