Undervisningssykehjem i Fredrikstad

Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag, startet høsten 2000 opp et felles prosjekt ”Bruker- og kompetansesenter”. Prosjektet var et tre-årig prosjekt som ble avsluttet 30. juni 2003. Innenfor denne tidsrammen har det blitt initiert en rekke aktiviteter. I denne rapporten skal vi presentere de tiltakene som ble gjennomført som ledd i ”kompetansesenteret” som fra april 2001 fikk betegnelsen Undervisningssykehjem ( USP ) Fredrikstad. Selv om noen av tiltakene ikke forløp slik som vi hadde planlagt, vil vi med denne rapporten dokumentere at et samarbeid mellom kommunen og høgskolen har vært til gjensidig nytte. I dette første kapitlet vil vi kort gi en beskrivelse av bakgrunn, de to samarbeidspartene og siden gi en summarisk oversikt over de tiltakene som siden presenteres som egne kapitler. Vi avslutter dette kapitlet med å gi en kort beskrivelse av hvordan vi ser for oss at samarbeidet mellom kommunen og høgskolen kan fortsette. En slik modell for fremtidig samarbeid blir nærmere utdypet i siste kapitlet av denne rapporten. Prosjektet var begrunnet i et ønske om å se nærmere på i hvilken grad kommunen og høgskolen i fellesskap kunne være til gjensidig nytte for hverandre. For kommunen er det alltid en utfordring ha et personale med oppdatert kompetanse og å legge til rette for at de ansatte er i en kontinuerlig kompetanseutviklingsprosess. For høgskolen er utfordringene først og fremst knyttet til behovet for å ha nær kontakt med praksisfeltet både for å sikre gode læringssituasjoner for studentene og for å etablere praksisnær forskning og 11 fagutvikling. For begge parter er det grunnleggende at den kompetanse som skal utvikles bygger på en god forståelse av brukerne og deres behov. ”Bruker- og kompetansesenter” har derfor vært et prosjekt der kommunen og høgskolen har samarbeidet om å prøve ut en del samarbeidstiltak med sikte på å ivareta begge parters interesser. Brukerperspektivet i prosjekt ”Bruker- og kompetansesenter”, ble blant annet søkt ivaretatt gjennom opprettelsen av ”Senter for frivillige organisasjoner”. Denne delen av virksomheten er bare delvis presentert i denne rapporten, men blir nærmere utdypet i en egen rapport ( delrapport II )

Økte personalressurser - bedret tjenestetilbud? : en undersøkelse av effekten av 13 nye årsverk i Åpen omsorg - kommunedel Onsøy

Rapporten som er på 143 sider pluss vedlegg, omhandler en evalueringsstudie av effekten av tretten nye årsverk i kommunedel Onsøy. Undersøkelsen ble utført på oppdrag av Fredrikstad kommune. Undersøkelsen er retrospektiv og omfatter følgende elementer: Utforme en sakssvarende og pålitelig plan for evalueringsstudie i etterkant av tilførselen av tretten nye årsverk til hjemmesykepleien, inklusive identifisere best mulige effektindikatorer og en gjennomførbar og gyldig datainnsamling. Gjennomføre datainnsamling og analyse. Rapportere og drøfte funnene og vurdere troverdigheten av den retrospektive evalueringen. Rapporten inneholder en drøfting av problemene knyttet til å gjennomføre en retrospektiv evalueringsundersøkelse og utlegger de vurderinger og valg som ble foretatt for å sikre en forsvarlig evaluering. For å maksimere gyldigheten ble flere indikatorer valgt, inklusive kostnadseffektivitet, måleffektivitet og økt kvalitet med hensyn til rutiner for dokumentasjon, medikamenthåndtering og saksbehandling, samt direkte pasientkontakt. Videre ble effekten på arbeidsmiljø og trivsel inkludert. Valg av indikatorer er basert på en bred litteraturgjennomgang. Datamaterialet omfatter kvalitativ dybdeintervju med et utvalg på seks av personalet som var ansatt før endringen ble gjennomført, samt en spørreskjemaundersøkelse til alle som utførte direkte pleie ( 46 ). Inklusjon av brukerne ble vurdert, men forkastet pga en rekke metodiske og praktiske forhold. Funn Funnene er presentert gjennom en tematisk analyse av intervjumaterialet og en presentasjon av fordelingen på de kvantitative dataene ved hjelp av søylediagrammer. Funnene er drøftet i lys av hverandre og eksisterende litteratur. Den mest omfattende delen av undersøkelsen er knyttet til en vurdering av hvordan en del kvalitative kjennetegn ved virksomheten har endret seg. Undersøkelsens klareste funn knytter seg til bedring av en rekke rutiner og dokumentasjonsordninger. Beskrivelsene av medisinhåndtering er her et godt eksempel. Undersøkelsen kan gi et inntrykk av at det i dag brukes mer ressurser til internadministrasjon, særlig dokumentasjon og rutiner for å styrke kvaliteten på tjenestene. Det vurderes at dette snarere kan oppfattes som økt effektivitet. Dette begrunnes gjennom beskrivelser av hvordan dårlige rutiner og dokumentasjonsordninger har medført at ansatte har brukt unødvendig mye tid på å finne ut helt elementære opplysninger om pasientene. Dette viser at etablering av bedre rutiner og dokumentasjonsordninger kan bidra til tidsbesparelse og derigjennom økt kostnadseffektivitet. Undersøkelsen viser at har det vært en klar økning i kostnadseffektiviteten. Denne konklusjonen er på grunnlag av en analyse av antall brukere og antall brukerbesøk Den rapportering som virksomheten selv kommer med, tyder på at de mål med stillingsøkningen som ble skissert på forhånd er oppnådd. Stillingsøkningen har med det bidratt til en måleffektivitet. Særlig interessant er beskrivelsen av forskjellene mellom hvordan det er å arbeide på dagtid og på kvelds- og helgevakter. Det er tydelig at kvelds- og helgevakter preges av at man ikke har tid til å gjøre det man opplever som faglig forsvarlig. Det er en sentral utfordring for helse- og sosialsektoren å sørge for at personalet som helhet klarer å følge med i utviklingen og at det kontinuerlig foregår en faglig oppdatering og kompetanseutvikling. Undersøkelsens funn tyder på at organisasjonen har en del arbeid foran seg før man har fått gode rutiner på dette området. Undersøkelsen gir et bilde av en virksomhet med ansatte som uttrykker en høy grad av trivsel. Resultatene viser at trivselen er gjennomgående knyttet til arbeid med mennesker. De ansatte legger her vekt på muligheten til å få brukt seg selv og den gode opplevelsen det er å kunne være en støtte for hjelpetrengende mennesker

Dagtilbudene for eldre i Fredrikstad kommune : en kartleggingsundersøkelse

På bakgrunn av den betydelige omorganiseringen dagsentertjenesten for eldre i Fredrikstad har vært gjenstand for de siste årene, ble det tatt initiativ fra politisk og faglig hold i kommunen til å gjøre en kartleggingsundersøkelse av tjenesten. Hovedintensjonen var å få et grunnlag for å kunne planlegge et kvalitativt godt tilbud for eldre i fremtiden. Undersøkelsen er gjennomført av ansatte og studenter ved HiØ, sykepleierutdanningen. Rapporten er basert på data fra intervju- og spørreskjemaundersøkelser hvor ansatte og brukere av dagsentrene og avdelingsledere i hjemmesykepleien er respondenter. Sentrale funn viser at brukerne er meget tilfredse med dagtilbudet. De får dekket sitt ernæringsbehov, og betydningen av å treffe andre mennesker fremheves. Undersøkelsen viser at det er behov for å skape en tjeneste som er forutsigbar, og transporten kan for enkelte oppleves som en belastning ved at den tar for lang tid. Fysisk opptrening/rehabilitering savnes av mange. Virksomhetene har store utfordringer for å kunne gi de demente og deres pårørende et godt tilbud, og det er at behov for ytterligere kartlegging av situasjonen til hjemmeboende aldersdemente. Undersøkelsen viser at små enheter med få ansatte har klare begrensninger. Det bør være ansatte med helsefaglig bakgrunn ved dagsentrene, og mye tyder på at vernepleiefaglig kompetanse er viktig

Medisinsk revolusjon, kunstig intelligens og milliardindustri Dominerende sosiotekniske forestillinger i medieringen av kreftfeltet

