Overvåking av Otra i forbindelse med utslipp fra Skaiå renseanlegg

Prosjektleder Øyvind KasteDet er gjennomført vannkjemisk og biologisk overvåking på to stasjoner i Otra, hhv. oppstrøms og nedstrøms utslippet fra Skaiå renseanlegg (RA) i Iveland kommune. Den vannkjemiske overvåkingen viste lave konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk stoff både oppstrøms og nedstrøms utslippet. Analysene av klorofyll a (algebiomasse) viste samlet sett svært god økologisk tilstand på begge stasjoner. Utslippet fra Skaiå RA ser derfor ikke ut til ha noen påviselig negativ effekt på vannkvaliteten i Otra.Iveland kommunepublishedVersio

Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – Vannkjemiske effekter 2021

Prosjektleder: Øyvind GarmoRapporten presenterer resultater fra overvåking i 2021 av vannkjemi i forsuringsfølsomme vannforekomster. Overvåkingen omfattet; 78 tidstrendsjøer, 6 små innsjøer nær Nikel, 6 feltforskningsstasjoner og 2 elver. The report presents the results from the 2021 monitoring of water chemistry in acid sensitive water bodies. The monitoring comprised 78 time-trend lakes, 6 small lakes close to Nikel, 6 field research stations and 2 rivers.MiljødirektoratetpublishedVersio

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget År 2022

Prosjektleder: Rolf HøgbergeDriftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Arendalsvassdraget gjennomføres for å avdekke effektiviteten til anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2022) for Bøylefoss- og Gauperå-anleggene, og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Redusert kalkbehov medførte at Bøylefoss-anlegget ikke doserte i 4 måneder. Totalt kalkforbruk gjennom året var bare 60 % av forbruket i 2021, som igjen var 66 % av forbruket i 2020. For bedre informasjon omkring pH og temperaturutvikling bør det etableres logging av vanntemperaturene både oppstrøms og nedstrøms Bøylefoss-anlegget. Doseringseffektiveten vurderes som god. Driftslogg fra Gauperå-anlegget mangler i tiden før 10. mars 2022. Både pH oppstrøms og nedstrøms anlegget viste periodevis feil, og vannføringsmålingene bør kalibreres bedre mot vannstanden. Doseringen kom ofte for sent i gang ved behov, og det foreslås tiltak for bedring av responstiden. Ved flere tilfeller ble det overdosert kalk i forbindelse med flom. Det oppsto en del tilfeller med for lav pH i forhold til målet. Doseringseffektiveten vurderes som mindre god. MikaCom-systemet har gjennomgått en oppgradering, men mangler fortsatt god tidsstempling av måledata, og det foreslås derfor tiltak for å forbedre dette.Froland KommunepublishedVersio

Overvåking av Otra i forbindelse med utslipp fra Fennefoss renseanlegg

Prosjektleder Øyvind KasteDet er gjennomført vannkjemisk og biologisk overvåking på to stasjoner i Otra, hhv. oppstrøms og nedstrøms utslippet fra Fennefoss renseanlegg (RA) i Evje og Hornnes kommune. Den vannkjemiske overvåkingen viste lave konsentrasjoner av næringsstoffer, organisk stoff og partikler både oppstrøms og nedstrøms utslippet. Undersøkelsene av begroingsalger viste samlet sett svært god økologisk tilstand på begge stasjoner. Utslippet fra Fennefoss RA ser derfor ikke ut til ha noen påviselig negativ effekt på vannkvaliteten i Otra.Evje og Hornnes kommunepublishedVersio

Ny E39 Mandal øst – Mandal by: Førkartlegging av vannforekomster

Prosjektleder Øyvind KasteI forbindelse med at skal bygges ny E39 øst for Mandal er det gjennomført en førkartlegging av vannforekomster som blir berørt av veiprosjektet. Programmet har pågått i perioden oktober 2018 – oktober 2019 og har bestått av prøvetaking på 32 bekke- og elvestasjoner og 8 innsjøstasjoner fordelt på de ulike delene av det kommende utbyggingsområdet. Bekke- og elvestasjonene er undersøkt med hensyn til vannkjemi, bunndyr, påvekstalger og fisk, mens innsjøstasjonene er undersøkt i perioden mai til oktober 2019 med hensyn til fysiske og kjemiske forhold samt klorofyll a. Det er foretatt klassifisering av økologisk tilstand i bekkene og i innsjøene, samt kjemisk tilstand for prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer (tungmetaller og Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner – PAH16EPA).BetonmastHæhre Anlegg ASpublishedVersio

Elveovervåkningsprogrammet 2022 – vannkvalitetstilstand og ‐trender

Prosjektleder: Øyvind KasteIn the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coast are monitored for physical and chemical parameters. This report presents the current status (2022) and long‐term (1990‐ 2022) trends in suspended particles, organic matter, nutrients, and metals. EU Water Framework Directive priority substances and river basin‐specific pollutants (trace metals and organic pollutants) from five rivers in south‐ and southwestern Norway are compared with annual average environmental quality standards (AA‐EQS). The report also presents light absorbance indices for characterisation of dissolved organic matter (DOM) quality in the rivers, and high‐frequency measurements of water temperature, pH, conductivity, turbidity and fluorescent DOM (FDOM) at four river stations.Norwegian Environment AgencypublishedVersio

