Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Storelva, Vegårvasssdraget. Statusrapport for 2006

Driftskontroll av Hauglandsfossen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten er en sammenfatning av hendelser i rapporteringsperioden som gir grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak. Også 2006 var preget av relativt mange og til dels lange perioder med feil pH-signaler oppstrøms og nedstrøms Hauglandsfossen. Hovedårsaken til problemene var manglende vanngjennomstrømning (pumpesvikt) eller feil på elektrodene grunnet manglende vedlikehold eller for langt utskiftingsintervall. Det var særlig store problemer med pH-signalene på høsten, og dette kan lett medføre feildosering. På tross av disse problemene ble det ikke registrert nevneverdige avvik fra pH-målet som er satt for den anadrome strekningen av elva. Det er foreslått tiltak for å forbedre kvaliteten på pH-signalene oppstrøms og nedstrøms doserings­anlegget, samt den generelle driftskontrollen ved anlegget

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Lygna. Statusrapport for 2007

Driftskontroll av Gysland kalkdoseringsanlegg i Lygna er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Doseringsanlegget har generelt god driftssikkerhet, men pH-signalet oppstrøms anlegget var ute av drift store deler av 2007 på grunn av problemer med vanninntaket. Dette medførte økt risiko for feildosering og forsuringsepisoder på den lakse- og sjøaure­førende strekningen av vassdraget. Det ble identifisert i alt 5 perioder av varighet på over 8 timer, hvor en ikke greide å kalke elva opp til ønsket målnivå for den lakseførende strekningen. Ingen av disse hendelsene inntraff i perioden april-mai, som er den mest kritiske perioden for laksesmolt. Flere av tiltakene som er anbefalt i tidligere årsrapporter er nå gjennomført, bl.a. omlegging av inntak for pH-måling oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt opprusting av pH-stasjonen ved Vegge. I tillegg til dette anbefaler vi som tidligere at det etableres en ekstra pH-overvåkingsstasjon ved Rom, i nedre del av elva

Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina. Statusrapport for 2007

Årsliste 2008Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Som i tidligere år var det svært vanskelig å holde pH-målet på strekningen mellom Lindeland-dosereren og Nyland-dosereren i den nedre delen av Kvina. Ved enkelte anledninger sank pH oppstrøms Nyland til under 5,0, noe som vil være skadelig for innlandsfisk og andre vannorganismer som lever her. Ellers var de alvorligste avvikene på Lindeland-dosereren tre tilfeller av overdosering (uhellsutslipp av til sammen 60 tonn kalk) samt ett tilfelle hvor siloen gikk tom for kalk. Også i 2007 var det mange og lange perioder hvor pH-verdiene i den nedre, lakseførende delen lå under fastsatt målnivå (til sammen 118 dager). Dette skyldtes tidvis for lav dosering fra Nyland-anlegget, men hovedårsaken til problemene antas likevel å være tilførsler av surt vann fra sidegrenen Litleåna, som ikke er optimalt kalket per i dag. Det vil bli etablert en ny doserer i denne sidegrenen i løpet av året. Rapporten inneholder forslag til tiltak for å bedre kvaliteten på kalkingen i vassdraget.Kvinesdal kommune

Vurdering av utvikling av fargetall og TOC i Birkelandsvatn, Rogaland

Birkelandsvatn er tiltenkt som råvannskilde for fremtidig drikkevannsforsyning for Stavanger-regionen. For å kunne anslå fremtidig behov for vannbehandling har NIVA foretatt en vurdering av framtidig utvikling av farge/totalt organisk karbon (TOC) i innsjøen, samt risiko for at verdiene overskrider gjeldende grenseverdier for akseptabelt nivå av farge i drikkevann. Det har vært en statistisk signifikant økning i vannets innhold av TOC på overvåkingsstasjonene i Bjerkreimsvassdraget siden 1992. Hovedårsaken til økningen i TOC antas å være nedgangen i konsentrasjonene av sulfat (SO4) i vannet siden 1990. Nedgangen i SO4-tilførsler fra sur nedbør har nå stoppet opp, og det forventes derfor ikke at TOC-konsentrasjonene i vann vil gå ytterlige opp som følge av SO4 i årene framover. Klimaparametere som lufttemperatur og nedbørmengde kan også påvirke TOC-konsentrasjoner i vann. Virkningene vil imidlertid være sesongavhengige, slik at nettoeffekten av endret klima på produksjon og utvasking av TOC fra nedbørfeltet trolig vil være forholdsvis liten på årsbasisIVA

Resultater fra eksperimenter med fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn, Aust-Agder 2006-2007

