Arbeidsretting som innovasjonsidé og praksis : Oversettelse og samarbeid i introduksjonsprogrammet for flyktninger

De siste 20 årene har det vært et relativt høyt antall personer som innvandrer til Norge på grunn av flukt. Integrering av flyktninger i samfunnet er et politisk mål, og det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, er et obligatorisk toårig introduksjonsprogram. Om lag tre av fem er i arbeid eller utdanning ett år etter avslutta introduksjonsprogram, og programmet har blitt kritisert for at det ikke er effektivt nok. Økt arbeidsretting av programmet har vært foreslått som en løsning. Avhandlinga utforsker prosessen med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet i en kommune. Arbeidsretting krever samarbeid på tvers av sektorer og organisasjoner, og prosessen med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet betraktes her som en samarbeidsdrevet innovasjonsprosess. Idéen om arbeidsretting som verktøy for integrering er ikke ny, men har blitt tatt i bruk i flere kommuner de siste årene. For å kunne utforske hvordan idéen spres og tilpasses en lokal kontekst, tas oversettelsesteori i bruk. I oversettelsesteori brukes oversettelse som metafor for å beskrive hvordan idéer overføres mellom ulike kontekster, og hvordan de omformes. Avhandlingas problemstilling er: Hvilken betydning har oversettelse i en innovasjonsprosess basert på samarbeid, der målet er å arbeidsrette introduksjonsprogrammet for flyktninger? Det teoretiske rammeverket for studien bygger på to tilnærminger til oversettelsesteori – fra aktør-nettverks-teori og skandinavisk institusjonalisme –, innovasjonsteori og perspektivet om institusjonelle logikker. Den samarbeidsdrevne innovasjonsprosessen utforskes ved hjelp av en casestudie, hvor det empiriske materialet består av intervjuer fra tre ulike faser i prosessen, samt observasjoner og dokumenter. Funnene fra studien kan oppsummeres i tre sentrale bidrag, hvorav ett er empirisk og to er teoretiske. Studien bidrar empirisk med økt kunnskap om betydningen av oversettelse i intra- og interorganisatorisk samarbeid i integreringsfeltet. Studien bidrar teoretisk til oversettelsesteori ved at to oversettelsesperspektiver kombineres, og at kombinasjonen bidrar til å synliggjøre hvordan oversettelser kan foregå på et strategisk og et operativt nivå. Studien bidrar teoretisk til samarbeidsdrevet innovasjon ved å gi økt innsikt i hvordan oversettelser har en sentral rolle i samarbeid mellom ulike sektorer, organisasjoner og faggrupper

"There’s No Place like Campus"

This study investigates the relationships between students’ psychosocial needs and their preferences for online vs. offline learning in a post-pandemic environment. A mixed-methods study was conducted at a higher education institution in Norway with 240 Bachelor students. Students in a post-covid learning environment value pedagogical forms of student-centered learning, through exploration and group reflection work. Second, students report a preference for limited amounts of online learning. Third, students express a significant need for social support, in the form of non-digital interaction with peers and teachers, and campus-based activities. Finally, while students prefer receiving feedback from peers in physical form, they are also positive toward receiving feedback in a digital form. These findings indicate that higher education institutions should carefully evaluate the amount of digital teaching offered to students, as such choices influence how and to what degree students are able to socially interact with peers and teachers, and their sense of belonging. More research is needed to understand the challenges associated with psychosocial health and well-being among students, and how this relates to online/offline forms of learning

Black Screens

In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students

Arbeidsretting som innovasjonsidé og praksis : Oversettelse og samarbeid i introduksjonsprogrammet for flyktninger

