Grunnlagsdokumentene til det nye Kunnskapsløftet. En kondensering og analyse av innhold. Konsekvenser for karriereveiledningen

Denne studien tar for seg Meld.St.28, Overordnet del av læreplanen og kjerneelementer i utdanningsvalg. Det sentrale i denne studien var å avdekke hva slags kompetansesyn man finne i de utvalgte dokumentene og hvilke konsekvenser dette får for karriereveiledning. Karriereveiledning er i denne studien forstått som karriereveiledning i faget utdanningsvalg. Og et nøkkelbegrep for å forstå karriereveiledning i faget er karrierelæring. Utgangspunkt for å forstå kompetansesyn er Illeris sin kompetanseblomst og kompetanseelementer. Hans kompetanseelementer ble brukt til å foreta en systematisk tekstkondensering av de utvalgte dokumentene. Kompetanseelementene hans ble et grunnlag/referanse jeg brukte for å avdekke ulike kompetansesyn. I ettertid ble funnene sett i lys av karriereveiledning i skole. Resultatene jeg kom fram til er at en rekke kompetanseelementer fra Illeris er å finne i de undersøkte dokumentene, og til sammen danner disse fem kompetansedimensjoner som reflekterer kompetansesynet i den nye læreplanen. F forhold til utdanningsvalg, så må disse fem dimensjonene tas hensyn til og bakes inn i faget slik at formålet med opplæringen nås.Summary: This study deals with Meld.St.28, the overall part of the curriculum and core elements in educational choices. The core of this study was to uncover the different competence views found in the selected documents and the implications this gives for career guidance. Career guidance in this study is understood as career guidance in the subject of educational choice. And a key concept to understand career guidance in the subject is career learning. The basis for understanding competence views is Illeris's flower of expertise and elements of competence. His competence elements were used to systematically condense the selecteddocuments. His competence elements became a basis / reference I used to uncover different competence views. In retrospect, the findings were viewed in the light of career guidance at school. The results I came up with are that a number of competence elements from Illeris can be found in the researched documents, and together these form five competence dimensions that reflect the competence view in the new curriculum. In relation to educational choices, these five dimensions must be taken into account and baked into the subject so that the purpose of the training is achieve

Kompetente karriereveiledere i skole: En undersøkelse av kompetanseutvikling gjennom videreutdanninger i karriereveiledning

