Sammenheng mellom helseplager, trangboddhet og møteplasser i nærmiljøet for ungdom i ungdomsskolealder i Oslo

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke forskjeller i somatiske-, depressive- og angstsymptomer mellom de 15 bydelene i Oslo, samt å undersøke om disse symptomene hadde en sammenheng med trangboddhet. I tillegg ønsket vi å undersøke om tilgjengelige møteplasser i bydelene hadde en effekt på sammenhengen mellom somatiske-, depressive- og angstsymptomer og trangboddhet. Metoder: Data fra ungdomsskoleelevene som deltok i Ung i Oslo 2015 ble koblet opp mot data om trangboddhet i alle bydelene i Oslo. Møteplass-variablene bestod av antall fritidsklubber, kultur-/idrettstilbud, parker og andre potensielle helsefremmende møteplasser i de 15 bydelene, som også ble koblet opp mot Ung i Oslo-datamaterialet. Resultater: Vi fant signifikante forskjeller i forekomst av høyt nivå av de depressive- og angstsymptomer mellom Oslos 15 bydeler, den største forskjellen fant vi i forekomsten av depressive symptomer (fra 7,6 til 17,1%). Høyt nivå av depressive- og angstsymptomer ble funnet å ha en signifikant sammenheng med trangboddhet i bivariate analyser. Trangboddhet ble funnet å ha en signifikant sammenheng med høyt nivå av depressive- og angstsymptomer i regresjonsanalysen når SØS og antall fritidsklubber ble ekskludert fra analysene. Konklusjon: Det er store forskjeller i forekomst av depressive- og angstsymptomer mellom bydelene i Oslo, og det er mulig at en del av denne variasjonen kan tilskrives forskjeller i trangboddhet. Tilgjengelighet av møteplasser i bydelen ser ikke ut til å ha betydning for forekomsten av selvrapporterte symptomer på fysiske- og psykiske plager blant ungdommer mellom 13-16 år i Oslo

Associations between health complaints, residential density and social meeting places in the neighborhood for adolescents aged 13 to 16 in Oslo

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke forskjeller i somatiske-, depressive- og angstsymptomer mellom de 15 bydelene i Oslo, samt å undersøke om disse symptomene hadde en sammenheng med trangboddhet. I tillegg ønsket vi å undersøke om tilgjengelige møteplasser i bydelene hadde en effekt på sammenhengen mellom somatiske-, depressive- og angstsymptomer og trangboddhet. Metoder: Data fra ungdomsskoleelevene som deltok i Ung i Oslo 2015 ble koblet opp mot data om trangboddhet i alle bydelene i Oslo. Møteplass-variablene bestod av antall fritidsklubber, kultur-/idrettstilbud, parker og andre potensielle helsefremmende møteplasser i de 15 bydelene, som også ble koblet opp mot Ung i Oslo-datamaterialet. Resultater: Vi fant signifikante forskjeller i forekomst av høyt nivå av de depressive- og angstsymptomer mellom Oslos 15 bydeler, den største forskjellen fant vi i forekomsten av depressive symptomer (fra 7,6 til 17,1%). Høyt nivå av depressive- og angstsymptomer ble funnet å ha en signifikant sammenheng med trangboddhet i bivariate analyser. Trangboddhet ble funnet å ha en signifikant sammenheng med høyt nivå av depressive- og angstsymptomer i regresjonsanalysen når SØS og antall fritidsklubber ble ekskludert fra analysene. Konklusjon: Det er store forskjeller i forekomst av depressive- og angstsymptomer mellom bydelene i Oslo, og det er mulig at en del av denne variasjonen kan tilskrives forskjeller i trangboddhet. Tilgjengelighet av møteplasser i bydelen ser ikke ut til å ha betydning for forekomsten av selvrapporterte symptomer på fysiske- og psykiske plager blant ungdommer mellom 13-16 år i Oslo.Aim: The aim of this study was to explore city district differences in somatic-, depressive- and anxiety symptoms, and examine the association between the symptoms and residential density. We also wanted to investigate whether types of social meeting places could affect these associations. Methods: Data from the cross-sectional Ung i Oslo study from 2015 were linked to residential density in the 15 city districts of Oslo to investigate the association between the variables. We also assessed whether different types of social meeting places in the city district, such as youth clubs, cultural-/sports clubs, parks and point of interest, could have an effect on the association. Results: There were significant differences between the city districts in prevalence of high levels of depressive- and anxiety symptoms, with depressive symptoms showing the widest range (from 7.6 to 17.1%). High levels of depressive- and anxiety symptoms were significantly associated with residential density in the bivariate analyses. Residential density was significantly associated with depressive- and anxiety symptoms in the regression analysis when SES and number of youth clubs were excluded from the analyses. Conclusion: There are significant differences in prevalence of depressive- and anxiety symptoms between the city districts in Oslo, and it is possible that some of the effect can be attributed to differences in residential density. Available places to meet in the city district did not have an impact on prevalence of self- reported somatic- and mental health symptoms among adolescents aged 13-16 years in Oslo.M-FO

The Madurese ulama as patrons : a case study of power relations in an Indonesian community

Introduction. Approaching the Madurese ulama Throughout history, the Islamic Madurese people have been known for their strong attachment to their religious leaders. The Madurese are the third largest ethnic group in Indonesia, and they are presumed to be pure and traditional Muslims, a bit isolated from the other Indonesians. Theme and aim The group of Islamic religious leaders, the ‘ulama’, have a strong hold on the Madurese Muslims. Collectively seen, the ulama are in possession of great power. Are we quite aware of the extent of their power? How may we reveal their nature as power-holders? The attachment between the religious leaders and the Madurese people could be characterized as a relationship of patrons and clients. The theory of patron-client relations seems like a useful tool in an attempt to reveal the strong hold of the ulama. Hence, the theme of my dissertation is the Madurese ulama as patrons. My aim is to reveal the most dominant ways in which the Madurese ulama further patron-client relations. Findings Based on previous empirical research on Madura and strengthened by my own field research, it seems that the most dominant ways in which the Madurese ulama further patron-client relations are by utilizing: 1. Intertwined social relations; 2. Organizational involvement; 3. Economic involvement. Patronage through intertwined relations The fundament of ulama’s intertwined social relations is the patron-client dyad of a ‘kyai’ (top ulama, Islamic high-level teacher) and a ‘santri’ (student of Islam). The center of this kyai-santri relation is the ‘pesantren’ (Islamic boarding school, educational center). A ‘madrasah’ (Islamic school) may be directly subject to a pesantren. There may also be an overlap in personnel between the pesantren and the madrasah. To the extent in which a madrasah is directly attached to a pesantren, the kyai has ample opportunity to extend his ‘pyramid’ of patron-client relations. Just as the madrasah, the ‘langgars’ (Islamic neighborhood schools) may be attached and subject to a pesantren. Mosques may probably be subject to a pesantren in the same way. We realize that a kyai who heads a pesantren may extend his intertwined social relations to include large segments of society. Besides controlling a pesantren, a kyai may also indirectly control the Islamic institutions of madrasah, mosque and langgar. Moreover, beyond the Islamic institutions of pesantren, madrasah, mosque and langgar, kyais also attempt to subject the larger Madurese community to their intertwined social relations. Thus, we realize that the patron-client relations subject to op ulama are expanded to a patron-client pyramid that covers society at large. We realize the contours of the ulama’s extensive societal power. Furthermore, we have seen that the ulama are also in charge of the ‘tarekats’ (Muslim mystical brotherhoods). The tarekats extend the intertwined social patron-client relations subject to the ulama even further. Patronage through ulama organizations We see that the ulama have ample opportunity to organize. There are several ulama organizations which the ulama may join. I use the distinction between unofficial and official ulama: The former group concentrates its work on religious matters. The latter group is involved in official and political matters. It is this latter group that is my focus when analyzing ‘patronage through ulama organizations’. It is interesting to note that ulama organizations resemble ‘networks’ of patron-client relations. Hence, we look beyond the patron-client ‘pyramids’ that were the focus of ‘patronage through intertwined relations’. At present, Madura sees a growing trend among the ulama to run for political office. What impact has the late political developments of Indonesia had on the people’s resource base, and the clients’ power vis-a-vis the patrons’? We realize that the ulama seem to seize the new means of power brought on by democratization. On the other hand, the people have traditionally had little interest in politics. Probably the people will have some serious barriers to overcome before they too are able to seize the new options offered by democratization. Compared to their ulama, the clients will probably be less confident and less conscious of the new options that democratization offers. Patronage through economic involvement A large part of the kyais’ wealth comes from gifts. This is in many ways a primordial phenomenon. In such practices, we realize the strength of the bonds connecting the ulama and the villagers. Yet, the ulama both receive and provide services. They lend money to villagers for different rituals. Another source of economic involvement is the higher ulama’s access to cheap santri labor. But, to the extent that the laborers are free to travel, they may avoid ulama-exploitation. Synopsis. The actual power of the Madurese ulama We realize that the Madurese ulama are in possession of great power. My dissertation shows that through informal intertwined social relations and through organizational and economic involvement, the ulama can be described as patrons. Regarding ulama-power in the realm of intertwined social relations, pesantrens are fruitful grounds for ‘pyramids’ of patron-client relations to grow. The patron-client relations evolving in this sphere may to a certain extent contest the power of the state-sphere. Regarding ulama-power in the realm of organizational involvement, we have seen that ulama organizations resemble patron-client ‘networks’. And at present, Madura sees a growing trend among the ulama to enter ulama organizations as the first step toward running for political office. We have to recall that ulama organizations unite power holders or patrons. Regarding ulama-power in the realm of economic involvement, we should be aware of a possible overlap between business and religion, between traders and ulama. And the power of the trading ulama may also be greater than that of the government. Ulama’s intertwined social relations; involvement in official and political affairs; and involvement in business are the most dominant ways in which the Madurese ulama further patron-client relations. Patron-client relations or patronage on the one hand concerns reciprocal exchange of goods and services between two parties. On the other hand, patronage also concerns unequal social status. There is an asymmetry in societal power. In patron-client relations the two parties involved do not have equal societal power. The patron is the superior and the client is the inferior. Patronage is about real societal differences. And the patterns of patronage seem to encompass most of Islamic Madura. Reflections on democracy Could the power of the ulama be a problem for Indonesia’s ongoing democratization? Are patterns of ulama-patronage compatible with democracy? My analysis of the Madurese ulama, has shown that by utilizing intertwined social relations, organizational involvement and economic involvement, the ulama further patron-client relations. Specifically asymmetry in power is a feature of patron-client relations that could be incompatible with democracy. Reflections on Madura and democracy should take into consideration the power relations revealed in my foregoing analysis of the Madurese ulama as patrons

Kartleggingen av Norges kyst - En analyse av et utvalg kart over Norges kyst fra perioden 1585 til 1803

Denne oppgaven baserer seg på et utvalg sjøkart over Norges kyst fra perioden 1585 til 1803 og prøver å besvare to hovedspørsmål knyttet til disse. Det første som spørres er om det finnes synlige elementer på kartene som tyder på at det har vært en form for påvirkning mellom kartografene som står bak? Det andre spørsmålet er hvorvidt kartografens intensjon ser ut til å stemme overens med kartets endelige funksjon? Oppgaven vil i tillegg besvare mindre spørsmål knyttet til oppgavens hovedspørsmål, som hvordan en kan finne ut hva som er en kartografs intensjon, eller hvordan vi kan se etter tegn på påvirkning mellom kartografer? Jeg vil gjennom ulike metoder analysere kartene og presentere mine funn for å besvare spørsmålene ovenfor. Kartene som oppgaven baserer seg på gjennomgår en observerbar utvikling gjennom perioden 1585 til 1803. Jeg vil også drøfte hva denne utviklingen kommer av, og hvordan den kan sees i sammenheng med oppgavens problemstilling. I oppgaven presenteres først generelle trekk ved kartografi, og hvordan en mellom 1585 og 1803 kunne gå frem for å produsere et kart. Begreper som vil bli brukt i oppgavens analyse vil også bli presentert slik at leseren kan følge analysen hele veien. Deretter vil kartene oppgaven baserer seg på bli presentert, og informasjonen som kan trekkes ut fra kartene vil poengteres. Oppgavens analyse vil basere seg på informasjonen som blir presentert tidligere, og vil drøfte hvordan denne kan bidra til å besvare spørsmålene knyttet til påvirkning mellom kartografer, samt kartografens intensjon satt opp mot kartets funksjon. Målet er å presentere bevis for hvordan kunnskapen videreføres eller endres på tvers av kart fra perioden, og hvordan elementer utenfor kartenes tekniske utførelse, slik som kartografens intensjon, vil påvirke kartenes endelige form og funksjon

Landskapskartlegging på Hadseløya - Landskapskartlegging med evaluering av opplevelsesmuligheter og vurdering av landskapets evne til å absorbere inngrep

publishedVersio

Profesjonelle samtaler i lærerteam hvor elevdata diskuteres

Denne studien er en kvalitativ studie som har undersøkt hva som karakteriserer profesjonelle samtaler i lærerteam hvor elevdata diskuteres. Sosiokulturell teori (Dysthe, 2001) og aktivitetsteori (CHAT) (Engeström, 1999) er brukt som teoretisk rammeverk. Utgangspunktet for forskningen er lydopptak og observasjon av lærerteam på to ulike barneskoler. Studien viser at arbeid i team er en etablert praksis ved de to skolene. Møtene har til dels vært preget av en løs struktur med få regler og deltakerne kan ha ulik kunnskap og kulturell forståelse for oppgavene som gis. Elevenes faglige utvikling synes likevel å være målet med samtalene i alle teamene, men møtene resulterer i liten grad i mål for videre praksis. Funn viser at jo klarere hensikten med arbeidet er, dess større er forståelsen for aktiviteten, og man lærer av hverandre og utvikler felles kunnskap. Det vil være et lederansvar å følge opp dette og sørge for kvalitet i lærersamarbeidet. Nyere forskning viser at det å lede lærernes læring og utvikling gir bedre læringsmiljø for elevene (Robinson, 2014; Skedsmo & Mausethagen, 2016). Ved å organisere lærerteam med fokus på å diskutere elevdata, vil skolen kunne etablere en sterk kollektiv praksis med fokus på elevenes læringsutbytte som er skolens kjerneoppgave. Skoleledelsen må etablere en klar forventning til slike møter og lærerne må trenes opp til å arbeide datainformert når de samtaler om elevdata. Det diskuteres og det sammenliknes, men man må ha en klarere struktur på hva som skal forbedres. Det må også settes fokus på hvordan beslutninger skal legitimeres (Skedsmo og Mausethagen, 2016). Ledere må være oppmerksomme på at når lærerteam opprettes, så vil det være behov for å lage strukturer som gjør at lærerne har en klar hensikt med arbeidet i læringsfellesskapet. Det kan også være hensiktsmessig at ledelsen deltar i eller besøker teamene for å se hvordan det går. En implikasjon for ledelse vil være hvordan de løfter noe av det som foregår i teamene opp i praksisfellesskapet til hele skolen. Studien kan være et bidrag til forståelse for hvordan et læringsfelleskap fungerer. Den vil også være en indikator på hvordan lærere arbeider datainformert. Studien viser at forståelse for hensikten med samtalene som foregår i teammøtene er avgjørende for resultatet. Disse aspektene vil være en viktig implikasjon for ledelse

Good Behavior Game: En atferdsanalytisk klasseromsintervensjon med effekter på læreratferd

Denne oppgaven inneholder to artikler, en deskriptiv litteraturgjennomgang og en empirisk artikkel. Artikkel 1 går igjennom relevant litteratur på Good Behavior Game (GBG) sin effekt på læreratferd, nærmere bestemt om GBG kan bidra til å øke frekvensen av positive og redusere frekvensen av negative kommentarer fra lærer til elev i en klasseromssituasjon. Det ble i et flertall av artiklene som ble gjennomgått i denne artikkelen funnet en økning i positive kommentarer og/eller en nedgang i negative kommentarer. I artikkel 2 blir det gjennomgått relevant litteratur på samme felt, før det fokuseres på den aktuelle studien som har blitt gjort. Denne studien ble gjort i tre åttendeklasser på en ungdomsskole i Norge, med tre forskjellige lærere. Formålet med denne studien var å se om GBG kunne øke frekvensen av lærernes positive kommentarer til elever og redusere frekvensen av lærernes negative kommentarer til elever i en klasseromssituasjon. Resultatene av denne studien viste at positive kommentarer økte i frekvens og at negative kommentarer ble redusert i frekvens i alle tre klasser. Dataene var noe varierende, og det er flere svakheter ved studien som blir diskutert

Landskapskartlegging på Hadseløya - Landskapskartlegging med evaluering av opplevelsesmuligheter og vurdering av landskapets evne til å absorbere inngrep

publishedVersio