Klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norge - Metode, datagrunnlag og utslippfaktorer benyttet i klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

Klimagassutslipp knyttet til torvuttak er en del av Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og rapporteres i sektoren arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF-sektoren). Norge har valgt å bruke 2013 Supplement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories: Wetlands (IPCC 2014) for beregning av klimagassutslipp fra drenert torvjord («on-site emissions»). For torvuttak rapporteres i tillegg til utslipp fra de drenerte arealene, utslipp fra det volumet torv som høstes årlig («off-site emissions». Det kom ikke nye retningslinjer for dette i 2013 Wetlands Supplement, så for å beregne utslipp fra dette volumet brukes metodikk beskrevet i 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories (IPCC 2006). I denne rapporten beskrives det datagrunnlaget og den metoden som er brukt for å beregne klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) i National Inventory Report 2017.........

Havet som karbonlager: Potensial for økt karbonlagring, aktuelle tiltak og relevante interessenter

Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.Havet som karbonlager: Potensial for økt karbonlagring, aktuelle tiltak og relevante interessenterpublishedVersio

Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen

Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.publishedVersio

Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon og EUs klimarammeverk

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (IPCC), Norges National Inventory Report (NIR), innsendt 8. april 2022 (Miljødirektoratet mfl. 2022). Perioden 2006 – 2020 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt på to ulike formater: Både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).publishedVersio

Framskrivninger for arealbrukssektoren – under FNs klimakonvensjon, Kyotoprotokollen og EUs rammeverk

I denne rapporten presenteres framskrivninger for opptak og utslipp fra arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF) frem til 2100. Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra arealbrukssektoren er utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2019 (Miljødirektoratet mfl. 2019), og basert på data rapportert for 2010 – 2017 som referanseperiode. Framskrivningen for opptak og utslipp i skog er basert på tilsvarende metodikk som i referansebanen for forvaltede skogarealer (eng. Forest Reference Level, FRL), som publisert i National Forest Accounting Plan (Klima- og miljødepartementet 2019), men basert på nyeste tilgjengelige data og med implementert politikk. Framskrivningene er utført basert på rapporteringen under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, samt EUs LULUCF-forordning.publishedVersio

Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruket

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.Oppdatering av kunnskapsgrunnlag for klimatiltak i skog: Gjennomgang av 11 utvalgte tiltak i bestandsskogbruketpublishedVersio

Klimakur 2030 – beskrivelse av utvalgte klimatiltak knyttet til skog

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....publishedVersio

Klimagassregnskap for arealbrukssektoren i Oslo: aktuelle arealbruksoverganger, klimagassutslipp og tiltak

Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...publishedVersio

Klimaoptimalt skogbruk. En vurdering av utvalgte skogskjøtseltiltak i Akershus fylke

Aktuelle skogskjøtseltiltak er vurdert med hensyn på effekten på karbonlagring og karbonopptak i Akershus. Analysene er basert på areal- og skogdata fra Landsskogtakseringen, og prognoser som framskriver skogtilstanden med hensyn på volum, tilvekst og biomasse i en hundreårsperiode ut fra definerte forutsetninger om skogbehandling. Vurderte tiltak er økt plantetetthet, endret avvirkningsnivå og økt omløpstid, tynning, uttak av hogstavfall til energiformål, og gjødsling. I tillegg er andre aktuelle tiltak kort omtalt. Det har i hele perioden 1920-1999 vært en økning i stående volum i Akershus, med totalt stående volum i Akershus på 31,9 mill. m3, og årlig tilvekst på nærmere 1,3 mill. m3 i siste fylkestakst (1999). Omregnet til CO2-ekvivalenter utgjør den levende trebiomassen i skog 54,5 mill. tonn, mens årlig brutto tilvekst er på nærmere 1,9 mill. tonn CO2. Hovedeffektene av ulike skjøtselstiltak er sammenstilt i tabellen under. Disse viser at det gjennom økt fokus på en klimarettet skogskjøtsel vil være mulig å øke CO2-bindingen i skogen i vesentlig grad. Gjennom høsting av hogstavfall og økt tynning og gjødsling er det rom for å ta ut et større energipotensiale fra skogen enn det som utnyttes i dag. Tiltak som øker skogproduksjonen vil på sikt kunne gi grunnlag for substitusjonseffekter utover dette, men slike effekter har vi ikke vurdert spesifikt her....publishedVersio

Arealbrukssektoren i Numedal. ─ Eksempler på aktuelle tiltak i skogbruket for økt CO2-opptak og betydning av karbontap som følge av utbygging i skog og på myr

Nore og Uvdal kommune har gitt NIBIO i oppdrag å beskrive utvalgte klimatiltak i skogbruket med fokus på Numedal (bestående av kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg), samt beskrive utslipp knyttet til utbygging av skog og myr. Klimatiltakene er valgt i samarbeid med oppdragsgiver, basert på tiltak som kan være mest aktuelt i Numedal. I Numedal dominerer arealbrukskategoriene skog (41 %) og annen utmark (42 %) (som her inkluderer både vegetasjonsdekket og bart areal på mineraljord). I tillegg er det 15 % vann og myr. Det er rundt 89 300 ha produktiv skog i Numedal. Skogen er preget av middels (46 %) til lav bonitet (41 %). Høy bonitet utgjør 13 % av den produktive skogen. Det er mye eldre skog i området, 46 % av skogen befinner seg i hogstklasse V. En mer aktiv skogskjøtsel vil kunne øke opptaket av CO2. De fleste skogskjøtseltiltak vil imidlertid ikke gi betydelig effekt før på lang sikt, når for eksempel den foryngede skogen kommer inn i en fase med høy tilvekst. Unntaket her er nitrogengjødsling som vil ha effekt på kort sikt, og også å unngå hogst av ungskog som er i sin beste vekstfase