Impact of rising body weight and cereal grain food processing on human magnesium nutrition

AimThe World Health Organisation (WHO) magnesium (Mg) estimated average requirement (EAR) is not adjusted for rise in human body weight (BW) and neglects body Mg stores depletion. Cereal grain food processing results in Mg loss and reduces dietary Mg intake which mainly originates from cereals. Here we reassess human dietary Mg deficiency risk considering actual human BWs and modern levels of cereal grain food processing.MethodsHuman Mg requirement was adjusted for rising BW plus low and high estimates to prevent body Mg store depletion. Magnesium supply was recalculated for cereal grain (maize, millet, rice, oats, sorghum, and wheat) food processing of none, 25%, 50%, 75% and 100%. Resulting Mg deficiency risks in 1992 and 2011 were calculated at national, regional, continental and global scales using the EAR cut-point method.ResultsGlobally, human Mg requirement increased by 4–118% under the three Mg requirement scenarios compared to the WHO EARs set in 1998. However, dietary Mg supply declined with increased cereal grain food processing. At 100% cereal grain processing, dietary Mg supply was reduced by 56% in 1992 and 51% in 2011. Global human Mg deficiency risk reached 62% in 2011 with 100% cereal grain processing and largest EAR set to prevent depletion of body Mg stores and corrected for BW rises.ConclusionGlobal dietary Mg Supply adequately meets human Mg requirement given the global obesity epidemic. But, Mg intakes preventing body Mg store depletion plus high Mg losses due to cereal grain food processing start to show noteworthy risks of potential Mg deficit in populations consuming diets with >50% cereal grain food processing. These findings have ramifications for the global spread of the major chronic, non-communicable diseases associated with nutritional Mg deficiencies such as cardiovascular diseases and type 2 diabete

Changing crop magnesium concentrations: impact on human health

Abstract Aims Decreasing mineral concentrations in high-yield grains of the Green Revolution have coincided in time with rising global cardiovascular disease (CVD) mortality rates. Given the Magnesium (Mg) Hypothesis of CVD, it's important to assess any changes in food crop Mg concentrations over the past 50+ years

Lønnsomhetsanalyse av norske eiendomsselskap : En studie av lønnsomhetsvariasjoner mellom spesielt utvalgte, store norske eiendomsselskap med fokus på næringseiendom

Eiendomsbransjen er en viktig bransje for Norge, og bidrar til verdiskapning og tilrettelegger for utvikling i næringslivet. Verdiskapning gjennom eiendom er en ung næring, hvor de fleste selskapene ble etablert etter 1980-tallet. Formålet med utredningen er å undersøke årsaker til variasjoner i lønnsomhet mellom eiendomsselskap med fokus på næringseiendom. Til dette har vi benyttet kvalitativ og kvantitativ analysemetode for å forklare lønnsomhetsvariasjoner fra 2015-2021. Utvalget omfatter Olav Thon Eiendomsselskap ASA, Entra ASA, Ragde Eiendom AS, Norwegian Property AS og Eiendomsspar ASA. Utredningen viser at konkurransearenaen påvirker lønnsomhetsvariasjoner mellom selskapene ulikt, og avhenger av segment. Spesielt nevnes at pandemien skapte usikkerhet gjennom økt arbeidsledighet, inflasjon, renter, nye reise- og arbeidsmønster, digital møtevirksomhet og hjemmekontor. I Norge kommer 40 prosent av CO2 utslippene fra drift av bygg, og bransjen er sentral i arbeidet mot nullutslipp. Dette treffer eiendomsselskapene direkte og påvirker lønnsomheten. Eiendomsbransjen består av omtrent 72 000 eiendomsselskap. Høy konsentrasjon og lokal konkurranse påvirker selskapene forskjellig avhengig av segment og lokalisering. De viktigste regnskapspostene for eiendomsselskapene er eiendomsrelaterte kostnader, andre driftskostnader, administrasjonskostnader og finanskostnader. Det ble kartlagt store lønnsomhetsvariasjoner mellom selskapene i utvalget. Selskapenes valg innen kostnadsdriverne skala, teknologi, bærekraft og strategiske valg forklarer lønnsomhetsvariasjoner mellom selskapene. Skala kan øke kompleksitet og gi behov for koordinering, derav økte kostnader og redusert lønnsomhet. Teknologiske innvesteringer kan drive opp kostnader på kort sikt, men øke effektivitet i driften og redusere kostnadene på lang sikt. Eiendommer med attraktive beliggenheter har hatt lavere yield under perioden, derav lavere leieinntekter. Verdistigningen i storbyene har derimot vært høyere enn i perifere områder. Selskapenes bærekraftsfokus gjenspeiles gjennom energiforbruket. Bærekraftige og energieffektive bygg kan være mer ettertraktet blant leietakerne og øke lønnsomheten til selskap som vektlegger bærekraft.nhhma