Inn på tunet. Nasjonal og regional organisering. Gårdbrukerens økonomi og erfaring

Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk, rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper. Målsettingen med Inn på tunet er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse- eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter som bygger på både gårdens og bondens ressurser. Gårdbrukeren er direkte involvert i tilbudet, enten som leder eller i en assisterende rolle. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen og pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget. Men det er også en rekke muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter - for eksempel ved. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har undersøkt Inn på tunet (IPT) gjennom en telefonundersøkelse og økonomiundersøkelse blant tjenesteytere. Telefonundersøkelsen hentet erfaringer fra alle fylker, hvor vi tok for oss omfang og daglig drift av IPT fra Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) sin side. Økonomiundersøkelsen av IPT-aktiviteten omfattet åtte gårdsbruk for regnskapsåret 2005. Her kartla vi inntekter, kostnader, investeringer og arbeidsforbruk i forbindelse med IPT. Gårdene ble plukket ut i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Seks av gårdsbrukene ble i tillegg intervjuet om IPT-aktiviteten. Intervjuene omfattet motiver for oppstart, erfaringer fra etablering og drift, og gårdbrukerens egen vurdering av aktiviteten. Gårdene vi har undersøkt har tilbud rettet både mot skole/utdanning og mot psykisk helse. […]publishedVersio

NPM1-Mutated Patient-Derived AML Cells Are More Vulnerable to Rac1 Inhibition

The prognosis of acute myeloid leukemia (AML) is poor, especially for the elderly population. Targeted therapy with small molecules may be a potential strategy to overcome chemoresistance and improve survival in AML. We investigated the inhibition of the signaling molecule ras-related C3 botulinum toxin substrate 1 (Rac1) in leukemia cells derived from 79 consecutive AML patients, using five Rac1 inhibitors: ZINC69391, ITX3, EHOP-016, 1A-116, and NSC23766. In vitro cell proliferation and apoptosis assays and the assessment of cytokine profiles in culture media were conducted. All five inhibitors had an antiproliferative effect; IC50 ranged from 3–24 µM. They induced significant apoptosis and necrosis compared to the untreated controls (p < 0.0001) at concentrations around IC40 and IC80. A high versus an intermediate or low antiproliferative effect was more common in NPM1-mutated (p = 0.002) and CD34-negative (p = 0.008) samples, and when NPM1 and FLT3 (p = 0.027) were combined. Presence of NPM1 mutation was associated with reduced viability after treatment with EHOP-016 (p = 0.014), ITX3 (p = 0.047), and NSC23766 (p = 0.003). Several cytokines crucial for leukemogenesis were reduced after culture, with the strongest effects observed for 1A-116 and NSC23766. Our findings suggest potent effects of Rac1 inhibition in primary AML cells and, interestingly, samples harboring NPM1 mutation seem more vulnerable.publishedVersio

Verdiskaping og sysselsetting i tilleggsnæring i Trøndelag

Hovedmål for dette prosjektet har vært å finne den økonomiske verdiskapingen og sysselsettingen i tilleggsnæringer i trøndelagsfylkene. Målet har også vært å se på hvilke driftsformer innen tilleggsnæringer som er av størst økonomisk betydning, og hvilke driftsformer som har hatt størst vekst de seinere årene. Dessuten har det vært av interesse å gi en oversikt over omfanget av annen næring og lønnsinntekter til brukerfamilier som driver med tilleggsnæringer. Tilleggsnæring er næringsvirksomhet der en foredler brukets produkter, eller benytter gårdsbrukets ressurser, som areal, maskiner, bygninger med mer, utover tradisjonelt landbruk. Bakgrunnen for prosjektet ligger for en stor del i fylkesmennenes behov for underlagsmateriale for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Vår intensjon har vært at resultatene fra prosjektet skal være av betydning som beslutningsstøtte i den sammenheng. Data fra NILFs driftsgranskinger viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom driftsoverskudd i jordbruket og driftsoverskudd i tilleggsnæring. Dette er bekreftet av andre undersøkelser. Fra driftsgranskingene vet vi også at det er betydelige forskjeller mellom landsdeler når det gjelder andelen av bruk med tilleggsnæringer. Mens tilleggsnæringsdata fra driftsgranskingene var kjent, var det usikkerhet omkring tilleggsnæringer på bruk utenfor driftsgranskingenes utvalgsgrunnlag, og for tilleggsnæringer til eiendommer med skog uten jordbruksdrift. Kjente data var utilstrekkelige for de beregningene trøndelagsfylkene hadde behov for. Det ble derfor gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere på mindre bruk i Trøndelag. Vi har også brukt data fra en tilsvarende undersøkelse NILF har gjennomført for hele landet. Når det gjelder skogeiendommer uten jordbruksdrift har SSB gjennomført en undersøkelse som vi har benyttet tilrettelagt materiale fra. […]publishedVersio

GM-CSF, Flt3-L and IL-4 affect viability and function of conventional dendritic cell types 1 and 2