Oppdragsgiver: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanseBakgrunn Når kompetansebehov og kvaliteten på karriereveilendingsrelevante undervisningstilbud legges under lupen, utgjør studentene sentrale respondenter. I dette tilleggsoppdraget til hovedprosjektet Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning (Bakke, m.fl. 2023), har vi fulgt en gruppe nye karriereveiledningsstudenter gjennom et studieår, fra studiestart høsten 2022 til juni 2023. Gjennom et slikt design har vi kunnet følge kompetanseutviklingen til studentene gjennom et år. Metode Vi har fulgt studenter fra til sammen fem studier ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Universitetet i Sørøst‐Norge (USN). Data er samlet inn med utgangspunkt i en rekke undervisningsintervensjoner og gruppesamtaler og består av individuelle refleksjonsnotater og referater fra gruppesamtaler. I vårsemesteret 2023 er det også gjennomført en spørreundersøkelse og en avsluttende digital innlevering. Dataene er analysert tematisk i henhold til prosjektets forskningsspørsmål. Høsten 2022 besto den totale studentgruppa i dette prosjektet av 142 studenter, mens det våren 2023 var 118 studenter. Av disse jobber ca. 60 % i skolen. 15 studenter, alle ansatte i skolen, har hatt en særlig status som medforskere gjennom hele studieåret, og deltatt i egne gruppemøter med forskerteamet. Funn og vurderinger Diskusjonen rundt hva som er kompetansebehovene for karriereveiledere i ulike sektorer, og hvem som til enhver tid er, og bør være, de førende premissleverandørene i dette spørsmålet, må kontinuerlig holdes levende. Som ny student i faget karriereveiledning, er det mye å skulle sette seg inn i og ta stilling til. Egne forventninger og opplevde kompetansebehov i møte med et mangfoldig og sammensatt fagfelt, inviterer til at mye skal sorteres, modnes og forstås. Studentene har med seg noen grunnleggende kompetanser om relasjonelt arbeid inn i studiene, og ønsker seg primært flere metoder, mer ferdighetstrening og verktøy, noe som kan utfordre rammene for studiesituasjonen. I møte med kompetansestandardene i kvalitetsrammeverket, blir de overveldet over bredden og dybden i kompetansebeskrivelsene. Studentene fra skolen opplever i stor grad kompetanseområdene som i relevante, men påpeker at det kreves en konkretisering og tydeliggjøring mot skolehverdagen for at disse skal bli tilstrekkelig operative. Når det gjelder nytten studiene og innholdet i disse har for arbeidet på egen arbeidsplass, opplever studentene de kompetanseområdene som relaterer seg til veiledningssituasjonen som særlig relevant. De vurderer også de mer system‐rettede kompetanseområdene som relevante, men stiller seg noe undrene til om ambisjonene til endring og utvikling av praksis er realistiske. De vurderer studiene som gjennomgående gode og relevante, samtidig som det oppfordres til å tilpasse studiene enda mer til tiden de som deltidsstudenter har til rådighet. Basert på funnene gjort i prosjektet gis følgende anbefalinger: ‐ Det bør gjøres en vurdering blant utdanningstilbydere om ambisjonsnivået for hva som kan forventes av endring og utvikling på studentenes egne arbeidsplasser gjennom deres deltagelse i ettårige studieløp. ‐ Kombinasjon av både karrierespesifikke metoder og teorier og det mer generelle veiledningsfaglige innholdet bør videreføres. ‐ Tilbydere av videreutdanninger i karriereveiledning bør prøve ut nye studiemodeller etter prinsippene for blandet læring. ‐ Verktøy som Min kompetanse bør integreres i undervisningsplaner og anvendes som et refleksjonsverktøy og grunnlag for drøftinger i studentgruppene ‐ Videreutvikling av studietilbud for karriereveiledere i skole bør skje gjennom tett dialog mellom praktikere, elever, UH‐sektor og sees i lys av anbefalinger gitt av nasjonale myndigheter i nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveilednin

A systematic review of research into career guidance policy in the Nordic countries (2008-2022)

This article sets out the findings of a systematic review on research into career guidance policy in the Nordic countries between 2008 and 2022. In total 60 papers were reviewed from across the Nordic region. They focused on national career guidance systems, career guidance systems for young people, the adult guidance system and career guidance for migrants. The corpus proved to be methodologically diverse with studies utilizing a wide range of different research strategies, although important differences were found between academic and grey literature. Most of the papers reviewed were atheoretical, with the remaining, mainly academic, literature drawing heavily on critical theory. The thematic analysis identified four major themes in the corpus: the context for career guidance policy; career guidance provision and practice; technologies of governance; and beneficiaries and outcomes of career guidance policies. The findings are discussed in relation to the strengths and weakness of the corpus and used to propose a research programme for the next 15 years

Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning

Høgskolen i Innlandet har på oppdrag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gjennomført en undersøkelse av utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, med særlig fokus på tilbud rettet mot ansatte i skolen.Denne rapporten belyser tre sentrale tema i utvikling av en profesjonell karriereveiledningstjeneste, med et særlig fokus på karriereveiledning i skolen: - oversikt over utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - innsikt i opplevd kvalitet og behov hos målgruppene for tilbudene, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - kunnskap om rammebetingelser og andre faktorer som er avgjørende for at karriereveiledere og lærere i faget utdanningsvalg kan ta utdanning og videreutdanning og for at arbeidsgivere (skoleeier og skoleledelse) kan legge til rette for videreutdanning for sine ansatte Gjennom bruk av ulike forskningsmetoder er det samlet inn perspektiver på temaene fra ulike aktørposisjoner. Både i, og utenfor skolen som organisasjon. Basert på funnene i undersøkelsen konkluderer rapporten med sju anbefalinger som bør følges opp for å nå målet om en mer profesjonell karriereveiledningstjeneste i skolen