38 research outputs found
Chapter 30 The role of the UN Security Council in cybersecurity
The Routledge Handbook of International Cybersecurity examines the development and use of information and communication technologies (ICTs) from the perspective of international peace and security. Acknowledging that the very notion of peace and security has become more complex, the volume seeks to determine which questions of cybersecurity are indeed of relevance for international peace and security and which, while requiring international attention, are simply issues of contemporary governance or development. The Handbook offers a variety of thematic, regional and disciplinary perspectives on the question of international cybersecurity, and the chapters contextualize cybersecurity in the broader contestation over the world order, international law, conflict, human rights, governance and development. This book will be of much interest to students of cybersecurity, computer science, sociology, international law, defence studies and International Relations in general
Everyday sovereignty:International experts, brokers and local ownership in peacebuilding Liberia
publishedVersio
Norge i FNs SikkerhetsrÄd : standardisering, kreativitet, plastisitet
Det empiriske fokuset for oppgaven er beslutningsprosesser i Norges arbeid med SikkerhetsrÄdet. For Ä fÄ et mest mulig helhetlig bilde pÄ organiseringen av disse prosessene var det nÞdvendig Ä studere dem bÄde i Oslo hos UDs FN-seksjon og i den norske delegasjonen til SikkerhetsrÄdet i New York. Oppgaven bygger pÄ de intervjuene, samtalene og observasjonene jeg gjorde under mitt feltarbeide, i perioden august - januar 2002 -2003, samt antropologisk faglitteratur, historisk og juridisk litteratur om FN, FN-dokumenter og presseklipp. Hovedproblemet som utforskes er, hvorfor det er nÞdvendig Ä inkludere de uformelle prosessene for Ä forstÄ hvordan SikkerhetsrÄdet fungerer. Dette beskrives mer inngÄende i kapittel 1. I kapittel 2 skisserer jeg teoretiske perspektiver og metodologisk framgang, samt hvilke problemer og utfordringer jeg mÞtte i et felt som ikke Äpenbart egner seg for sosialantropologer. I kapittel 3 (standardisering) forsÞker jeg Ä vise hvordan det formelle var organisert slik at Utenriksdepartementet kunne gi et mest mulig kompatibelt inntrykk utad og i SikkerhetsrÄdet. Gjennom en beskrivelse av de formelle strukturene i Norges Utenriksdepartement og i SikkerhetsrÄdet vil jeg vise hvordan strukturer er en forenkling av virkeligheten og at uformelle prosesser tok over der de formelle ikke strakk til. I Kapittel 4(kreativitet) presenterer jeg en rekke emiske betraktninger pÄ bÄde formelle og uformelle prosesser i Norges arbeid med SikkerhetsrÄdsengasjementet 2001-2002. Kapittel 3 sammen med kapittel 4 legger til rette for diskusjonen i analysekapittelet (Kapittel 5) om hvorfor det er nÞdvendig Ä se pÄ uformelle prosesser. I kapittel 5 (plastisitet) analyserer jeg hvordan sammenhengen mellom formelle og uformelle prosesser har implikasjoner for hvordan og hvor norsk politikk utÞves. Ved hjelp av et utvalg caser, utforsker jeg grenseovergangene mellom formelle og uformelle prosesser i Norges rolle i SikkerhetsrÄdet. Dette synliggjÞr effekter av norsk utenrikspolitikk og av SikkerhetsrÄdet som et utÞvende internasjonalt organ. Gjennom Ä studere disse effektene blir det ogsÄ mulig Ä si noe om maktforholdet mellom store og smÄ stater i utformingen av legitime internasjonale vedtak. Konklusjonen ser perspektivet formell-uformell i sammenheng med maktforhold i SikkerhetsrÄdet og konkluderer med at det ikke er mulig Ä forstÄ Norges rolle i SikkerhetsrÄdet uten Ä studere bÄde formelle og uformelle prosesser i dette engasjementet Studiet er viktig pÄ tre hovedomrÄder. For det fÞrste representerer det et studium av et nytt sosialt felt for sosialantropologiske og kulturanalytiske studier. For det andre er det et studium som innebÊrer nye perspektiver pÄ maktforholdene i beslutningsprosessen i SikkerhetsrÄdet. For det tredje bidrar det med nye perspektiver pÄ studiet av internasjonal politikk som vitensomrÄde
The Cyber Frontier and Digital Pitfalls in the Global South
How does digitalisation lead to new kinds of global connections and disconnections in the Global South? And what are the pitfalls that accompany this development? Much of the policy literature on digitalisation and development has focused on the importance of connecting developing countries to digital networks. Good connection to digital networks may have a fundamental impact on societies, changing not only how individuals and businesses navigate, operate and seek opportunities, but also as regards relations between government and the citizenry. However, the rapid pace of this development implies that digital technologies are being put to use before good, functional regulatory mechanisms have been developed and installed. The resultant shortcomings â in state mechanisms, institutions, coordination mechanisms, private mechanisms, general awareness, public knowledge and skills â open the door to new kinds of vulnerabilities. Herein lie dangers, but also opportunities for donor/recipient country exchange. Instead of adding to the already substantial literature on the potential dividends, this article examines a less studied issue: the new societal vulnerabilities emerging from digitalisation in developing countries. While there is wide agreement about the need to bridge the gap between the connected and the disconnected, the pitfalls are many
Cybersikkerhet
Den teknologiske utviklingen og framveksten av digitale nettverk har fÞrt til noen av de mest dramatiske endringene vi har sett pÄ flere generasjoner. Dette gjelder bÄde endringer i sosial samhandling, men ogsÄ endringer i den mer generelle samfunnsmessige utviklingen. Disse framskrittene har ogsÄ hatt viktige implikasjoner for sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og forhold mellom stormakter. I fokusspalten i dette nummeret av Internasjonal Politikk har vi invitert samfunnsvitere til Ä belyse hvordan cybersikkerhet bidrar til Ä endre forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner samt internasjonal politikk
Reforming informal membership and practice of the UN Security Council
The growing workload of the United Nations Security Council has led to new and less formal ways of negotiation within the Council. Although relying on them risks undermining the Council's legitimacy, they have the potential to bypass the current political deadlock on its necessary reform
Tre grunner til at Norge bÞr med i FNs sikkerhetsrÄd
Norge har meldt seg pÄ i kampen om en plass i FNs SikkerhetsrÄd i 2021-2022. Kronikken presenterer 3 grunner til at Norge bÞr med i SikkerhetsrÄdet