Conventional type 1 dendritic cells (cDC1) and conventional type 2 dendritic cells (cDC2) have attracted increasing attention as alternatives to monocyte-derived dendritic cells (moDCs) in cancer immunotherapy. Use of cDCs for therapy has been hindered by their low numbers in peripheral blood. In the present study, we found that extensive spontaneous apoptosis and cDC death in culture within 24hrs represent an additional challenge. Different media conditions that maintain cDC viability and function were investigated. CD141+ cDC1 and CD1c+ cDC2 were isolated from healthy blood donor buffy coats. Low viabilities were found with CellGenix DC, RPMI-1640, and X-VIVO 15 standard culture media and with several supplements at 24hrs and 48hrs. Among multiple factors it was found that GM-CSF improved both cDC1 and cDC2 viability, whereas Flt3-L and IL-4 only increased viability of cDC1 and cDC2, respectively. Combinations of these three cytokines improved viability of both cDCs further, both at 24hrs and 48hrs time points. Although these cytokines have been extensively investigated for their role in myeloid cell differentiation, and are also used clinically, their effects on mature cDCs remain incompletely known, in particular effects on pro-inflammatory or tolerogenic cDC features. HLA-DR, CD80, CD83, CD86, PD-L1 and PD-L2 cDC membrane expressions were relatively little affected by GM-CSF, IL-4 and Flt3-L cytokine supplements compared to the strong induction following Toll-like receptor (TLR) stimulation for 24hrs. With minor exceptions the three cytokines appeared to be permissive to the TLR-induced marker expression. Allogeneic mixed leukocyte reaction showed that the cytokines promoted T-cell proliferation and revealed a potential to boost both Th1 and Th2 polarizing cytokines. GM-CSF and Flt3-L and their combination improved the capability of cDC1 for dextran uptake, while in cDC2, dextran capture was improved by GM-CSF. The data suggest that GM-CSF, IL-4 and Flt3-L and combinations might be beneficial for DC viability and function in vitro. Limited viability of cDCs could be a confounding variable experimentally and in immunotherapy.publishedVersio

Forprosjekt Tilleggsnæringer – avklaring av driftsgranskingenes representativitet for mindre bruk

Fra 2001-2004 gikk nær en femdel av antallet bruk i 2001 ut av tilskuddsregisteret hos Statens landbruksforvaltning (SLF). Brukene var små, og avgangen størst innen driftsformer med relativt lav andel av tilleggsnæringer. Samlet arbeidsinnsats i tilleggsnæringer gikk mye ned på landsbasis. I følge driftsgranskingene øker tilleggsnæringer på de gjenværende driftsenhetene så mye at den samlede verdiskapingen likevel mest sannsynlig øker. I landbrukspolitikken har det de seinere årene blitt lagt vekt på å stimulere til ny næringsvirksomhet relatert til landbruksressursene. Gjennom blant annet bygdeutviklingsmidler er det gitt betydelig bidrag til annen virksomhet enn tradisjonelt jordbruk. Gjennom en del datakilder har vi noe kunnskap om omfang og resultater av disse tilleggsnæringene, men det er betydelig interesse for å øke kunnskapen om dette. Et hovedmål for dette prosjektet har vært å avklare om driftsgranskingene er representative også for de brukene som har for liten økonomisk aktivitet til å komme med i utvalgsgrunnlaget for driftsgranskingene. Et annet mål har vært å avklare forekomst og betydning av tilleggsnæringer på bebodde landbrukseiendommer som ikke er med i tilskuddsstatistikken til SLF. Det har også vært et mål å vurdere i hvilken grad driftsgranskingene er egnet som utgangspunkt for en statistikk for tilleggsnæringer, og å vurdere hvilke andre kilder vi kan hente data fra til en slik statistikk. […]publishedVersio

Vacuolar ATPase Is a Possible Therapeutic Target in Acute Myeloid Leukemia: Focus on Patient Heterogeneity and Treatment Toxicity

Vacuolar ATPase (V-ATPase) is regarded as a possible target in cancer treatment. It is expressed in primary acute myeloid leukemia cells (AML), but the expression varies between patients and is highest for patients with a favorable prognosis after intensive chemotherapy. We therefore investigated the functional effects of two V-ATPase inhibitors (bafilomycin A1, concanamycin A) for primary AML cells derived from 80 consecutive patients. The V-ATPase inhibitors showed dose-dependent antiproliferative and proapoptotic effects that varied considerably between patients. A proteomic comparison of primary AML cells showing weak versus strong antiproliferative effects of V-ATPase inhibition showed a differential expression of proteins involved in intracellular transport/cytoskeleton functions, and an equivalent phosphoproteomic comparison showed a differential expression of proteins that regulate RNA processing/function together with increased activity of casein kinase 2. Patients with secondary AML, i.e., a heterogeneous subset with generally adverse prognosis and previous cytotoxic therapy, myeloproliferative neoplasia or myelodysplastic syndrome, were characterized by a strong antiproliferative effect of V-ATPase inhibition and also by a specific mRNA expression profile of V-ATPase interactome proteins. Furthermore, the V-ATPase inhibition altered the constitutive extracellular release of several soluble mediators (e.g., chemokines, interleukins, proteases, protease inhibitors), and increased mediator levels in the presence of AML-supporting bone marrow mesenchymal stem cells was then observed, especially for patients with secondary AML. Finally, animal studies suggested that the V-ATPase inhibitor bafilomycin had limited toxicity, even when combined with cytarabine. To conclude, V-ATPase inhibition has antileukemic effects in AML, but this effect varies between patients.publishedVersio