De siste 20 årene har det vært et relativt høyt antall personer som innvandrer til Norge på grunn av flukt. Integrering av flyktninger i samfunnet er et politisk mål, og det viktigste virkemiddelet for å oppnå dette, er et obligatorisk toårig introduksjonsprogram. Om lag tre av fem er i arbeid eller utdanning ett år etter avslutta introduksjonsprogram, og programmet har blitt kritisert for at det ikke er effektivt nok. Økt arbeidsretting av programmet har vært foreslått som en løsning. Avhandlinga utforsker prosessen med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet i en kommune. Arbeidsretting krever samarbeid på tvers av sektorer og organisasjoner, og prosessen med å arbeidsrette introduksjonsprogrammet betraktes her som en samarbeidsdrevet innovasjonsprosess. Idéen om arbeidsretting som verktøy for integrering er ikke ny, men har blitt tatt i bruk i flere kommuner de siste årene. For å kunne utforske hvordan idéen spres og tilpasses en lokal kontekst, tas oversettelsesteori i bruk. I oversettelsesteori brukes oversettelse som metafor for å beskrive hvordan idéer overføres mellom ulike kontekster, og hvordan de omformes. Avhandlingas problemstilling er: Hvilken betydning har oversettelse i en innovasjonsprosess basert på samarbeid, der målet er å arbeidsrette introduksjonsprogrammet for flyktninger? Det teoretiske rammeverket for studien bygger på to tilnærminger til oversettelsesteori – fra aktør-nettverks-teori og skandinavisk institusjonalisme –, innovasjonsteori og perspektivet om institusjonelle logikker. Den samarbeidsdrevne innovasjonsprosessen utforskes ved hjelp av en casestudie, hvor det empiriske materialet består av intervjuer fra tre ulike faser i prosessen, samt observasjoner og dokumenter. Funnene fra studien kan oppsummeres i tre sentrale bidrag, hvorav ett er empirisk og to er teoretiske. Studien bidrar empirisk med økt kunnskap om betydningen av oversettelse i intra- og interorganisatorisk samarbeid i integreringsfeltet. Studien bidrar teoretisk til oversettelsesteori ved at to oversettelsesperspektiver kombineres, og at kombinasjonen bidrar til å synliggjøre hvordan oversettelser kan foregå på et strategisk og et operativt nivå. Studien bidrar teoretisk til samarbeidsdrevet innovasjon ved å gi økt innsikt i hvordan oversettelser har en sentral rolle i samarbeid mellom ulike sektorer, organisasjoner og faggrupper

"There’s No Place like Campus": Students’ Need for Social Connectedness in a Post-Pandemic Learning Environment

This study investigates the relationships between students’ psychosocial needs and their preferences for online vs. offline learning in a post-pandemic environment. A mixed-methods study was conducted at a higher education institution in Norway with 240 Bachelor students. Students in a post-covid learning environment value pedagogical forms of student-centered learning, through exploration and group reflection work. Second, students report a preference for limited amounts of online learning. Third, students express a significant need for social support, in the form of non-digital interaction with peers and teachers, and campus-based activities. Finally, while students prefer receiving feedback from peers in physical form, they are also positive toward receiving feedback in a digital form. These findings indicate that higher education institutions should carefully evaluate the amount of digital teaching offered to students, as such choices influence how and to what degree students are able to socially interact with peers and teachers, and their sense of belonging. More research is needed to understand the challenges associated with psychosocial health and well-being among students, and how this relates to online/offline forms of learning

Kjennetegn ved positivt avvikende samarbeidsprosesser

Ungt utenforskap er en kompleks samfunnsutfordring som det er behov for å finne nye løsninger på. Derfor etablerte Kongsvingerregionen et prosjekt, som anvendte tilnærmingen «positive deviance» (PD). Prosjektet utforsket positivt avvikende praksiser blant involverte aktører i tilfeller der unge har lyktes med å komme i utdanning eller arbeid til tross for ulike risikofaktorer eller sårbare livssituasjoner. Positive avvik kan forstås som virkningsfulle løsninger som enkeltindivider eller grupper finner med de ressursene som er tilgjengelige. Tilnærmingen bygger på et «bottom-up»-perspektiv, der ungdommer selv, og relevante aktører rundt dem, identifiserer de positive avvikene. Basert på to caser fra prosjektet, og til sammen sju intervjuer, har et tverrfaglig forskerteam sett på hva som kan kjennetegne positivt avvikende samarbeidsprosesser. Vi har gjennomført en tematisk innholdsanalyse, inspirert av kritisk realistisk teori, for å belyse problemstillingen: Hva kan kjennetegne positivt avvikende samarbeidsprosesser ved oppfølging av unge med risiko for utenforskap, basert på erfaringer fra to konkrete caser? Resultatene viser en klar sammenheng mellom sentrale disposisjonstemaer på tvers av casene. Utnyttelse av strukturelt handlingsrom, interpersonlig helhetskompetanse og evne til å skape en kontekst for tillit synes å være avgjørende i samhandling mellom de involverte aktørene

Black Screens: From problem to something useful?

In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students

Digital undervisning og annen digital samhandling under covid-19, hva er lært, og hva bør utvikles videre?

