Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål

Trålfiske etter vassild er et relativt rent fiskeri med nokså lite bifangst, men det er likevel ønskelig å redusere bifangsten av bl.a. hyse og kolmule ytterligere. Denne rapporten beskriver forsøk der en ekstra forlengelse ble satt inn i en vassildtrål, med kvadratmasker i overpanelet og diamantmasker i de øvrige sidene. Dette ventes å øke seleksjonen av hyse, fordi det er kjent at hyse har en oppover-rettet fluktreaksjon i trål, mens det er antatt av vassild søker nedover heller enn oppover og at man dermed ikke taper vesentlig med fangst. Forsøkene ble gjennomført med M/Tr Selvåg Senior på Trænadjupet i april 2016, der undervanns videokamera ble benyttet for å studere hvordan bl.a. vassild, hyse og kolmule oppførte seg inne i den aktuelle seksjonen . Forsøkene viste at panelet med firkantmasker er effektivt mht. å selektere ut både hyse og kolmule. Imidlertid søkte også vassild i stor grad opp og ut av kvadratmaskene . Video-opptakene viste at vassilda fordeler seg jevnt over tverrsnittet i forlengelsen, at den ikke nødvendigvis søker nedover slik man i utgangspunktet antok, og at den aktivt søker ut av de større firkantmaskene. Tapet av vassild som målart ble derfor for stort til at dette panelet alene eller i sin nåværende form synes å være en aktuell løsning for å redusere bifangsten i vassild -trål

Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål. Faktaark.

I det Norske fisket etter vassild (Argentina silus) er fartøykvotene relativt små og en lønnsom avvikling av fisket forutsetter at kvantumet tas på kortest mulig tid. Tauingene i fiskeriet er lange og dette skaper risiko for uønsket bifangstinnblanding. I de siste årene har bifangst problemet vært størst med hyse. I dette prosjektet var målet å redusere bifangstmengden i det Norske vassild-fiskeriet med spesiell fokus på hyse. Delmålene var å studere forskjeller i adferd mellom vassild og hyse, og vurdere seleksjonsevnen til kvadratmaskepaneler i forkant av sekken for utsortering av hyse

Bærekraftig verdiskaping i verdsarvområde

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap av variasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad. Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten