Hvilke husholdninger rammes av høye strømpriser? : En fordelingsanalyse på mikrodata

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED). Arbeidet er ett av flere arbeider som Statistisk sentralbyrå har utført for OED under overskriftene "Utviklingen i energiforbruket 2002-2003" og "Inntektsog fordelingsvirkninger av tørrår". Vårt bidrag fokuserer på fordelingseffektene av høye priser på elektrisitet og baserer seg på data fra forbruksundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå. Anslaget på økningen i elektrisitetsprisen relativt til et normalår som benyttes i denne analysen er hentet fra andre analyser innenfor dette oppdraget. Resultatene fra denne analysen tyder på at store barnefamilier med store boliger, og dermed høyt strømforbruk, får den største utgiftsøkningen ved økt strømpris. Disse familiene befinner seg hovedsakelig i de midtre og øvre inntektsgruppene. Mange lavinntektshusholdninger har imidlertid et høyt forbruk av elektrisitet og rammes svært hardt, både absolutt og relativt til husholdningens inntekt

A conflict of interests in electricity taxation? A micro econometric analysis of household behaviour

Abstract: In conducting economic policy, governments generally face conflicts in various objectives, e.g. between efficiency and equity. In Norway, one objective of energy politics has been to reduce electricity consumption, and several tax increases have been proposed. Whether this objective may be in conflict with objectives of efficiency and equity is the focus in this paper. We discuss the effects on household behaviour of three different electricity tax schemes, one proportional and two non-linear. For each household we estimate the reduction in household electricity consumption. As measures of distributional effects and efficiency effects we estimate compensating variation and excess tax burden from the tax schemes. We find that the non-linear tax scheme targeting high electricity consumption is most preferred in order to reduce consumption and least preferred concerning the objective of minimizing excess tax burden. When considering distributional effects, the ranking of tax schemes depends on the weight placed on different household groups. Keywords: Household energy consumption; electricity taxation; distributional effects; excess tax burden; compensated variation; tax burden; linear expenditure system

Temperaturkorrigert formålsfordeling av husholdningenes elektrisitetsforbruk i 1990 og 2001

En formålsfordeling av elektrisitetsforbruket anslår hvor stor del av forbruket som går til romoppvarming, vannvarming, belysning osv. Effekten av energipolitiske tiltak, som f.eks. avgifter, vil blant annet avhenge av hvor stor del av forbruket som går til oppvarming, der det finnes mulighet til å vri forbruket mot den energikilden som til enhver tid er billigst. Videre vil økte avgifter gi inntektseffekter ved at en mindre del av inntekten vil bli disponibel for forbruk. Reduksjonene i elektrisitetsforbruket til ulike formål som følge av inntektseffekter kan variere avhengig av i hvilken grad de ulike formål oppfattes som nødvendighetsgode eller luksusgode. Tidligere har vi beregnet formålsfordelingen av elektrisitetsforbruket i 1990 og 2001 i Larsen og Nesbakken (2005a). Forskjellene i formålsfordelingen for disse årene skyldes blant annet store forskjeller i utetemperaturen. I denne rapporten diskuterer vi hvorfor det kan være interessant å temperaturkorrigere elektrisitetsforbruket. Vi beregner endringen i den temperaturkorrigerte formålsfordelingen fra 1990 til 2001. Temperaturkorrigeringen er foretatt ved en etterberegning på grunnlag av resultatene fra den tidligere analysen og temperaturkorrigeringsfaktorer basert på forholdet mellom temperaturkorrigert og ikke-korrigert elektrisitetsforbruk rapportert i Statistisk sentralbyrås statistikker. Resultatene viser at den beregnede økningen i elektrisitetsforbruket til romoppvarming fra 1990 til 2001 var 59 prosent uten korrigering for temperatur, mens økningen ble redusert til 28 prosent ved temperaturkorrigering. 2001 var et tilnærmet normalt år temperaturmessig, mens 1990 var et svært mildt år

Fordelingseffekter av elektrisitetsavgift belyst ved ulike fordelingsbegreper

Formålet med denne studien er å vise betydningen av valg av fordelingsbegrep for resultatene fra analyser av fordelingseffekter av elektrisitetsavgift. Med fordelingseffekter mener vi endringer i levekår. Levekårene kan ikke observeres, og vi har derfor fokusert på ulike inntektsbegreper. Inntekt er et viktig element i husholdningenes levekår. Fordelingseffektene studeres ved å fokusere på alminnelig inntekt før og etter skatt, pensjonsgivende inntekt før og etter skatt samt total forbruksutgift. Vi studerer hvordan økningen i utgifter til elektrisitet som følge av en proporsjonal økning i elektrisitetsavgiften, påvirker husholdninger i ulike inntektsgrupper. Resultatene viser at byrden av en slik avgiftsøkning, målt ved endring i budsjettandelen til elektrisitet, avtar med inntekt uansett hvilket fordelingsbegrep vi benytter. Ved å beregne ulikhetsmål for inntekt fratrukket elektrisitetsutgift både før og etter avgiftsøkningen, har vi funnet at ulikhetsmålene blir signifikant forskjellige avhengig av hvilket fordelingsbegrep som benyttes. Endringen i ulikhet som følge av en proporsjonal økning i elektrisitetsavgiften på 10 prosent blir ikke signifikant. Alle de fem fordelingsbegrepene vi studerer har svakheter i forhold til at viktige komponenter for økonomiske levekår ikke fanges opp, og ingen av disse fordelingsbegrepene peker seg spesielt ut i positiv eller negativ retning for bruk i fordelingsanalyser. Vi har benyttet data for elektrisitetsutgift og total forbruksutgift fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser for 1990 til 1994, samt data for elektrisitetspriser og inntekt som er koblet til data om de husholdningene som er med i forbruksundersøkelsene

