Assosiasjoner mellom kjønn, selvbilde, ulike livsstilsfaktorer, trivsel i skolen og symptomer på psykiske helseplager blant elever i videregående skole

Hensikt: Hensikten med dette studiet har vært å undersøke i hvilken grad kjønn, selvbilde, ulike livsstilsfaktorer og trivsel knyttet til skole og kroppsøving kan assosieres med psykiske helseplager hos et utvalg elever i videregående skole. Metode: I denne studie er det blitt benyttet kvantitativ metode og en spørreundersøkelse i innsamlingen av data. I spørreundersøkelsen deltok i alt 410 elever fordelt på seks videregående skoler fra 6 ulike fylker i Norge. Multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å analysere assosiasjoner mellom de uavhengige variablene kjønn, selvbilde, livsstilsfaktorer og trivsel i skolen og kroppsøving, og den avhengige variabelen psykiske helseplager. Videre ble korrelasjonsanalyse benyttet for å se på potensielle sammenhenger mellom et utvalg av de uavhengige variablene. Resultater: Basert på den multiple regresjonsanalysen viste resultatene at følgende fem faktorer hadde en statistisk signifikant påvirkning på psykiske helseplager hos elevene; kjønn (p<0.001), selvbilde (p<0.001), søvnkvalitet (<0.001), samt trivsel i skolen (p=0.001) og i kroppsøving (p=0.015). Videre viste korrelasjonsanalyser signifikante samvariasjoner mellom følgende faktorer; fysisk aktivitetsnivå og skoletrivsel (p=0.005), kosthold og skoletrivsel (p=0.004), husholdningens økonomi og skoletrivsel (p<0.001) og samvær venner og skoletrivsel (p<0.001). Konklusjon: Det å være jente var assosiert med en høyere score på spørsmålet som omhandlet grad av psykiske helseplager sammenliknet med det å være gutt, mens score på henholdsvis selvbilde, søvnkvalitet samt trivsel i skole og kroppsøving var assosiert med en lavere score på spørsmålet som omhandlet grad av psykiske helseplager.Aim: The purpose of this study has been to investigate the extent to which gender, self-image, various lifestyle factors and well-being related to school and physical education can be associated with mental health problems in a selection of students in upper secondary school. Method: In this study, a quantitative method and a questionnaire survey have been used in the collection of data. In the survey, a total of 410 students from six upper secondary schools from 6 different counties in Norway. Multiple regression analysis was used to analyze associations between the independent variables gender, self-image, lifestyle factors and well-being at school and physical education, and the dependent variable mental health disorders. Furthermore, correlation analysis was used to look at potential correlations between a selection of the independent variables. Result: Based on the multiple regression analysis, the results showed that the following five factors had a statistically significant impact on mental health disorders in students; gender (p <0.001), self-esteem (p <0.001), sleep quality (<0.001), and well-being at school (p = 0.001) and in physical education (p = 0.015). Furthermore, correlation analyzes showed significant covariations between the following factors; physical activity level and school well-being (p = 0.005), diet and school well-being (p = 0.004), household finances and school well-being (p <0.001) and socializing friends and school well-being (p <0.001). Conclusion: Being a girl was associated with a higher score on the question regarding the degree of mental health problems compared to being a boy, while scores on self-esteem, sleep quality and well-being in school and physical education were associated with a lower score on the question regarding the degree of mental health problem

Associations between Demographic Characteristics, Lifestyle Factors and School-Related Conditions and Symptoms of Mental Health Problems in Norwegian Upper Secondary School Students

Background: The purpose of this study was to evaluate the associations between demographic characteristics, lifestyle factors and school-related conditions, and symptoms of mental health problems in Norwegian upper secondary school students following the COVID-19 pandemic. Methods: In this cross-sectional study design we used a binary logistic regression model to evaluate potential associations between the predictors and dependent variable. Results: The following six predictors had a statistically significant impact on symptoms of mental health problems; gender effect of being a girl (p < 0.001), self-perceived body image (p < 0.001), sleep problems (p < 0.001), dietary habits (p = 0.033), school satisfaction (p = 0.013), and satisfaction with physical education (PE) class participation (p = 0.025). Conclusions: Being a girl was associated with a 315% higher probability of reporting symptoms of mental health problems than boys, whereas one unit increase in sleep problems showed a 192% higher probability of symptoms of mental health problems. Furthermore, a one unit increase on the respective beneficial predictors’ scales was associated with the following percentage having a lower probability of reporting symptoms of mental health problems; self-perceived body image (59%), dietary habits (58%), school satisfaction (82%), and satisfaction with PE class participation (68%).publishedVersio

Assosiasjoner mellom kjønn, selvbilde, ulike livsstilsfaktorer, trivsel i skolen og symptomer på psykiske helseplager blant elever i videregående skole