The Norwegian river monitoring programme 2021 – water quality status and trends

Prosjektleder Øyvind KasteIn the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coast are monitored for physical and chemical parameters. This report presents the current status (2021) and long-term (19902021) trends in suspended particles, organic matter, nutrients, and metals. EU Water Framework Directive priority substances and river basin-specific pollutants (trace metals and organic pollutants) from five rivers are compared with annual average environmental quality standards (AA-EQS). The report also presents light absorbance indices for characterisation of dissolved organic matter (DOM) quality in the rivers, and high-frequency measurements of water temperature, pH, conductivity, turbidity and fluorescent DOM (fDOM) in two rivers; Storelva (southern Norway) and Målselva (northern Norway).Norwegian Environment AgencypublishedVersio

Gjennomgang av data for vannkjemi og gjellealuminium fra Vosso

Den vannkjemiske situasjonen i Vossovassdraget ser ut til å være god i øvre deler, mens stasjonen på Evanger viser noe mer variable forhold med lavere pH og svært lave Ca-nivåer. Konsentrasjonen av gjellealuminium er gjennomgående lav både ved Voss klekkeri og i øvre deler av vassdraget, mens det har vært målt forhøyede nivåer hos laks fanget i Bolstadelva i 2014, 2015 og særlig under en flomtopp i mai 2016. Data fra mai 2016 viser at nivåene av gjellealuminium lå i underkant av 20 μg/g ved to anledninger, mens gjennomsnittsverdien var hele 148 μg/g den 16. mai. De høye verdiene ble målt etter en varmeperiode med høy vannføring. Slike nivåer av gjellealuminium er ikke dødelig for laks, men en kan forvente effekter på ioneregulering og enzymer (Na-K ATP-ase). Det er ekstra bekymringsfullt når slike flomtopper, som i dette tilfellet, sammenfaller i tid med smoltutvandring. Vi anbefaler at det vannkjemiske måleprogrammet utvides for å dokumentere slike episoder bedre. Basert på de siste tre årenes høye nivåer av gjellealuminium på villsmolt fanget i Bolstadelva, mener vi også at det bør vurderes å sette inn kalkingstiltak for å beskytte smolten

Resipientundersøkelse av innsjøen Lygne, Hægebostad kommune

Hægebostad kommune planlegger nytt avløpsrenseanlegg ved innsjøen Lygne, og ønsket derfor en vurdering av innsjøens tilstand og resipientkapasitet. Måleprogrammet har bestått av total fosfor og klorofyll i tillegg til data for siktedyp, farge og temperatur som har vært hentet inn under feltarbeidet. Til støtte for typifisering og klassifisering av innsjøen er data fra Vann-nett, Vannmiljø og Miljødirektoratets tiltaksovervåking i kalkede laksevassdrag innhentet. Lygne har god økologisk tilstand basert på opplysninger om biologiske kvalitetselementer i Vann-nett og målte klorofyllkonsentrasjoner. De kjemiske støtteparametrene total fosfor og total nitrogen støtter denne plasseringen. Med utgangspunkt i beregnet middelkonsentrasjon for total fosfor i innsjøen (6,7 μg/L) ble dagens P-tilførsel ved hjelp av en fosforbelastningsmodell beregnet til 5,8 tonn/år. Forskjellen i P-tilførsel mellom en tilstand nær G/M-grensen for total fosfor (10 μg/L) og dagens tilstand er noe under 3 tonn P/år. Det vil si at innsjøen vil tåle en slik tilleggsbelastning uten at den økologiske tilstanden reduseres. Innsjøens tilstand mht næringssalter vil ikke ha negativ innvirkning på laks og sjøaure, som fra høsten 2014 kan vandre opp i innsjøen. Dette gjelder selv med den merbelastningen som kommunens planer kan innebære. Innsjøen med innløpsbekk har imidlertid middel-pH på hhv 5,3 og 5,0, og er dermed ikke optimale for laks med hensyn til surhet

Drikkevannskilden Rore – vurdering av akrylamidutslipp fravannverket og tilstand etter flommen i 2015

Innsjøen Rore er drikkevannskilde for Arendal og Grimstad kommuner, og kommunene har hvert sitt vannverk på østsiden av innsjøen. I forbindelse med at det ikke er påvist akrylamid i flere påfølgende prøver, har Grimstad kommune søkt fylkesmannen om fritak for ytterligere analyser i avløpsvannet fra sitt renseanlegg. Basert på kriterier i forhold til måledata og laboratoriets rapporteringsgrense, har vi anbefalt at utslippet av akrylamid settes til null og at det ikke gjennomføres resipientundersøkelser i Rore med tanke på effekter av akrylamid. Videobilder viser parallelle striper på den naturlige innsjøbunnen ved utslippspunktet. Bunnens struktur og utseende er ellers som i et referanseområde. Etter flommen i september 2015 ble det påvist bakteriell forurensning (E. coli og koliforme bakterier) på alle stasjoner i overflaten, men drikkevannsinntakene var ikke påvirket fordi de lå under termoklinen. Andre data viser at innsjøens tilstand med hensyn til eutrofi var god. Dataene tyder også på at det ikke har vært en markant inntrenging av vann fra Nidelva til Rore. Det er anbefalt at det gjennomføres tilsvarende undersøkelser i perioder av året (sein høst og vinter) med stor flom i kombinasjon med at det ikke er termisk sjiktning i innsjøen