Initiative uses of aircraft for flight training

The use of the aircraft rather than a flight simulator as a training device is investigated. Particular attention is paid to the application of LOFT concepts to the aircraft in its home environment

Use of airplanes for loft training

The use of an aircraft for line oriented flight training (LOFT) is examined. Cockpit resource management (CRM) and LOFT training are compared. The advantages of the LOFT is a better cost effectiveness since there is no need to buy a simulator. The flight crew workload can be limited to a minimum

Har norske fondsforvaltere evne til å plukke aksjer? : en analyse av forvalteres aktive posisjoner i perioden 2010 - 2015

Vi evaluerer norske forvalteres evne til å plukke aksjer. Gjennom månedlige observasjoner av norske fonds aksjeposisjoner de siste fem årene, ser vi etter forskjeller i prestasjon blant forvalternes veddemål. Vi introduserer et nytt, holdingbasert mål på prestasjonsevaluering av aktiv forvaltning, Veddemålsbidrag, som benytter mer informasjon om aksjefondet enn kun avkastning. Vi konstruerer en verdivektet portefølje av norske, aktivt forvaltede aksjefond, og studerer veddemål der forvaltere både overvekter og undervekter aksjer relativt til sin referanseindeks. Overvektene har i gjennomsnitt gitt signifikant positivt bidrag til den verdivektede porteføljens differanseavkastning på omtrent 2.6 prosent årlig. Store deler av dette positive bidraget er imidlertid blitt utlignet av signifikant negativt bidrag fra undervektene på 2 prosent årlig. Resten av differanseavkastningen forklares av gjennomsnittlig årlig honorar nær 1.2 prosent. Vi finner at aksjene fondsforvalterne ex-ante har størst tro på at skal slå referanseindeks treffer godt. Den gode meravkastningen som disse veddemålene skaper blir imidlertid i stor grad spist opp av dårlig evne til å undervekte aksjer forvalter tror skal gjøre det svakere enn referanseindeks. Forvalternes mest aktive overvekter – deres fem beste ideer – har i årlig gjennomsnitt gitt positivt bidrag til verdivektet porteføljes differanseavkastning på 2.8 prosent. En ytterligere dekomponering av verdivektet porteføljes differanseavkastning viser at de 12 største overvektenes bidrag årlig har vært nær 3.3 prosent. Resten av overvektene har i gjennomsnitt bidratt negativt til verdivektet porteføljes differanseavkastning. Forvalternes fem mest aktive undervekter har i gjennomsnitt gitt signifikant negativt bidrag til verdivektet porteføljes differanseavkastning nær 1.4 prosent årlig. En videre dekomponering viser at bare én av de 20 mest aktive undervektene i gjennomsnitt har gitt positivt bidrag til differanseavkastning. To ulike porteføljer, bestående av henholdsvis forvalternes fem mest aktive over- og undervektsposisjoner, ville slått referanseindeks, også etter kostnader. Justert for eksponering mot Fama French-faktorene, ville begge porteføljene gitt positiv alfa – risikojustert meravkastning. Det signaliserer at forvaltere er gode til å finne underprisede aksjer, men treffer dårlig på veddemål om hvilke aksjer som bør undervektes. Resultatene leder oss til flere konklusjoner. Det norske aksjemarkedet er ikke effisient priset, ettersom forvalterne identifiserer veddemål som presterer bedre enn markedet. Den positive meravkastningen fra de største overvektsveddemålene blir imidlertid i stor grad utlignet av dårlig evne til å undervekte aksjer. Vi finner videre en tendens blant norske fondsforvaltere til å undervekte selskaper med stor markedsverdi, og forsøker å forklare mulige årsaker til dette. Så vidt vi vet, er vi de første som påpeker en slik tendens i studier av norsk fondsforvaltning. Utredningen peker videre, som Cohen et al. (2010) og Berk & Green (2004), på flere mulige årsaker til at kapitalforvaltningsbransjen gjerne gir insentiv til å overdiversifisere. Vi argumenterer for at de dyktigste forvalterne burde bytte bort noe av sin diversifisering for heller å holde mer konsentrerte porteføljer, noe som ville komt investorer til gode.nhhma

Association between asthma control and bronchial hyperresponsiveness and airways inflammation: a cross-sectional study in daily practice.

Summary Background The primary end-point in the management of asthma is to obtain optimal control. The aim of this study was to assess the relationships between the markers of airway inflammation (sputum eosinophilia and exhaled nitric oxide), bronchial hyperresponsiveness (BHR) and asthma control. Methods One hundred and thirty-four patients were recruited from our asthma clinic between January 2004 and September 2005 [mean age: 42 years, mean forced expiratory volume in 1 s (FEV(1)): 86% predicted]. Eighty-six of them were treated by inhaled corticosteroids, 99 were atopic and 23 were current smokers. They all underwent detailed investigations including fractional-exhaled nitric oxide (FE(NO)) measurement, sputum induction and methacholine challenge when FEV(1) was >70% predicted, and filled in a validated asthma control questionnaire (ACQ6 Juniper). Results When dividing patients into the three groups according to their level of asthma control determined by ACQ [well-controlled asthma (ACQ score /=1.5)], it appeared that uncontrolled asthmatics had a greater BHR to methacholine and sputum eosinophilia than controlled asthma (P/=1.5) from controlled and borderline (ACQ<1.5) asthma, sputum eosinophilia and methacholine responsiveness were found to be more accurate than FE(NO) (area under the curve: 0.72, 0.72 and 0.59, respectively). Conclusion In a broad spectrum of asthmatics encountered in clinical practice, sputum eosinophilia and methacholine bronchial hyperresponsiveness, but not FE(NO), are associated with uncontrolled asthma.Peer reviewe

Selenium and selenium species in feeds and muscle tissue of Atlantic salmon

Selenium (Se) is an essential element for animals, including fish. Due to changes in feed composition for Atlantic salmon (Salmo salar), it may be necessary to supplement feeds with Se. In the present work, the transfer of Se and Se species from feed to muscle of Atlantic salmon fed Se supplemented diets was studied. Salmon were fed basal fish feed (0.35 mg Se/kg and 0.89 mg Se/kg feed), or feed supplemented either with selenised yeast or sodium selenite, at low (1–2 mg Se/kg feed) and high (15 mg Se/kg feed) levels, for 12 weeks. For the extraction of Se species from fish muscle, enzymatic cleavage with protease type XIV was applied. The extraction methods for Se species from fish feed were optimised, and two separate extraction procedures were applied, 1) enzymatic cleavage for organic Se supplemented feeds and 2) weak alkaline solvent for inorganic Se supplemented feeds, respectively. For selenium speciation analysis in feed and muscle tissue anion-exchange HPLC-ICP-MS for analysis of inorganic Se species and cation-exchange HPLC-ICP-MS for analysis of organic Se species, were applied. In addition, reversed phase HPLC-ICP-MS was applied for analysis of selenocysteine (SeCys) in selected muscle samples. The results demonstrated that supplemented Se (organic and inorganic) accumulated in muscle of Atlantic salmon, and a higher retention of Se was seen in the muscle of salmon fed organic Se diets. Selenomethionine (SeMet) was the major Se species in salmon fed basal diets and diets supplemented with organic Se, accounting for 91–118% of the total Se. In contrast, for muscle of salmon fed high inorganic Se diet, SeMet accounted for 30% of the total Se peaks detected. Several unidentified Se peaks were detected, in the fish fed high inorganic diet, and analysis showed indicated SeCys is a minor Se species present in this fish muscle tissue.publishedVersio