Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Bløtbunn. Datarapport 1996

Tokt for innsamling av bløtbunnsfaunaprøver ble gjennomført i mai/juni 1996 på strekningen Egersund - Ytre Oslofjord. Det ble gjort innsamling på 17 stasjoner. Foreliggende datarapport inneholder data for artenes individtall, faunaens artsmangfold, samt sedimentparametre i hver enkelt grabb. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA. Videre bearbeidelse av data og vurdering av resultatene blir gitt i årsrapporten for 1996

Depth-dependent varation in soft-bottom fauna

Depth is an important variable influencing soft-bottom-fauna communities. Lowest diversities were found at depths shallower than 40 m, probably due to stronger fluctuations in environmental factors. Maximum diversities were found at 65-115 m depth. The decline in diversity deeper than 100 m may be caused by different food supply and more homogenous silt/clay type of sediment, offering fewer niches. Great differences were found between different species. Most species showed a preference to either deep or shallow depths

Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Bløtbunn. Datarapport 2002

Årsliste 2003Tokt for innsamling av bløtbunnsfaunaprøver ble gjennomført i juni 2002 på strekningen Lista - Ytre Oslofjord. Det ble gjort innsamling på 6 stasjoner. Faunaen og sediment er analysert på alle stasjonene. Foreliggende datarapport inneholder data for artenes individtall, faunaens artsmangfold i hver enkelt grabb, samt sedimentparametre fra én eller flere grabber pr. stasjon. Primærdataene er lagret i databaser på NIVA.Statens forurensningstilsyn (SFT

Overvåking av Grenlandsfjordene. Bløtbunnsfaunaundersøkelser 1997

Konsentrasjonene av totalt organisk karbon i sedimentene på de tre stasjonene i Grenlandsfjordene var høyere enn hva som er vanlig langs kysten av Sør-Norge. Artssammensetningen på de tre stasjonene er typisk for næringsrike fjordbassenger. På stasjonen i nordre Langesundsfjorden hadde det fra 1994 til 1995 og 1996 skjedd en moderat forverring i faunatilstanden, med en nedgang i artmangfoldet. Det var tegn til en svak forbedring fra 1996 til 1997, men tilstanden var fortsatt dårligere en i 1994. På stasjonen i søndre Langesundsfjorden var det ingen forverring i faunaen fra 1994 til 1996. Derimot ble det observert en liten nedgang i artmangfoldet fra 1996 til 1997. På stasjonen i Håøyfjorden var det en dramatisk forverring fra mai 1994 til mai 1996, da faunaen nesten var utslettet. I 1997 var tilstanden tydelig forbedret, men fremdeles dårligere enn i Langesundsfjorden. Verdiene for artsmangfold viste mindre god tilstand (klasse III) på stasjonen i nordre Langesundsfjorden i 1986, 1995, 1996 og 1997, men god tilstand (klasse II) i 1987 og 1994. Stasjonen i søndre Langesundsfjorden hadde god tilstand (klasse II) i 1986, 1994 og 1996, men mindre god tilstand (klasse III) i 1997. Stasjonen i Håøyfjorden hadde dårlig tilstand (klasse IV) i 1987, 1994 og 1997, og meget dårlig tilstand (klasse V) i 1996

Enkel resipientundersøkelse i Oslofjorden ved Alnas munning for å belyse eventuelle skader forårsaket av utslipp av akrylamid fra Romeriksporten

Det ble ikke påvist akrylamid i vann og sedimenter i Alnaelvas munning eller sjøområdet utenfor. I selve munningen var bunnen død. Også Oslofjorden utenfor var kraftig forurensningspåvirket, men med en viss bedring i faunatilstanden med økende avstand fra Alnas munning. Dette kan tyde på at de samlede forurensninger fra Alna spiller en meget betydelig rolle for den dårlige tilstanden. Uavhengig av akrylamidutslippene var det imidlertid forventet å finne en meget dårlig faunatilstand i dette fra før av sterkt forurensede området. Om akrylamidutslippene har bidratt til å ytterligere utarme den allerede svært forurensningspregede faunaen innerst i indre Oslofjorden, er ikke mulig å fastslå ved hjelp av den enkle undersøkelsen som her er foretatt. Den observerte tilstand var omtrent som forventet, tatt i betraktning den fra før av sterke forurensningen i området og tidligere beskrivelser av faunatilstanden. Det var ingen ting som spesifikt tydet på at akrylamidforurensning hadde bidratt til en ytterligere forverring

Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 1996. Delrapport 2: Sedimenter og bløtbunnfauna

Det ble i 1996 registrert små endringer i konsentrasjonene av tungmetaller i overflatesedimentene i Sørfjorden og Hardangerfjorden sammenlignet med målinger gjort i 1991. Konsentrasjonsgradientene i de øvre 3 cm av sedimentet er mindre tydelig, noe som kan skyldes at organismer blander sedimentet. Det ventes derfor at det vil ta svært lang tid (flere ti-år) før overflatesedimentet får et tilnærmet normalt metallinnhold. Målinger av PCB og DDT i sedimentet viste lave konsentrasjoner, men høyere nivåer i Sørfjorden enn i Hardangerfjorden. PAH i sedimentet viste, som tidligere, høye nivåer i området nærmest Odda. Stort sett var metallkonsentrasjonene i børstemark betydelig lavere enn i sedimentet på samme stasjon. Fra 1985 til 1996 hadde det vært en betydelig nedgang i individtallene hos de dominerende forurensningstolerante artene av børstemark. Artstallene i 1996 var jevnt over like høye som i 1985. Dette gjenspeilte seg i en økning i artsmangfoldet, særlig i selve Sørfjorden. Forbedringen her skyldes sannsynligvis at forurensningspåvirkningen har minsket. Forverringen i dypbassengene i Hardangerfjorden i 1996 kan tyde på at det har vært en periode med oksygenmangel

Overvåking av Grenlandsfjordene. Bløtbunnsfaunaundersøkelser 1996

Konsentrasjonene av organisk karbon i sedimentene i Grenlandsfjordene var høyere enn hva som er normalt langs kysten av Sør-Norge. På stasjon F8 (indre Langesundsfjorden) hadde det skjedd en moderat forverring i faunatilstanden, med en nedgang i artsmangfoldet fra 1994 til 1995 og 1996. På stasjon H2 (Håøyfjorden) var det en dramatisk forverring til en nesten utslettet fauna i 1996. Oksygenforholdene i denne fjorden har trolig vært enda dårligere i 1996 enn i 1994. På stasjon P8 (ytre Langesundsfjorden) var det ingen forverring. Faunatilstanden i 1996 kan klassifiseres som mindre god på stasjonen i indre Langesundsfjorden, god på stasjonen i ytre Langesundsfjorden, og meget dårlig på stasjonen i Håøyfjorden. I det videre langtidsprogram anbefales det at oksygenmålinger gjøres på de tre stasjonene i alle måneder

Supplerende sedimentundersøkelser i Kongsgårdbukta, Bredalsholmen og Hannevika i 2004

Årsliste 2004I forbindelse med arbeidet knyttet til opprydding i forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden er det utført supplerende sedimentundersøkelser i området ved Kongsgårdbukta, ved Bredalsholmen og i Hannevika. Området ved Kongsgårdbukta fremstår med relativt lave konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter i overflatesedimentene som tyder på små nåtidige tilførsler. Imidlertid, resultatene viser at sedimentene i Torsvika og i området mot Marvika påvirkes av TBT, PCB og PAH. Området ved Bredalsholmen er preget av høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB, PAH og TBT særlig i nærområdet til dokka, men også i området nord og vest for holmen. Sedimentene i Hannevika skulle representere ny sjøbunn etter at de forurensede sedimentene er blitt tildekket med ren masse. Dette samsvarer med lave konsentrasjoner i den sydvestre delen av bukta. Imidlertid observeres det tildels høye konsentrasjoner særlig for HCB, nikkel, bly og kobber og også dioksiner i den nordre halvdelen av bukta. Påvirkningen har sitt opphav i utslipp (tidligere/nåtidige) fra Falconbridge Nikkelverk.Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelinge

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold - Troms

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Troms sin digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene