A collaborative chain out of phase

Purpose: To understand the needs of information in the collaboration between health personnel in hospitals and care nursing personnel in municipal care in the process of discharging care-needing older patients from hospitals. Theory: The analytical perspective is a process of patient transition, in which responsible actors in health and municipal care have to collaborate in certain patterns, within a tight time schedule, restricted by the different organizational framework of a hospital or a municipality within which individual actors are situated. Methods: Step 1: Qualitative studies with nursing personnel in six municipalities and nurses in the hospitals serving the actual municipalities. Step 2: A survey addressed to key informants in municipal care in a representative sample of Norwegian municipalities. Results: The formal routines of information exchange associated with these kinds of discharges are too slow and out of phase with informational needs. Seventy percent of our respondent stated that information delivered through formal routines had already been collected by informal contacts. Formal routines were usually weakest for patients to be taken care of in their own homes—where the need for information in many cases was greater than for patients going to local institutions

Yngre personer med nevrologiske sykdommer eller skader: Hvem er de som mottar hjemmetjenester, og hva slags hjelp får de?

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) henvendte seg i oktober 2008 til Senter for omsorgsforskning, Østlandet for å få gjennomført en kartlegging av yngre tjenestemottakere i hjemmetjenesten som har nevrologiske lidelser - med fokus på hvem de er, og hvilke tjenester de får. Tidligere undersøkelser har vist at denne gruppen har det høyeste forbruket av hjemmetjenester målt som gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie og praktisk bistand per person. Vi har gjennomført en studie basert på telefonintervjuer med hjemmetjenesteledere i 32 ulike kommuner. I tillegg reanalyserte vi to større datasett fra henholdsvis 2003 og 2006

Yngre personer som mottar hjemmetjenester: Hvem er de, hva slags hjelp får de, og hvorfor øker antallet så sterkt?

I løpet av de siste 10-15 årene har det skjedd en bemerkelsesverdig utvikling av alderssammensetningen blant mottakere av hjemmetjenester i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Antall personer under 67 år er fordoblet, og utgjorde i 2004 29 % av alle. I 1992 var den tilsvarende andelen 18 %. Gruppen under 67 år består av like mange kvinner som menn. Noen ganske få (2 %) er barn og unge under 18 år, en stor andel er yngre voksne (18-49 år; 54 %) og en noe mindre andel er middelaldrende (50-66 år; 44 %). Av disse har antallet yngre voksne økt raskest. Personer under 67 år som får hjemmetjenester består helsemessig hovedsakelig av to store og to litt mindre grupper. Mennesker som har én av mange ulike somatiske lidelser utgjør den største gruppen (39 %). Blant disse dominerer nevrologiske tilstander som MS, hjerneslag, og alvorlige hode- og ryggskader – ofte etter trafikkulykker. Mennesker med psykiske lidelser (37 %) utgjør også en stor gruppe. De to mindre gruppene er mennesker med utviklingshemning (13 %) og personer med rusproblemer (9 %). Funksjonsnivået bant yngre hjemmetjenestemottakere viser mange likhetstrekk, men noen grupper skiller seg likevel ut. Aller skrøpeligst synes personer med MS å være, og barn og unge er skrøpeligere enn yngre voksne og middelaldrende. Yngre hjemmetjenestemottakere er svært ressurskrevende, og langt mer ressurskrevende enn eldre. Hver av de yngre har i gjennomsnitt praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie som svarer til omtrent en halv stilling (20 timer per uke). Denne hjelpen varer i mange år, ja for flertallet livet ut. I tillegg mottar mange yngre også andre tjenester som støttekontakt, trygghetsalarm, samtaler med psykiatrisk sykepleier osv. De to mest ressurskrevende gruppene blant yngre hjemmetjenestemottakere er personer med nevrologiske lidelser (særlig MS) og personer med utviklingshemning. I disse gruppene får hver person i gjennomsnitt ca. 40 timer hjelp per uke. Deretter kommer rusmiddelmisbrukere og alvorlig skadde (25-30 timer), og mennesker med psykiske lidelser og mennesker med (presenil) demens (10-15 timer). En fellesnevner for helseproblemene til de mest ressurskrevende gruppene er svekkelser eller skader i det sentrale nervesystemet – enten i hjernen eller i ryggmargen. Slike skader har tre typiske trekk: de regenererer bare i beskjeden grad, de svekker ofte førligheten, og de kan gi kognitiv svikt. Bevegelse og kognisjon er de to viktigste funksjonene et menneske må ha intakt for å kunne leve et selvstendig liv. Dette er – medisinsk sett – forklaringen på at ulike former for brist i sentralnervesystemet dominerer blant de tjenestemottakerne som denne rapporten beskriver. Årsakene til at det er blitt flere yngre hjemmetjenestemottakere må søkes i tre forhold: endrede behov, endret etterspørsel og endrede tilbud. Behovene i disse aldersgruppene har antakelig økt noe som følge av befolkningsutviklingen. Det var 8 % flere personer under 67 år i 2004 sammenlignet med i 1992. Økningen i aldersgruppen 50-66 år har vært særlig stor (25 %). Dette er de samme fødselskullene som om noen år vil utgjøre den neste eldrebølgen. Etterspørselen har trolig også endret seg på grunn av økt kjennskap - både i befolkningen eller i andre deler av hjelpapparatet - til hva pleie- og omsorgstjenesten i kommunene kan og skal yte. Terskelen for å be om hjelp kan ha blitt lavere. Men den viktigste årsaken til utviklingen er antakelig endrede tilbud som følge av en rekke helse- og sosialpolitiske reformer siden begynnelsen 1990-årene: HVPU-reformen, Opptrappingsplanen for psykisk helse, Helseforetaksreformen og reformer innen rusomsorgen. Disse reformene har – direkte eller indirekte - gitt kommunenes helse- og sosialtjenester nye oppgaver. Endringene kan en nå spore i den økende andelen yngre tjenestemottakere. Skal en dømme etter hva slags helseproblemer som er mest utbredt blant disse tjenestemottakerne i dag, og bruker en dette som en indikator på årsaker til utviklingen, så ser Opptrappingsplanen for psykisk helse ut til å være den viktigste enkeltstående drivkraften

Evaluering av Omsorgsplan 2015, Tjenestens innhold og fordeling

Som et ledd i evaluering av Omsorgsplan 2015 (Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening), gjennomførte Senter for omsorgsforskning Østlandet ved årsskiftet 2013-2014 en intervjuundersøkelse i 76 av landets kommuner. Hensikten var å studere omsorgstjenestens innhold, fordeling og kvalitet i planperioden 2008-2015. Første del av denne rapporten presenterer resultater om kommunens utførte og planlagte bygging av boliger til heldøgns pleie- og omsorgsformål med investeringstilskudd. Andre del av rapporten presenterer resultater om tjenestens innhold (øremerking av plasser og faglige satsningsområder) samt fordeling mellom ulike brukergrupper i sykehjem og hjemmetjeneste

Evaluering av Omsorgsplan 2015, Tjenestens innhold og fordeling

Som et ledd i evaluering av Omsorgsplan 2015 (Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening), gjennomførte Senter for omsorgsforskning Østlandet ved årsskiftet 2013-2014 en intervjuundersøkelse i 76 av landets kommuner. Hensikten var å studere omsorgstjenestens innhold, fordeling og kvalitet i planperioden 2008-2015. Første del av denne rapporten presenterer resultater om kommunens utførte og planlagte bygging av boliger til heldøgns pleie- og omsorgsformål med investeringstilskudd. Andre del av rapporten presenterer resultater om tjenestens innhold (øremerking av plasser og faglige satsningsområder) samt fordeling mellom ulike brukergrupper i sykehjem og hjemmetjeneste

Evaluering av Omsorgsplan 2015, Tjenestens innhold og fordeling

Som et ledd i evaluering av Omsorgsplan 2015 (Stortingsmelding nr 25, Mestring, muligheter og mening), gjennomførte Senter for omsorgsforskning Østlandet ved årsskiftet 2013-2014 en intervjuundersøkelse i 76 av landets kommuner. Hensikten var å studere omsorgstjenestens innhold, fordeling og kvalitet i planperioden 2008-2015. Første del av denne rapporten presenterer resultater om kommunens utførte og planlagte bygging av boliger til heldøgns pleie- og omsorgsformål med investeringstilskudd. Andre del av rapporten presenterer resultater om tjenestens innhold (øremerking av plasser og faglige satsningsområder) samt fordeling mellom ulike brukergrupper i sykehjem og hjemmetjeneste

Eldres erfaringer med utskrivning fra sykehus

Bakgrunn: Utskrivning av de eldste pasientene fra sykehus til kommunale tjenester er et aktuelt tema. Hvordan eldre selv erfarer denne prosessen, har vært lite studert. Hensikt: Beskrive eldre pasienters erfaringer med de tjenester de har fått under sykehusoppholdet som forberedelse til utskrivelse til hjem eller sykehjem. Metode: Data er innsamlet gjennom personlig intervju av 142 pasienter utskrevet til hjemmet og 188 utskrevet til korttids- eller langtidsopphold på sykehjem i perioden 2007–2009. Gjennomsnittsalderen for pasientene i undersøkelsen var 85,8 år. Artikkelen presenterer både pasientenes svar på preformulerte spørsmål og frie kommentarer. Resultater: Respondentene fremsto med klare meninger og preferanser og ga uttrykk for at de ønsket å bli hørt. De oppga mangler ved både medvirkning, informasjon og opplæring. Hver fjerde pasient oppga at de overhodet ikke fikk fortalt personalet hva de selv mente var viktig for at de skulle kunne klare seg etter utskrivelse. Over halvparten oppga at de hadde fått liten eller ingen informasjon om virkning eller bivirkning av medikamenter. Svært få oppga å ha hatt en utskrivningssamtale. Av dem som var utskrevet direkte til hjemmet, oppga 15,4 prosent at de ble skrevet ut til tomt hus. Konklusjon: Sykehuset fyller ikke sin del av det «sømløse pasientforløpet»

Childlessness and parenthood in two centuries: different roads - different maps?

The article focuses on findings that were replicated across several countries and considers their relevance for future older adults. Key findings are that (a) childlessness makes more of a difference in men’s than in women’s lives, (b) never-married women are a childless category with particularly favorable characteristics, and (c) childless people face support deficits only toward the end of life. In future cohorts, the authors expect to see (a) clearer contrasts between childless men and fathers, given indications that men are being more strongly selected into parenthood; (b) diminished differences between childless women and mothers, given the improved conditions for combining work and care; (c) fewer differences in reliance on formal support between older people with and without children, given the increased levels of education and material resources; and (d) that involuntary childlessness will be all the more distressing, given that a chosen life path has been blocked.