Hvordan utnytte resultater fra mikroøkonometriske analyser av husholdningenes energiforbruk i makromodeller? : En diskusjon av teoretisk og empirisk litteratur om aggregering

Litteraturen om energietterspørsel viser at det er systematiske forskjeller i inntekts- og priselastisiteter fra analyser basert på makrodata og mikrodata. Selv om man estimerer modeller med de samme forklaringsvariablene, kan resultatene bli forskjellige med hensyn til estimert pris- og inntektsfølsomhet. Disse forskjellene kan skyldes problemer med overføring av mikroegenskaper til makro, eller at de estimerte makrosammenhengene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at husholdninger har ulik adferd når det gjelder energietterspørsel. Politiske målsettinger er ofte rettet mot hele husholdningssektoren. Partielle mikromodeller fanger ikke opp viktige likevektseffekter og tilbakevirkninger gjennom energimarkedene og økonomien generelt. Det er derfor av stor politisk og forskningsmessig interesse å foreta makroøkonomiske modellanalyser av ulike politikk-tiltak som påvirker energiforbruket. Resultater av adferdsanalyser, hvor man søker kunnskap om heterogeniteten i energietterspørselen, må imidlertid basere seg på informasjon om enkelthusholdninger. Det er ikke trivielt å aggregere egenskapene til etterspørselen estimert på basis av mikrodata til en total etterspørselsfunksjon for hele husholdningssektoren dersom ulike husholdningsgrupper har ulik adferd. Slik heterogenitet i adferden kan f.eks. oppstå dersom husholdninger i ulike regioner har ulikt oppvarmingsutstyr som følge av regionale variasjoner i elektrisitetsprisene eller andelen av husholdninger i ulike grupper for adferd endres over tid. Temaet aggregering oppstår straks man vil trekke slutninger om husholdningssektoren på grunnlag av opplysninger om enkelthusholdninger, enten det gjelder hele populasjonen eller et utvalg av husholdninger. Aggregering er derfor aktuelt innenfor et bredt spekter av problemstillinger

Skattesystemets omfordelende effekt 2005-2013

I denne rapporten ser vi på hvordan inntekts- og formuesskatten omfordeler inntekt i perioden fra 2005 til 2013. Det er flere måter å vurdere skattesystemets omfordelende effekt på. Her anvendes inntektsdata på individnivå over en relativ kort tidsperiode. Gitt våre målemetoder, finner vi at skattesystemet i 2013 er mer omfordelende enn det regelverket for 2005 var. En viktig årsak til det er regelendringene som kom ved skattereformen i 2006, mens omfordelingen er om lag uendret i perioden etter 2006 og frem til 2013. De to viktigste endringene ved skattereformen i 2006, skatt på utbytte og endringer i toppskatt, trekker i hver sin retning, men siden det er skatt på utbytte som dominerer, blir totaleffekten av reformen mer omfordeling. Vi finner også at endringer i formuesskatten i perioden har bidratt til økt omfordeling. Det anvendes metoder som har som formål å skille skattesystemets betydning fra andre forhold som kan innvirke på inntektene over tid, som demografiske endringer og konjunkturer

Norske husholdningers energiforbruk til stasjonære formål 1960-2003 : En diskusjon basert på noen analyser i Statistisk sentralbyrå