Hensikt: Hensikten med dette studiet har vært å undersøke i hvilken grad kjønn, selvbilde, ulike livsstilsfaktorer og trivsel knyttet til skole og kroppsøving kan assosieres med psykiske helseplager hos et utvalg elever i videregående skole. Metode: I denne studie er det blitt benyttet kvantitativ metode og en spørreundersøkelse i innsamlingen av data. I spørreundersøkelsen deltok i alt 410 elever fordelt på seks videregående skoler fra 6 ulike fylker i Norge. Multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å analysere assosiasjoner mellom de uavhengige variablene kjønn, selvbilde, livsstilsfaktorer og trivsel i skolen og kroppsøving, og den avhengige variabelen psykiske helseplager. Videre ble korrelasjonsanalyse benyttet for å se på potensielle sammenhenger mellom et utvalg av de uavhengige variablene. Resultater: Basert på den multiple regresjonsanalysen viste resultatene at følgende fem faktorer hadde en statistisk signifikant påvirkning på psykiske helseplager hos elevene; kjønn (p<0.001), selvbilde (p<0.001), søvnkvalitet (<0.001), samt trivsel i skolen (p=0.001) og i kroppsøving (p=0.015). Videre viste korrelasjonsanalyser signifikante samvariasjoner mellom følgende faktorer; fysisk aktivitetsnivå og skoletrivsel (p=0.005), kosthold og skoletrivsel (p=0.004), husholdningens økonomi og skoletrivsel (p<0.001) og samvær venner og skoletrivsel (p<0.001). Konklusjon: Det å være jente var assosiert med en høyere score på spørsmålet som omhandlet grad av psykiske helseplager sammenliknet med det å være gutt, mens score på henholdsvis selvbilde, søvnkvalitet samt trivsel i skole og kroppsøving var assosiert med en lavere score på spørsmålet som omhandlet grad av psykiske helseplager

Assosiasjoner mellom kjønn, selvbilde, ulike livsstilsfaktorer, trivsel i skolen og symptomer på psykiske helseplager blant elever i videregående skole

Hensikt: Hensikten med dette studiet har vært å undersøke i hvilken grad kjønn, selvbilde, ulike livsstilsfaktorer og trivsel knyttet til skole og kroppsøving kan assosieres med psykiske helseplager hos et utvalg elever i videregående skole. Metode: I denne studie er det blitt benyttet kvantitativ metode og en spørreundersøkelse i innsamlingen av data. I spørreundersøkelsen deltok i alt 410 elever fordelt på seks videregående skoler fra 6 ulike fylker i Norge. Multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å analysere assosiasjoner mellom de uavhengige variablene kjønn, selvbilde, livsstilsfaktorer og trivsel i skolen og kroppsøving, og den avhengige variabelen psykiske helseplager. Videre ble korrelasjonsanalyse benyttet for å se på potensielle sammenhenger mellom et utvalg av de uavhengige variablene. Resultater: Basert på den multiple regresjonsanalysen viste resultatene at følgende fem faktorer hadde en statistisk signifikant påvirkning på psykiske helseplager hos elevene; kjønn (p<0.001), selvbilde (p<0.001), søvnkvalitet (<0.001), samt trivsel i skolen (p=0.001) og i kroppsøving (p=0.015). Videre viste korrelasjonsanalyser signifikante samvariasjoner mellom følgende faktorer; fysisk aktivitetsnivå og skoletrivsel (p=0.005), kosthold og skoletrivsel (p=0.004), husholdningens økonomi og skoletrivsel (p<0.001) og samvær venner og skoletrivsel (p<0.001). Konklusjon: Det å være jente var assosiert med en høyere score på spørsmålet som omhandlet grad av psykiske helseplager sammenliknet med det å være gutt, mens score på henholdsvis selvbilde, søvnkvalitet samt trivsel i skole og kroppsøving var assosiert med en lavere score på spørsmålet som omhandlet grad av psykiske helseplager

Associations between Demographic Characteristics, Lifestyle Factors and School-Related Conditions and Symptoms of Mental Health Problems in Norwegian Upper Secondary School Students

Background: The purpose of this study was to evaluate the associations between demographic characteristics, lifestyle factors and school-related conditions, and symptoms of mental health problems in Norwegian upper secondary school students following the COVID-19 pandemic. Methods: In this cross-sectional study design we used a binary logistic regression model to evaluate potential associations between the predictors and dependent variable. Results: The following six predictors had a statistically significant impact on symptoms of mental health problems; gender effect of being a girl (p &lt; 0.001), self-perceived body image (p &lt; 0.001), sleep problems (p &lt; 0.001), dietary habits (p = 0.033), school satisfaction (p = 0.013), and satisfaction with physical education (PE) class participation (p = 0.025). Conclusions: Being a girl was associated with a 315% higher probability of reporting symptoms of mental health problems than boys, whereas one unit increase in sleep problems showed a 192% higher probability of symptoms of mental health problems. Furthermore, a one unit increase on the respective beneficial predictors&rsquo; scales was associated with the following percentage having a lower probability of reporting symptoms of mental health problems; self-perceived body image (59%), dietary habits (58%), school satisfaction (82%), and satisfaction with PE class participation (68%)