Eksperimentell fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjennom tre påfølgende vekstsesonger (1999-2001) førte til en dramatisk tilbakegang i forekomsten av krypsiv sammenlignet med en ubehandlet referanseinnsjø like oppstrøms. Gjødslingsforsøket ble gjentatt i 2006 og 2007 for å undersøke om en kunne repetere resultatene fra forrige gang. Selv om krypsivbestandene i Nedre Lundetjenn viste en reduksjon både i mengde og vitalitet i 2006-2007, fikk vi ikke samme dramatiske reduksjon som ved første gjødslingsperiode. Også eksperimentelle gjødslingsforsøk under kontrollerte laboratorieforhold har gitt motstridende resultater. Mangelen på entydige responser av fosfortilsetning i helsjø- og laboratorieforsøk illustrerer derfor at årsakene til variasjonene i krypsivets vekst fortsatt framstår som sammensatte og kompliserte. Problemvekst av krypsiv kan derfor trolig ikke relateres til én spesiell miljøfaktor, men snarere en kombinasjon av flere, samvirkende faktorer.Krypsivprosjektet på Sørlande

Over what area did the oil and gas spread during the 2010 Deepwater Horizon oil spill?

Author Posting. © The Oceanography Society, 2016. This article is posted here by permission of The Oceanography Society for personal use, not for redistribution. The definitive version was published in Oceanography 29, no. 3 (2016): 96–107, doi:10.5670/oceanog.2016.74.The 2010 Deepwater Horizon (DWH) oil spill in the Gulf of Mexico resulted in the collection of a vast amount of situ and remotely sensed data that can be used to determine the spatiotemporal extent of the oil spill and test advances in oil spill models, verifying their utility for future operational use. This article summarizes observations of hydrocarbon dispersion collected at the surface and at depth and our current understanding of the factors that affect the dispersion, as well as our improved ability to model and predict oil and gas transport. As a direct result of studying the area where oil and gas spread during the DWH oil spill, our forecasting capabilities have been greatly enhanced. State-of-the-art oil spill models now include the ability to simulate the rise of a buoyant plume of oil from sources at the seabed to the surface. A number of efforts have focused on improving our understanding of the influences of the near-surface oceanic layer and the atmospheric boundary layer on oil spill dispersion, including the effects of waves. In the future, oil spill modeling routines will likely be included in Earth system modeling environments, which will link physical models (hydrodynamic, surface wave, and atmospheric) with marine sediment and biogeochemical components.This research was made possible by a grant from BP/The Gulf of Mexico Research Initiative to the CARTHE and Deep-C Consortia, and by contract M12PC00003 from the Bureau of Ocean Energy Management (BOEM)

Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåkning i 2008

Modalselva i Modalen kommune i Hordaland er en typisk Vestlandselv, med svært ionefattig og forsuringsfølsom vannkvalitet. Her er naturens tålegrense for forsuring også svært lav ettersom kalsiumverdiene er så lave (< 0,5 mg/L). Konsentrasjonene av organisk karbon er også svært lave (< 1 mg C/L). Modalselva var fra 1980 til 2003 en del av SFTs Statlig program for forurensningsovervåking. Prøvetakingen ble gjenopptatt i 2006, finansiert av Fylkesmannen i Hordaland. I perioden fra 1980 til 2008 har konsentrasjonen av ikke-marin sulfat avtatt med 70 %. Årsmiddelverdien for ikke-marin sulfat for 2008 er den hittil laveste registrerte middelverdien av sulfat som er registrert i overvåkingsperioden siden 1980. Nitrat viser også markert nedgang de siste tre årene, men det er for tidlig å si sikkert at dette er begynnelsen på en nedadgåpende trend. Samtidig og som en følge av nedgangen i sulfat, ser vi en bedring i forsuringssituasjonen uttrykt som økning i pH og ANC (syrenøytraliserende kapasitet) og nedgang i uorganisk bundet aluminium. Det ble påvist økning i klorid-konsentrasjonene i januar-mars i 2008, men de var ikke høye nok til å utgjøre en alvorlig sjøsaltepisod

Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2011

Formålet med dette prosjektet er å følge den vannkjemiske utviklingen i Modalselva, samt å støtte opp om tolkning og forståelse av de biologiske endringene som skjer i vassdraget. Modalselva har, i likhet med mange andre elver på Vestlandet, svært lite ioner og forsuringsfølsom vannkvalitet. Vannkvaliteten i Modalselva har blitt vesentlig bedre som følge av redusert tilførsel av langtransportert forurensning. Året 2011var preget av mye nedbør og episoder med høy tilførsel av sjøsalter. I 2011 var maksimumskonsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) den høyeste siden 2008. Minimumsverdiene av pH og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var de laveste siden 2008. ANC, pH og LAl-konsentrasjon oppfylte i 2011 ikke de grensene for god tilstand som er foreslått i veilederen til vannforskriften. Etter at prøvetakingssted ble flyttet lenger opp i elva våren 2002, viser flere av parametrene, inkludert nitrat, basekationer og organisk karbon, mindre svingninger enn tidligere