Husholdningenes energiforbruk utgjør en stor del av samlet energiforbruk. Kunnskap om hva som forklarer husholdningenes energibruk kan utnyttes til å gi svar på viktige spørsmål i samfunnsdebatten. I energipolitikken blir det ofte vurdert å benytte avgifter for å endre husholdningenes tilpasning. Analyser av virkninger av politiske virkemidler på husholdningenes energiforbruk er viktige i en slik sammenheng. I denne rapporten sammenfattes resultater fra en rekke analyser av husholdningenes energiforbruk i Statistisk sentralbyrå. Totalt energiforbruk til stasjonære formål i husholdningssektoren økte med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 1,6 prosent fra 1960 til 2003. Det var en utflating av veksten i elektrisitetsforbruket på 1990-tallet sammenlignet med de tre foregående tiårene. Det har vært relativt store svingninger i energiforbruket fra år til år, og spesielt i sammensetningen av energiforbruket. Våre analyser viser at en økning i antall husholdninger har vært en viktig årsak til veksten i energiforbruket i husholdningssektoren fra 1960 til 2003. En utflating av veksten i elektrisitetsforbruket de siste ti år skyldes utflating både i veksten i antall husholdninger og i veksten i elektrisitetsforbruket per husholdning. Stasjonært energiforbruk per husholdning vokste i begynnelsen av perioden, for så å stabilisere seg fra siste halvdel av 1970-tallet. Elektrisitetsforbruket per husholdning vokste kraftig fram til midten av 1980-tallet, for deretter å stabilisere seg. Årsaken til store svingninger i sammensetningen av energiforbruket fra år til år ser ut til å være en sterk omstrukturering i husholdningenes energiforbruk på 1960- og 1970/80-tallet ved at elektrisitetsforbruk til ulike formål og sammensetningen av energiforbruket til oppvarming har endret seg mye. På 1960-tallet, og til dels også på 1970- tallet, var det en sterk vekst i andelen husholdninger med elektriske apparater som kjøleskap, komfyr, vaskemaskin, støvsuger, fjernsynsapparat og dypfryser. Årsaken til de store endringene i sammensetningen av energiforbruket til oppvarming ser ut til å være drevet av endringer i energipriser. En utstrakt bruk av fyringsoljer og ved på 1960- og 70-tallet og relativt store variasjoner både opp og ned i forbruket fra år til år, tyder på at mulighetene for enten å redusere nivået på energiforbruket eller å substituere mellom energityper var stor selv på svært kort sikt. Dermed kunne husholdningene reagere raskt på f.eks. oljeprissjokkene på 1970-tallet. Årsaken til at veksten i elektrisitetsforbruket har flatet ut er bl.a. at den sterke veksten i elektrisitetsforbruk til apparater som vi så på 1960-tallet er redusert, og at overgangen fra å benytte oljer til å benytte elektrisitet til oppvarming som vi så på 1970- og 80-tallet har stoppet opp. Årsaker til at veksten i elektrisitetsforbruket til apparater har flatet ut, er trolig en utflating av veksten i andelen husholdninger som har de ulike apparatene og en utskifting av eldre apparater til nye og mer energieffektive apparater. Høyere utetemperaturer i fyringssesongen på 1990-tallet sammenlignet med de to foregående tiår bidrar også til å forklare den lavere veksten i elektrisitetsforbruket i siste delen av perioden. Videre antyder analysene at en utflating av veksten i boligareal, inntekt og andelen av husholdningene som har bad og oppvaskmaskin kan bidra til å forklare utflating av veksten i elektrisitetsforbruket per husholdning

LOTTE-Skatt - en mikrosimuleringsmodell for beregning av direkte skatter for personer

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.Hovedformålet med rapporten er å dokumentere skatteberegningsmodellen LOTTE-Skatt for beregning av direkte skatter for personer. Denne mikrosimuleringsmodellen er et viktig verktøy i arbeidet med å beregne effekter på skatteproveny og fordeling av inntekt og skatt ved endring i skatteregler. Finansdepartementet og politikere på Stortinget er viktige etterspørrere av analyser basert på modellen. En hovedanvendelse av modellen er at den benyttes i forberedelsene av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. Modellen beregner de umiddelbare, direkte effektene av en skatteendring, uten atferdseffekter. LOTTESkatt er del av et modellsystem som også inneholder delmodellene LOTTEKonsum og LOTTE-Arbeid. Disse modellene fanger opp henholdsvis fordelingseffekter av endringer i indirekte skatter og effekter på arbeidstilbudet av endringer i direkte skatter

The LOTTE system of tax microsimulation models

Microsimulation models of the LOTTE system are key tools for tax policy-making in Norway and are extensively used in the budget process. The aim of this paper is to give an overview of the different modules in the LOTTE family – a non-behavioral tax-benefit model for personal income tax (LOTTESkatt), a labor supply model (LOTTE-Arbeid), and a model for distributional effects of commodity taxation (LOTTE-Konsum). In addition to providing descriptions of the designs of the three microsimulation models, we give examples of how the models are used in practical and academic work.The development and maintenance of the models in the LOTTE family are supported by the Ministry of Finance

Price Sensitivity of Residential Energy Consumption in Norway

The main aim of this paper is to test the stability of the results of a model which focus on the relationship between the choice of heating equipment and the residential energy consumption. The results for the income and energy price variables are of special interest. Stability in the time dimension is tested by applying the model on micro data for each of the years 1993, 1994 and 1995. The parameter estimates are stable within a 95 per cent confidence interval. However, the estimated impact of the energy price variable on energy consumption is considerably weaker in 1994 than in 1993 and 1995. The results for two different income groups in the pooled data set are also subject to stability testing. The energy price sensitivity in residential energy consumption is found to be higher for high-income households than for low-income households.publishedVersio