4 research outputs found
Vurdering av toppdekket etter etablert vegetasjonsdekke i kantsonen pĂ„ avsluttet avfallsdeponi â mĂ„ling av gassemisjon pĂ„ Spillhaug, 2023
Get PDFPĂ„fĂžrt kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i omrĂ„det hvor dĂžde trĂŠr ble pĂ„vist i 2021. TrĂŠrne ble saget ned og kompostjord lagt inntil stubbene, men laget er for tynt. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2023. Sensommeren 2023 ble det utfĂžrt ekstra gassmĂ„linger med godt utstyr og hjelp fra IFE. MĂ„lingene viser fortsatt utslipp av klimagassen metan. Flere omrĂ„der er godt dekket med vegetasjon, men fortsatt ble det observert Ă„pne omrĂ„der med utslipp av gass. Tildekkingen tidligere i Ă„r ble ikke utfĂžrt godt nok. Toppdekket ble pakket for mye ved utleggingen, noe som er ugunstig og hindrer god metanoksidasjon. Nye beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metangass etter at kommunen er blitt kontaktet for Ă„ legge pĂ„ betydelig tykkere lag i dette mer utsatte omrĂ„det. Gress og urtevegetasjon samt busker og trĂŠr som har etablert seg ute pĂ„ deponioverflaten er grĂžnne og friske. God plantehelse indikerer et toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass siden metan er giftig for planer i hĂžye konsentrasjoner. Nye insektsarter for Spillhaug ble registrert i 2023. NĂ„ er det registrert 40 ulike sommerfugler pĂ„ avsluttet deponiflate. Spillhaug er et godt eksempel pĂ„ det er mulig Ă„ gjennomfĂžre en avslutningen med toppdekkets oppbygging og vegetasjonsutvikling for Ă„ redusere metanutslipp og Ă„ samtidig fremme biologiske mangfold. Med jevnlig overvĂ„kning vil en kunne observere avvik i forhold til gassutslipp som relativt enkelt kan utbedres.Vurdering av toppdekket etter etablert vegetasjonsdekke i kantsonen pĂ„ avsluttet avfallsdeponi â mĂ„ling av gassemisjon pĂ„ Spillhaug, 2023publishedVersio
Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold pĂ„ Spillhaug avfallsdeponi â UndersĂžkelser foretatt i 2022
Get PDFNIBIO foretar Ă„rlig undersĂžkelser av toppdekket pĂ„ Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog HĂžland for Ă„ vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbĂžtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trĂŠr som har etablert seg ute pĂ„ deponioverflaten er fortsatt grĂžnne Ă„ friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blĂ„leire er lagt ved omrĂ„det hvor mulig lekkasje ble pĂ„vist i 2021. Her bĂžr det legges pĂ„ et tykt lag med kompost/jord for Ă„ redusere nye lekkasjer og hindre leiren Ă„ tĂžrke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utfĂžrt ekstra gassmĂ„linger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse mĂ„linger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt pĂ„ tidligere Ă„r ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. PĂ„fĂžrt kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i omrĂ„de hvor dĂžde trĂŠr ble pĂ„vist i 2021. TrĂŠrne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vĂ„r vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for Ă„ legge pĂ„ betydelig tykkere lag i dette mer utsatte omrĂ„det. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert pĂ„ deponioverflaten i bĂ„de gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv pĂ„ deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold pĂ„ Spillhaug avfallsdeponi â UndersĂžkelser foretatt i 2022publishedVersio
Uranium and toxic metal uptake by the earthworm Eisenia hortensis in contaminated soils
Get PDFEarthworms are present in nearly every terrestrial ecosystem worldwide and play an important role in the transport and availability of nutrients and other elements in soil. Even more ubiquitous than earthworms are naturally occurring radioactive material (NORM) and toxic metals â elements that are present in all soils, albeit in widely varying concentrations. These elements often can be found in a bound state (e.g. within a rock matrix), but can as a result of both natural and anthropogenic processes (e.g. mining and construction, wood burning, weathering) become more readily accessible for uptake in living organisms.
