Caregivers’ perception of factors associated with a healthy diet among people with intellectual disability living in community residences: A Concept mapping method

BACKGROUND: Many people with intellectual disabilities (ID) living in community-based residences have been found to have unhealthy diet and weight disturbances. In Norway, a majority of people with ID live in such residences. AIMS: The aim of the study was to examine factors affecting the caregivers' opportunity to promote a healthy diet among the residents. METHODS AND PROCEDURES: A concept mapping methodology was adopted, including group-based brainstorming, idea synthesising, sorting, rating and analysis of the results. Informants were caregivers in four different community residences for people with mild to moderate ID in the southeast of Norway. A total of 13 informants were recruited (12 females and 1 male), and 10 informants completed two sessions. RESULTS: Eight clusters were identified as affecting the caregivers' ability to promote a healthy diet: "Availability and accessibility", "Guidance and autonomy", "Competence among staff", "Planning and involvement", "Customization", "External conditions affecting staff", "Legislation, rules and structure" and "Everyday challenges", each including both barriers and facilitators. CONCLUSIONS AND IMPLICATIONS: Multiple factors affect the caregivers' ability to promote a healthy diet. Caregivers' opportunity to promote a healthy diet is complex. Availability and accessibility of healthy food is crucial, but a healthy diet also requires time and competence among the caregivers.måsjekke

Kostholdsfaktorer i norske omsorgsboliger : Concept Mapping av de ansattes mulighet til å fremme et sunt kosthold blant mennesker med mild til moderat psykisk utviklingshemming

I Norge ble avviklingen av institusjonene og det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede avviklet på 1990-tallet og i dag bor et stort antall av mennesker med psykisk utviklingshemming i omsorgsboliger. Det er antydet at avviklingen og etablering av det nye omsorgstilbud har ført til en dårligere helsetilstand, inkludert et dårligere kosthold, blant denne gruppen (Rimmer, Braddock & Marks, 1995). Det er derimot lite kunnskap om hvordan disse ernæringsmessige utfordringene kan forebygges. Målet med denne studien var derfor å identifisere faktorer som påvirker personalets mulighet til å fremme et sunt kosthold blant mennesker med mild til moderat psykisk utviklingshemming, som bor i omsorgsboliger. Metoden Concept Mapping ble adaptert for å besvare problemstillingen, og inkluderer en gruppebasert idémyldring, idésyntese, sortering, rangering og analyse av resultatene. Informantene var ansatte i omsorgsboliger for mennesker med mild til moderat utviklingshemning og ble rekruttert fra fire ulike boliger i Sør-Øst Norge. Totalt deltok 13 informanter, hvor 10 av disse fullførte studien (ni kvinner og en mann). Informantene deltok i to sesjoner, og åtte konseptuelle klynger ble identifisert som faktorer med innvirkning på de ansattes muligheten til å fremme et sunt kosthold, presentert etter rangering fra viktigst til mindre viktig: "Tilgjengelighet", "Veiledning og autonomi", "Kompetanse blant ansatte", "Planlegging og involvering", "Individuell tilpasning", "Ytre betingelser styrende for ansatte", "Lovgivning, regler og struktur " og "Utfordringer i hverdagen". Klyngene inkluderte faktorer som både fremmer og vanskeliggjør et sunt kosthold. Videre er resultatene diskutert i lys av COM-B modellen og Bronfenbrenners økologiske modell, som utgjorde det teoretiske rammeverket anvendt i forståelsen av problemstillingen. Funnene fra studien viser at tiltak rettet mot de konseptuelle klyngene som ble ansett som viktigst av informantene, kan fremme et sunt kosthold blant mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i omsorgsbolig. Dette er tiltak som fremmer tilgjengeligheten til sunn mat, ivaretar beboernes autonomi, hever kompetansen blant ansatte, samt legger til rette for planlegging og involvering av beboerne. Disse tiltakene kan implementeres, men det må foreligge ressurser i form av tid og bemanning for å muliggjøre tiltakene. Det vil være avgjørende med satsning på høyere nivå, i kommunal og nasjonal regi, da det setter forutsetninger for de ansattes ressurser og tid. Dette vil være en viktig satsning i folkehelsearbeidet for å bedre helsesituasjonen blant mennesker med psykisk utviklingshemning i et langtidsperspektiv. Studien har bidratt til å kartlegge utfordringer og muligheter. Mer forskning bør gjennomføres for å øke kunnskapen på dette området.M-FO