Yrkesskade eller fritidsskade - hva med skader som oppstår under sosiale aktiviteter i tilknytning til arbeidslivet? En analyse av nyere praksis om rekkevidden av vilkårene i folketrygdloven § 13-6 andre ledd når skaden påføres arbeidstaker under fritidsaktiviteter på arrangementer med tilknytning til jobben.

Oppgavens tema er rekkevidden av folketrygdloven § 13-6 andre ledd for de tilfeller der en arbeidstaker blir skadet under deltakelse i sosiale aktiviteter på arrangementer i tilknytning til jobben. Oppgaven vil være rettsdogmatisk, med et trygderettslig perspektiv. Siktemålet er å finne ut hvordan grensedragningen mellom yrkesskader og fritidsskader skal foretas etter ftrl. § 13-6 andre ledd. En analyse av praksis gir grunnlag for å avdekke argumentasjonslinjer. Jeg vil derfor undersøke om det kan påvises utviklingstrekk i hvordan vilkårene «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» er blitt tolket og anvendt for de tilfeller en arbeidstaker er påført skaden under det vi normalt anser som fritidsaktiviteter eller private gjøremål, men likevel i tilknytning til jobben. Analysegrunnlaget er praksis hovedsakelig etter årtusenskiftet

Yrkesskade eller fritidsskade - hva med skader som oppstår under sosiale aktiviteter i tilknytning til arbeidslivet? En analyse av nyere praksis om rekkevidden av vilkårene i folketrygdloven § 13-6 andre ledd når skaden påføres arbeidstaker under fritidsaktiviteter på arrangementer med tilknytning til jobben.

Oppgavens tema er rekkevidden av folketrygdloven § 13-6 andre ledd for de tilfeller der en arbeidstaker blir skadet under deltakelse i sosiale aktiviteter på arrangementer i tilknytning til jobben. Oppgaven vil være rettsdogmatisk, med et trygderettslig perspektiv. Siktemålet er å finne ut hvordan grensedragningen mellom yrkesskader og fritidsskader skal foretas etter ftrl. § 13-6 andre ledd. En analyse av praksis gir grunnlag for å avdekke argumentasjonslinjer. Jeg vil derfor undersøke om det kan påvises utviklingstrekk i hvordan vilkårene «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» er blitt tolket og anvendt for de tilfeller en arbeidstaker er påført skaden under det vi normalt anser som fritidsaktiviteter eller private gjøremål, men likevel i tilknytning til jobben. Analysegrunnlaget er praksis hovedsakelig etter årtusenskiftet