The aim of this study was to explore uptake of Mg, K, S, Zn, Cu, Cr, Mn, Co, Mo, V, Ni, As, Cd, Sn, Pb and U in varying degrees of contaminated soil by the earthworm species Eisenia hortensis in a laboratory setting. Furthermore, we wanted to compare uptake observed in the laboratory to uptake in earthworms sampled in the same soil as used in one of the laboratory treatments, chosen for its known high natural uranium (U) concentration. A control soil was collected from an area with low concentrations of NORM and toxic metals (RomeriksÄsen), and the soil from the high U region (Orrefjell) was mixed with alum shale from Gran, Hadeland, to give a gradient of toxic metals and a stable high U concentration.
It was shown that increasing the metal concentration while maintaining a stable high U concentration had no effect on the assimilation of U by E. hortensis. In addition, increased mortality and decreased reproductive health were observed at the highest concentrations of metals tested, while at lower levels a positive effect on reproductive health was observed. Metal and NORM uptake in laboratory and field-sampled earthworms in the same soil was constant for most elements, with an increased concentration in laboratory earthworms for Co and Pb.Meitemark er Ä finne i de fleste terrestriske Þkosystemer og er viktige for transport og tilgjenglighet av nÊringsstoffer og andre grunnstoffer i jord. Enda mer utbredt enn meitemark er «naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM)» og giftige metaller - grunnstoffer som finnes i alle typer jord, men i vidt forskjellige konsentrasjoner. Disse grunnstoffene er ofte sterkt bundet i mineraler eller andre matriser i jord, men kan bli mer tilgjengelige som resultat av menneskelige og naturlige prosesser (for eksempel gruvedrift, bygg- og annleggsvirksomhet, forbrenning av fossilt materiale, forvitring).
MĂ„let av denne studien var Ă„ undersĂžke opptak av Mg, K, S, Zn, Cu, Cr, Mn, Co, Mo, V, Ni, As, Cd, Sn, Pb og U fra jord kontaminert i ulik grad til meitemarkarten Eisenia hortensis i laboratorieforsĂžk. I tillegg var det Ăžnskelig Ă„ sammenligne opptak observert i laboratoriet med opptak i mark prĂžvetatt i felt i samme jord â jord som ble valgt pĂ„ grunn av kjent hĂžy urankonsentrasjon. Kontrolljord ble hentet fra et omrĂ„de med lave konsentrajoner av NORM og giftige metaller (RomeriksĂ„sen), og jord med hĂžyt uraninnhold (Orrefjell) ble blandet sammen med alunskifer fra Gran (Hadeland) for Ă„ skape en gradient av giftige metaller og en stabil hĂžy urankonsentrasjon.
Ăkende metallkonsentrasjoner i jord med en stabil hĂžy urankonsentrasjon hadde ingen pĂ„virkning pĂ„ opptak av uran i E. Hortensis. Ăkt dĂždlighet og lavere reproduksjon ble observert i jorden med hĂžyest innhold av metaller, mens i jorden med middels innhold av metaller ble det observert en positiv effekt pĂ„ reproduktivitet. Opptak av metaller og NORM i laboratorie- og feltprĂžver var tilnĂŠrmet likt for de fleste grunnstoffer, med unntak av Co og Pb som ble tatt opp i stĂžrre grad av mark i laboratorieforsĂžket.M-RA
Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold pĂ„ Spillhaug avfallsdeponi â UndersĂžkelser foretatt i 2022
No full textNIBIO foretar Ă„rlig undersĂžkelser av toppdekket pĂ„ Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog HĂžland for Ă„ vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbĂžtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trĂŠr som har etablert seg ute pĂ„ deponioverflaten er fortsatt grĂžnne Ă„ friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blĂ„leire er lagt ved omrĂ„det hvor mulig lekkasje ble pĂ„vist i 2021. Her bĂžr det legges pĂ„ et tykt lag med kompost/jord for Ă„ redusere nye lekkasjer og hindre leiren Ă„ tĂžrke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utfĂžrt ekstra gassmĂ„linger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse mĂ„linger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt pĂ„ tidligere Ă„r ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. PĂ„fĂžrt kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i omrĂ„de hvor dĂžde trĂŠr ble pĂ„vist i 2021. TrĂŠrne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vĂ„r vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for Ă„ legge pĂ„ betydelig tykkere lag i dette mer utsatte omrĂ„det. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert pĂ„ deponioverflaten i bĂ„de gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv pĂ„ deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold pĂ„ Spillhaug avfallsdeponi â UndersĂžkelser foretatt i 2022publishedVersio
