The 1970 British Commonwealth Games: Scottish reactions to apartheid and sporting boycotts

Abstract The 1970 British Commonwealth Games in Edinburgh is widely thought to have been a barnstorming success and an excellent advertisement for Scotland. Recent research by the authors, however, shows that the event was a deeply politicized one: reflective of Scotland’s status as a “stateless nation,” of Westminster politics during the era more generally, and of the politics surrounding apartheid South Africa’s sporting contacts with the outside world. The games managed to avert a mass boycott organized by the South African Non-Racial Olympic Committee (SANROC), in retaliation for the Marylebone Cricket Club’s recent invitation of the South African national cricket team. This article will explore Scotland’s place as a nonstate actor within the 1970 crisis. Attention will be given to the domestic political response from Scottish members of Parliament, members of local Scottish councils (particularly within Edinburgh itself), and Scottish National Party (SNP) activists, angered that Scotland should pay for the crimes perceived to be made by an English sporting body. However, our piece goes beyond these discourses, to examine the broader sporting relationship that Scots had with South Africa and Rhodesia (now Zimbabwe), governed by white supremacist regimes during the period. Policy documents, housed in the National Records of Scotland, express UK Cabinet-level concerns about the actions of individual sporting clubs’ tours of the countries. This article will also look at how cabinet ministers, most notably Labour’s Minister for Sport Denis Howell, intervened to shape Scotland’s devolved sporting councils’ policies on contacts with South Africa and Rhodesia.</jats:p

‘Constitutionally and physically women are unfitted for golf’: Some thoughts on the development of women’s golf the United Kingdom, 1880-1945

Denne oppgaven omhandler etniske minoriteters boopplevelser i det kommunale boligmarkedet. Formålet har vært å frembringe kunnskap om etniske minoriteters tanker og opplevelser ved å bo i en kommunal bolig. I undersøkelsene har det blitt vektlagt å få løftet fram beboernes egne stemmer. Denne masteroppgaven er knyttet til pilotprosjektet «Utvikling av «Boindeks» for leieboliger», som er utført i regi av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet, Leieboerforeningen (Lbf), og VID vitenskapelige høgskole (VID). Et av hovedmålene i det prosjektet var å utvikle en boindeks som kunne måle boligsituasjonen til beboere i kommunale boliger, og også fremme beboerdeltakelse og samarbeid mellom beboere og kommuner for å bedre trivselen og bomiljøet. Feltarbeidet ble utført i tre kommunale bygårder i Bærum kommune. Resultatene som ble innhentet som følge av boindeksprosjektet var med på å utforme et kunnskapsgrunnlag som denne masteroppgaven kunne ta utgangspunkt i, og forhåpentligvis også påvirke det boligsosiale arbeidet i kommunen. Boindeksprosjektet benytter både kvantitative og kvalitative spørsmål i undersøkelsene. Til sammen ble det gjennomført 48 intervjuer, hvor 41 av deltagerne hadde etnisk minoritetsbakgrunn. Den store andelen informanter med minoritetsbakgrunn, samt svarene som denne gruppen ga på de kvalitative spørsmålene ledet meg til min problemstilling. Min studie analyserer svarene på de kvantitative spørsmålene i pilotprosjektet, men grunnlaget bygges på en kvalitativ metodetilnærming, og var et metodevalg som hjalp meg å fange opp dybdekunnskap som var relevant for å kunne besvare oppgavens følgende problemstilling: «Hvordan opplever personer med etnisk minoritetsbakgrunn å bo i en kommunal bolig» For å kunne svare på dette ble det utført en tematisk analyse av datamaterialet. Gjennom den analysen fikk jeg et innblikk på ulike temaer som kan ha hatt en virkning på beboernes boopplevelse. Disse opplysningene kunne ses i sammenheng med teoretiske perspektiver som blant annet sosial kapital og stigmatisering. I tillegg til vil funnene i denne undersøkelsen ses opp mot tidligere forskning og undersøkelser på feltet. Funnene viste at beboerne var relativt fornøyde med kvaliteten på boligene sine, og at mesteparten hadde et ønske om å bli boende. Funnene gjennomskuet også at beboerne erfarte ulike utfordringer i nabolaget, og dette ofte kunne knyttes opp mot fysiske og sosiale aspekter i bomiljøet