Verdiskaping i Møre og Romsdal

Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. Tilsvarende beregninger ble også gjort for regnskapsåret 2005, og alle 2005-tall som er omtalt i dette notatet er deflatert til 2010-kroner for å få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag. Omsetningen i jordbruket i Møre og Romsdal er beregnet til å være knapt 2,1 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. [...]publishedVersio

NPM1-Mutated Patient-Derived AML Cells Are More Vulnerable to Rac1 Inhibition

The prognosis of acute myeloid leukemia (AML) is poor, especially for the elderly population. Targeted therapy with small molecules may be a potential strategy to overcome chemoresistance and improve survival in AML. We investigated the inhibition of the signaling molecule ras-related C3 botulinum toxin substrate 1 (Rac1) in leukemia cells derived from 79 consecutive AML patients, using five Rac1 inhibitors: ZINC69391, ITX3, EHOP-016, 1A-116, and NSC23766. In vitro cell proliferation and apoptosis assays and the assessment of cytokine profiles in culture media were conducted. All five inhibitors had an antiproliferative effect; IC50 ranged from 3–24 µM. They induced significant apoptosis and necrosis compared to the untreated controls (p < 0.0001) at concentrations around IC40 and IC80. A high versus an intermediate or low antiproliferative effect was more common in NPM1-mutated (p = 0.002) and CD34-negative (p = 0.008) samples, and when NPM1 and FLT3 (p = 0.027) were combined. Presence of NPM1 mutation was associated with reduced viability after treatment with EHOP-016 (p = 0.014), ITX3 (p = 0.047), and NSC23766 (p = 0.003). Several cytokines crucial for leukemogenesis were reduced after culture, with the strongest effects observed for 1A-116 and NSC23766. Our findings suggest potent effects of Rac1 inhibition in primary AML cells and, interestingly, samples harboring NPM1 mutation seem more vulnerable

Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag

Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Trøndelag på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetningen i jordbruket i Sør-Trøndelag er beregnet til å være knapt 2,4 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er 67 prosent markedsinntekter og 33 prosent offentlige tilskudd. I Nord-Trøndelag er omsetningen beregnet til 3,7 mrd. kr. Her hentes 76 prosent av inntekten fra markedet, og 24 prosent er offentlige tilskudd. Årsaken til at det er en større andel markedsinntekter i Nord-Trøndelag er at her er det betydelig mer veksthus-, fjørfekjøtt- og grønnsaksproduksjon, og disse produksjonene får lite offentlige tilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) i Sør-Trøndelag er beregnet til 793 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 916 mill. kr i 2007, og 912 mill. kr i 2004. I Nord-Trøndelag er verdiskapingen beregnet til 1 182 mill. kr i 2010, en reduksjon fra 1 307 mill. kr i 2007, og 1 235 mill. kr i 2004. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt er hhv 1 009 mill. kr og 1 510 mill. kr i Sør- og Nord-Trøndelag i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. I Sør-Trøndelag ble sysselsettingen i jordbruket beregnet til 4 434 årsverk a 1845 timer i 2004, det ble redusert til 3 667 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 11 prosent til 3 267 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag var sysselsettingen i jordbruket 5 234 årsverk i 2004, det ble redusert til 4 674 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 7 prosent til 4 326 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være noe høyere enn det NILF har beregnet, spesielt i Sør-Trøndelag. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i 5.1, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. I Sør-Trøndelag har Oppdal kommune et jordbruksareal på 72 100 dekar, mens Osen har et jordbruksareal på 7 400 dekar i 2010. Midtre Gauldal er den kommunen i Sør-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 80 mill. kr i 2010. Midtre Gauldal har også størst sysselsetting i jordbruket med 327 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag har Steinkjer kommune det største jordbruksarealet med 158 900 dekar. Røyrvik har det minste jordbruksarealet med 4 200 dekar. Steinkjer er også den kommunen i Nord-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 204 mill. kr i 2010. Steinkjer har også størst sysselsetting i jordbruket med 752 årsverk i 2010. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i trøndelagsfylkene, både målt ut fra verdiskaping og sysselsetting. I Sør-Trøndelag står melkeproduksjonen for 545 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 077 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 69 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2004. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 102 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 624 årsverk i saueholdet i 2010. I Nord-Trøndelag står melkeproduksjonen for 621 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 292 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 53 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 60 prosent i 2004. Driftsformen korn/svin er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 169 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 494 årsverk i denne driftsformen i 2010