Fra argumentasjon til kjøpslåing : en studie av samhandlingen i klimaforhandlingene

Denne studien tar sikte på å beskrive og forstå samhandlingsprosesser i forhandlingene om Kyoto-protokollen i perioden mellom Klimakonvensjonens første partskonferansen i 1995 til Kyoto-protokollen ble underskrevet under den tredje partskonferansen i 1997. Studien er avgrenset til å omhandle forhandlingene om reduksjonsmål og fleksible mekanismer. Oppgaven er bygget opp som en teoretisk fortolkende case-studie. Med bakgrunn i deliberativ forhandlingsteori konseptualiserer studien samhandlingsprosesser med utgangspunkt i Jon Elsters distinksjon mellom argumentasjon og kjøpslåing. Disse bygger på Jürgen Habermas’ kommunikative og strategiske handlingsbegrep. Videre inkluderes forhandlingsstrukturene i analysen for å forstå hvordan forholdene det forhandles under virker sammen med samhandlingen. Strukturanalysen tar utgangspunkt i Thomas Risses operasjonalisering av Habermas’ betingelser for kommunikativ handling. Han beskriver aktørenes livsverden samt likeverdet mellom aktørene i forhandlingene som avgjørende for at man skal kunne forvente argumentasjon mellom aktørene i en forhandlingssituasjon. Empirisk deles forhandlingene inn i tre faser som skilles ad ved hver partskonferanse. Den første fasen ledet opp til COP 1 i Berlin (-95), da Berlin-mandatet og en pilotfase for felles gjennomførte aktiviteter ble vedtatt gjennom kjøpslåping under COP 1. Fase II ledet opp til COP 2 i Geneve (-96) og var preget av at aktørene forhandlet innenfor et nyetablert forum samtidig som de ennå ikke hadde klart definerte preferanser. Dette resulterte i tidvis sterk argumentasjon mellom aktørene. Fasen kulminerte da aktørene vedtok Geneve-deklarasjonen under COP 2, på tross av sterke protester fra flere aktører. Fase III var preget av retoriske handlinger inntil alle de sentrale aktørene hadde presentert sine posisjoner. Da kunne man være vitne til at samhandlingen gikk over til å bli preget av kjøpslåing mellom aktørene, noe som ble forsterket av at forhandlingsstrukturene i mindre grad enn tidligere muliggjorde kjøpslåing. Kyoto-protokollen ble vedtatt på overtid under COP 3, uten begrunnet konsensus bak, noe som skyldtes utbredt kjøpslåing mellom aktørene i den siste tiden forut for beslutningssituasjonen. Studiens prosessorienterte tilnærming avslører hvordan samhandlingen var preget av argumentasjon under forhold som var preget av usikkerhet, både med hensyn til egne og andres preferanser, og åpne forhandlingsstrukturer, mens kjøpslåing overtok som den dominerende samhandlingsmodus etter hvert som usikkerheten ble mindre og presset om å fatte beslutninger økte. Denne endringen i samhandling fant sted sammen med en endring i strukturene som i mindre grad åpnet for argumentasjon mellom aktørene. Den sterke graden av kjøpslåing mot slutten av forhandlingene resulterte i en protokoll som ble betegnet som et kompromiss mellom aktørene, noe som var forventet ettersom det ligger i kjøpslåingens natur at begrunnet konsensus ikke er et mulig utfall. Men klimaforhandlingene illustrerer likevel hvordan argumentasjon kan være en forutsetning for kjøpslåing i forhandlinger. Argumentasjon bidro til å øke aktørenes forståelse av klimaproblematikken og bidro til en avgrensing av alternative løsninger. Argumentasjonen mellom aktørene dannet således grunnlaget for kjøpslåingen som fant sted mot slutten av forhandlingene

The constrained influence of discourses: the case of Norwegian climate policy

Norwegian climate policy has been marked by several shifts with regard to adopted targets and measures to reduce emissions of greenhouse gases. Three knowledge-based discourses – respectively a tax discourse, a quota discourse and a technology discourse – have been influential throughout. By tracing the development of Norwegian climate policy from 1989 until 2008, it is shown, however, that while significant in early phases of policymaking, the discourses lose influence in the phase when policy solutions are designed and implemented. Those ideas and ambitions that characterise the ruling discourses in Norwegian climate policy are not necessarily materialised in actual policy

