(I can't get no) satisfaction: A comparative study of healthcare recommodification in Europe, 2010-18

European health reforms during the last decades have strengthened patient rights and introduced choice, competition and financial incentives in a sector that has typically been state-directed and centrally controlled. The marketisation of health care has also drawn out profit and introduced private provision. The main argument behind this trend is that market competition will improve service quality and deliver health services more efficiently. Such reforms often fall under the umbrella of New Public Management (NPM), and there is a lack of empirical research on their effects. The purpose of this paper is to investigate the association between healthcare marketisation and health system outcomes across European nations. In order to measure a country's degree of healthcare marketisation we employed indicators of healthcare decommodification. The concept refers to the extent to which an individual's access to healthcare is dependent upon their market position and the extent to which a country's provision of health is independent from the market. These indicators are three measures that assess the financing, provision and coverage of the private sector, and thus reflects the varied role of the market in a health care system: private health care expenditure as amount of GDP, private hospital beds as amount of total hospital bed stock, and public healthcare coverage. As indicator of health system outcome, we employed a measure that has not previously been investigated in the context of healthcare marketisation: satisfaction with health care system. We used multilevel analyses on five waves (2009–2017) of the biannual European Social Survey (ESS), with our final models including more than 120,000 individuals from 21 countries. Our methodological approach allowed us to study both cross-sectional and longitudinal relationships. The strongest substantial associations were between coverage and satisfaction, with high public healthcare coverage being associated with higher satisfaction.publishedVersio

7. Barnehagetilsynet i den kommunale oppfølginga av rammeplanen

publishedVersio

The radically unequal distribution of Covid-19 vaccinations: a predictable yet avoidable symptom of the fundamental causes of inequality

The Covid-19 pandemic—and its social and economic fallout—has thrust social and health-related inequalities into the spotlight. The pandemic, and our response to it, has induced new inequalities both within and between nations. However, now that highly efficacious vaccines are available, one might reasonably presume that we have in our hands the tools to address pandemic-associated inequalities. Nevertheless, two prominent social science theories, fundamental cause theory and diffusion of innovation theory suggest otherwise. Together, these theories predict that better resourced individuals and countries will jockey to harness the greatest vaccine benefit for themselves, leaving large populations of disadvantaged people unprotected. While many other life-saving prevention measures have been distributed unequally in ways these theories would predict, the COVID-19 vaccines represent a different kind of case. As the disease is so highly infectious and because mutations lead to new variants so rapidly, any inequality-generating process that leaves disadvantaged individuals and countries behind acts to put everyone—rich and poor—at risk. It is time that we ensure the equitable distribution of this life-saving benefit. As the fundamental cause and diffusion of innovation theories help illuminate processes that regularly produce inequities, we turn to them to reason about the rollout of the COVID-19 vaccines. Specifically, employ them to suggest countermoves that may be necessary to avoid an irrational and inequitable vaccine rollout that ends up unfavorably affecting all people.publishedVersio

6. Ny styringsstruktur og styrket eierrolle

publishedVersio

3. Progresjon – mellom barnesentrering og utvikling?

publishedVersio

5. Barnehagenes arbeid med overganger

publishedVersio

2. Barnehagens arbeid med fagområdene

publishedVersio

Når helsa går på tilliten laus: Ein fleirnivåanalyse av tillit til nasjonale helsevesen

Studieobjektet for denne masteroppgåva er tilliten europeiske borgarar frå 14 land syner til helevesena deira i spørjeundersøkinga European Values Survey. Gjennom logistisk fleirnivåanalyse siktar eg på å identifisere signifikante effektar på tilliten, og gjennom diskusjon av desse effektane vil eg få fram kvifor skilnader i tillit på individ- og samfunnsnivå ikkje berre indikerer kvaliteten på helsevesenet, men også korleis velferdsstaten løyser arbeidsdelinga og definerer eit demokratisk medborgarskap. Variablane for inntekt og god helse har positiv signifikant effekt på individnivå, medan å vere kvinne samanlikna med å vere mann, å vere mellom 20 og 64 år samanlikna med å vere 65 og over og å ha vidaregåande skule som høgaste fullførte utdanning samanlikna med å ha fullført universitet eller høgskule har ein signifikant negativ effekt. Effekten av klassevariabelen er ikkje sterk nok til å verte statistisk signifikant på eit akseptabelt nivå. Det same kan eg skrive om variablane på landnivå; verken tilhøyrsel i Claus Wendts (2011) helsesystem eller ulikskapar i fordelinga av rekninga i helsesektoren har ein sterk effekt på tilliten til helsevesenet. I to meir avanserte modellar undersøker eg om inntektseffekten på tillit varierte mellom land, og om denne effekten i så fall samvarierer med helsesystemtypologien. Eg finn ut at effekten av inntekt er ulik mellom landa i undersøkinga, men at tilhøyrsel i helsesystema ikkje forklarar denne variansen. Niklas Luhmann, Émile Durkheim og T.H. Marshall bidreg til det teoretiske grunnlaget for oppgåva. I diskusjonskapitlet koplar eg resultata frå analysen med desse teoretiseringane. Eg syner at dei fråverande effektane av helsesystem kan tyde på at dei ulike typane helsesystem på ulike vis genererer tillit og at dei difor til ein viss grad oppfyller arbeidsdelinga i helsesektoren. Sett opp i mot teoriane til T.H. Marshall om demokratisk medborgarskap tyder den svake effekten av helsesystem også på at universalitet i velferdsordningar ikkje er nødvendigvis er avgjerande for om medborgarskapet er inkluderande og demokratisk. Like fullt syner analysen at ein del av variansen i tillit til helsevesenet ligg på landnivå, og sidan dei kontekstuelle variablane i modellane ikkje har ein signifikant effekt, ver denne variansen ståande uforklart. Difor føreslår eg at ein i vidare forsking kan freiste finne ut kva som forklarar denne variansen, anten gjennom konstruksjon av nye typologiar eller gjennom ein nærare gjennomgang av indikatorane som utgjer den nytta typologien

Monitoring the social gradient: Inequalities in use of blood pressure monitors in the HUNT study

Aim: To investigate the cross-sectional and longitudinal social gradient in use of blood pressure monitors, an innovative health technology. Background: This is one of the first studies of social inequalities in the utilization of an end-user health technology in a universal health care context. The diffusion of innovation (DoI) and fundamental cause (FCT) theories predicts a widening of inequalities with the introduction of a new technology. Data and methods: Two waves (N > 18,000) of the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), conducted in 1997 and 2008. Dependent variables were three self-reported indicators of blood pressure monitor use. Independent variables were educational attainment and income quartiles. Control variables were gender, age, and blood pressure. Results: For the blood pressure monitor variable from 1997, there was evidence of an educational gradient. No social inequalities were found for the 2008 monitor variable. When interacting socio-economic status with a survey wave dummy, results showed a social gradient from 1997 becoming smaller or non-significant in 2008. These results are supportive of the DoI and FCT, suggesting that the use of technology may initially generate health inequalities, which decrease as the technology is diffused across all social strata

Når helsa går på tilliten laus: Ein fleirnivåanalyse av tillit til nasjonale helsevesen

Studieobjektet for denne masteroppgåva er tilliten europeiske borgarar frå 14 land syner til helevesena deira i spørjeundersøkinga European Values Survey. Gjennom logistisk fleirnivåanalyse siktar eg på å identifisere signifikante effektar på tilliten, og gjennom diskusjon av desse effektane vil eg få fram kvifor skilnader i tillit på individ- og samfunnsnivå ikkje berre indikerer kvaliteten på helsevesenet, men også korleis velferdsstaten løyser arbeidsdelinga og definerer eit demokratisk medborgarskap. Variablane for inntekt og god helse har positiv signifikant effekt på individnivå, medan å vere kvinne samanlikna med å vere mann, å vere mellom 20 og 64 år samanlikna med å vere 65 og over og å ha vidaregåande skule som høgaste fullførte utdanning samanlikna med å ha fullført universitet eller høgskule har ein signifikant negativ effekt. Effekten av klassevariabelen er ikkje sterk nok til å verte statistisk signifikant på eit akseptabelt nivå. Det same kan eg skrive om variablane på landnivå; verken tilhøyrsel i Claus Wendts (2011) helsesystem eller ulikskapar i fordelinga av rekninga i helsesektoren har ein sterk effekt på tilliten til helsevesenet. I to meir avanserte modellar undersøker eg om inntektseffekten på tillit varierte mellom land, og om denne effekten i så fall samvarierer med helsesystemtypologien. Eg finn ut at effekten av inntekt er ulik mellom landa i undersøkinga, men at tilhøyrsel i helsesystema ikkje forklarar denne variansen. Niklas Luhmann, Émile Durkheim og T.H. Marshall bidreg til det teoretiske grunnlaget for oppgåva. I diskusjonskapitlet koplar eg resultata frå analysen med desse teoretiseringane. Eg syner at dei fråverande effektane av helsesystem kan tyde på at dei ulike typane helsesystem på ulike vis genererer tillit og at dei difor til ein viss grad oppfyller arbeidsdelinga i helsesektoren. Sett opp i mot teoriane til T.H. Marshall om demokratisk medborgarskap tyder den svake effekten av helsesystem også på at universalitet i velferdsordningar ikkje er nødvendigvis er avgjerande for om medborgarskapet er inkluderande og demokratisk. Like fullt syner analysen at ein del av variansen i tillit til helsevesenet ligg på landnivå, og sidan dei kontekstuelle variablane i modellane ikkje har ein signifikant effekt, ver denne variansen ståande uforklart. Difor føreslår eg at ein i vidare forsking kan freiste finne ut kva som forklarar denne variansen, anten gjennom konstruksjon av nye typologiar eller gjennom ein nærare gjennomgang av indikatorane som utgjer den nytta typologien