Formålet med studien er å kartlegge studentenes opplevelse av egen studiesituasjon og læringsutbytte under nedstengningen på grunn av covid-19 i perioden medio mars til medio juni 2020. Mer presist er hensikten med studien å kartlegge hvordan studentene på ulike nivåer og studieprogram har opplevd studiesituasjonen sin med henblikk på informasjon og kontakt med høgskolen, samarbeid og sosial kontakt med medstudenter og hvordan de har opplevd læringsutbyttet av den digitale undervisningen. Målgruppen for studien er studenter på årsstudier, bachelorstudier og masterstudier ved Institutt for Organisasjon, Ledelse og Styring (OLS) ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (HHS). Spørreskjema ble sendt ut til 605 heltidsstudenter og 639 deltidsstudenter. Vi fikk inn 118 svar fra heltidsstudentene, og 131 svar fra deltidsstudentene, noe som gir en svarprosent på henholdsvis 19%. og 20%. Det er flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen, og dette gjelder for begge kategorier studentgrupper. Tall fra DBH våren 2020 viser at det er tatt opp flere kvinner enn menn på studier ved fakultetet. Resultatene viser at 50 % av heltidsstudentene og 33 % av deltidsstudentene vurderer læringsutbyttet til å være dårligere etter overgangen til digital undervisning, uavhengig av hvilke digitale undervisningsmetoder som er anvendt. Læringsutbyttet av seminarundervisning på zoom og opptak av forelesninger i Canvas vurderes ganske likt av 35% av deltidsstudentene, og 50% av heltidsstudentene vurderer de to metodene til å gi likt læringsutbytte. Læringsutbyttet av individuelt studentarbeid vurderes dårligere av nærmere halvparten av heltidsstudentene, mens noe over 30% mener det er uendret. Noe over halvparten av heltidsstudentene mener at digitalt gruppearbeid har gitt dårligere læringsutbytte enn tidligere. Læringsutbyttet av individuelt studiearbeid vurderes som uendret av ca. 40% av deltidsstudentene, mens 30% av dem vurderer læringsutbyttet av individuelt studiearbeid å være dårligere. Nærmere 50% av deltidsstudentene har opplevd økt læringsutbytte av digitalt samarbeid. 27 % av deltidsstudentene opplever økt læringsutbytte i perioden, og 37% svarer at det er uendret. Studenter både på heltid og deltid skrur ofte av kameraet i undervisningen. I overkant av 70 % av studentene (gjelder både heltidsstudenter og deltidsstudenter) har kameraet helt eller delvis avslått under forelesning. Et flertall av studentene som rapporterer å ha kamera slått av rapporterer redusert læringsutbytte. Av andre faktorer som synes å ha stor betydning for opplevelse av redusert læringsutbytte under nedstengningen er manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter. Dette har særlig fått negative konsekvenser for opplevelse av læringsutbytte for heltidsstudentene. Om lag 70% av heltidsstudentene som svarer at de har hatt mindre kontakt med medstudenter rapporterer også redusert læringsutbytte. Heltidsstudentenes opplevelse av redusert læringsbytte har videre sammenheng med manglende kontakt med faglærere og høgskolen. Den samme tendensen finner vi også hos deltidsstudentene. Opplevelse av manglende kontakt med faglærere og høgskolen synes å gi dårligere læringsutbytte. Nedstegningen våren 2020 og overgang til digitale undervisningsmetoder har ført til redusert læringsutbytte for mange av studentene både på heltid og deltid. Læringsutbyttet reduseres for mange når kameraene skrus av i den digitale undervisningen. Andre faktorer som synes å redusere læringsutbyttet særlig for heltidsstudentene er sosial isolasjon, manglende sosial kontakt og samarbeid med medstudenter. Redusert kontakt med faglærere og høgskolen er andre faktorer som har ført til redusert læringsutbytte. De yngste studentene rapporterer dårligst læringsutbytte. For deltidsstudentene synes ikke nedstegningen å ha hatt like store negative konsekvenser. Flere av disse studentene rapporterer faktisk økt læringsutbytte. Noen begrunnelser for dette synes å være fordeler med å spare tid og reiser til studiestedene og at digitale undervisningsmetoder har effektivisert studiehverdagen. Digital undervisning er enklere å kombinere med jobb. Andre peker på ulempen ved å ikke treffe medstudenter, men et hovedinntrykk er at deltidsstudenter ikke har opplevd like mange negative konsekvenser av nedstegningen som heltidsstudentene. Overgang til digitale undervisningsformer krever tett kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Det er stort behov for informasjon både fra faglærere og høgskolen. Det må legges bedre til rette for samarbeid og dialog i grupper, og tas flere initiativer til å skape sosiale arenaer for studentene. Dette gjelder særlig for heltidsstudentene. Som ved vanlige undervisningssituasjoner er det viktig med variasjon i metoder på digitale plattformer. Hvordan faglærere og studenter bør møte utfordringene med hensyn til svarte skjermer i undervisningssituasjonen må vurderes nærmere. Her vil rammefaktorer som gruppestørrelse spille en viktig rolle, samt faglige vurderinger av når synkron versus asynkron kommunikasjon er relevant. Forventningsavklaring og presisering av normer for atferd i undervisningssituasjoner på digitale plattformer vil kunne bidra til økt forståelse for denne utfordringen