Experts in public policymaking: influential, yet constrained

PhD thesis. Centre for the Study of Professions. Utgivelsesdata Tittel:Experts in public policymaking: influential, yet constrainedForfatter(e):Silje Maria TellmannSerie:HiOA avhandlingerIssn:1893-0476Nr:2016 nr 2Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:SPSSider:196Pris:295,– ISBN-print:978-82-93208-97-

Challenges of reporting societal impacts for research evaluation purposes – case of sociology

This study explores the challenges of reporting societal impacts for ex post evaluation purposes. Our starting point are the challenges researchers meet when writing about narrative impact cases. We introduce a distinction between the factual and rhetorical components of impact arguments. With this, we highlight how a focus on societal impacts as effects, in combination with requirements to support impacts with evidence, sets limits to the reporting on impacts. We apply this distinction in an empirical analysis of impact case studies submitted by sociologists to Research Excellence Framework, REF2014, in the United Kingdom and to Evaluation of the Social Sciences, Sameval 2018, in Norway, and we highlight the challenges researchers face in building arguments regarding instrumental, conceptual and symbolic impacts. Based on our findings, sociologists encounter problems specifically in evidencing conceptual impacts, that are claimed to generate the most profound changes in society. In building causality and credibility into the cases, the ultimate challenge remains: Indirect, non-linear and diffuse impacts are too vague to be captured in a concrete manner

Trade unions’ interpretation of a just transition in a fossil fuel economy

Trade unions have received little attention in sustainability transitions research, despite their capacity to influence policy decisions. This article presents a study of how key unions in Norway a country with a large petroleum sector as well as high union level density – have moved their preferences on transition issues in the period 2007–2019. With a document-based process analysis of trade unions’ changing policy preferences and interpretations of a just transition, a concept that aims to bridge the apparent gap between destruction and creation policies, we show how trade unions have used this concept to reconcile different positions among unions. While unions from petroleumrelated sectors are more opposed to phase-out policies compared to non-petroleum unions, the solidarity principle among unions has caused some movement towards a joint support of a just transition. Yet, different unions promote different ideas of what a just transition means depending on their sector affiliation

Professional educational programmes under pressure. Organizational challenges related to strengthening research

Higher education institutions embed a large variety of organizational practices regarding how to organize, plan, and implement managerial decisions and processes. This variation is amongst others related to the multiple relationships the institutions, disciplines and professions have in their networks, formal agreements, and practical cooperation with the actors and agencies of surrounding societies. Here, we focus upon the challenges and contradictions experienced by leaders of educational programmes within teacher education, engineering and health and social care. The professional educational programmes have increasingly been under pressure to strengthen their research capacity. At the same time, these programmes are characterized by strong relationships with the community of practitioners. How does leadership of these programmes seek to solve the challenges and contradictions between on the one hand catering for the relevance of the programmes and on the other hand strengthening the research capacity of the programmes

Lærerrollen sett fra lærerperspektivet

Ekspertgruppen om lærerrollens kartlegging av tidligere forskning på lærerrollen avdekket at det er gjort relativt lite forskning som tar utgangspunkt i lærernes egne beskrivelser av sitt arbeid og sin rolle. Formålet med denne undersøkelsen har derfor vært å utforske lærernes perspektiv på sin egen rolle innenfor skolen som organisasjon. Undersøkelsen bygger på kvalitative gruppeintervjuer med lærere i barneskolen, ungdomsskolen og i den videregående skolen i utvalgte kommuner og fylkeskommuner

Nested identities and identification in higher education institutions—the role of organizational and academic identities

Academic staff hold multiple identities by relating to the organization and to their profession. Merging higher education institutions involves organizational changes which may impact identities of academic staff. This paper studies potential impacts on staff perceptions of their organizational and academic identities through a 2-year in-depth study of a merger between a large university and three university colleges in Norway. We find that academics have multiple nested identities and engage in identification at different levels. While they may identify with the new organization, they may simultaneously experience tensions and pressures on their academic identity, or they may have strong academic identity and low identification with the new organization. Moreover, space to develop local accommodations in the new organization and access to symbolic resources plays significant roles in the identification processes