Begrepet sosiotekniske forestillinger forstås som kollektive visjoner om en samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk god fremtid. I denne artikkelen bruker vi begrepet for å analysere visjoner innenfor vitenskap og industri. Vi spør: Hvordan bidrar mediedekning til at spesifikke, normative forestillinger kan ende opp som dominerende i offentligheten på en måte som formaterer politikkens og forskningens veivalg, handlingsrom og muligheter? Forskningsfeltet vi undersøker, er helsefeltet med søkelys på kreftforskning og -behandling. Feltet har stor oppmerksomhet i offentligheten. Vi identifiserer tre dominerende varianter av sosiotekniske forestillinger. Den første gjelder immunterapiens fordeler. Den andre gjelder forestillingen om at kunstig intelligens, maskinlæring og stordata kan effektivisere kreftbehandling. Den tredje varianten gjelder forhåpningen om at «unike» norske person- og helsedata kan gi lønnsom kreftindustri i Norge – «den nye oljen». Vi viser hvordan aktørenes egne sosiotekniske forestillinger, på bekostning av mot-perspektiver, får dominere i norsk mediedekning. Dominansen har betydning for det offentlige ordskiftet om viktige helsemessige spørsmål. Vektige argumenter imot den teknologioptimistiske forståelsen som de tre dominante sosiotekniske forestillingene representerer, kommer ikke frem i mediedekningen av kreftfeltet.publishedVersio

A randomized controlled trial on the effects of blue-blocking glasses compared to partial blue-blockers on sleep outcomes in the third trimester of pregnancy

Objective Sleep disturbances are common in pregnancy. Blocking blue light has been shown to improve sleep and may be a suitable intervention for sleep problems during pregnancy. The present study investigated the effects of blue light blocking in the evening and during nocturnal awakenings among pregnant women on primary sleep outcomes in terms of total sleep time, sleep efficiency and mid-point of sleep. Methods In a double-blind randomized controlled trial, 60 healthy nulliparous pregnant women in the beginning of the third trimester were included. They were randomized, using a random number generator, either to a blue-blocking glass intervention (n = 30) or to a control glass condition constituting partial blue-blocking effect (n = 30). Baseline data were recorded for one week and outcomes were recorded in the last of two intervention/control weeks. Sleep was measured by actigraphy, sleep diaries, the Bergen Insomnia Scale, the Karolinska Sleepiness Scale and the Pre-Sleep Arousal Scale. Results The results on the primary outcomes showed no significant mean difference between the groups at posttreatment, neither when assessed with sleep diary; total sleep time (difference = .78[min], 95%CI = -19.7, 21.3), midpoint of sleep (difference = -8.9[min], 95%CI = -23.7, 5.9), sleep efficiency (difference = -.06[%], 95%CI = -1.9, 1.8) and daytime functioning (difference = -.05[score points], 95%CI = -.33, .22), nor by actigraphy; total sleep time (difference = 13.0[min], 95%CI = -9.5, 35.5), midpoint of sleep (difference = 2.1[min], 95%CI = -11.6, 15.8) and sleep efficiency (difference = 1.7[%], 95%CI = -.4, 3.7). On the secondary outcomes, the Bergen Insomnia Scale, the Karolinska Sleepiness Scale and the Pre-Sleep Arousal Scale the blue-blocking glasses no statistically significant difference between the groups were found. Transient side-effects were reported in both groups (n = 3). Conclusions The use of blue-blocking glasses compared to partially blue-blocking glasses in a group of healthy pregnant participants did not show statistically significant effects on sleep outcomes. Research on the effects of blue-blocking glasses for pregnant women with sleep-problems or circadian disturbances is warranted.publishedVersio

A randomized controlled trial on the effect of blue-blocking glasses compared to partial blue-blockers on melatonin profile among nulliparous women in third trimester of the pregnancy

Objective In pregnancy melatonin regulates circadian rhythms, induce sleep, and has a neuroprotective positive effect on fetal development. Artificial blue light in the evening delays and suppresses melatonin production. Thus, we investigated the effect of blocking blue light on the melatonin profile. Methods A randomized controlled trial (n=30 blue-blocking glasses vs. n=30 control glasses with partial blue-blocking effect) including healthy nulliparous pregnant women in the beginning of the third trimester. Salivary melatonin and subjective sleep were measured before and after two weeks of intervention/control condition. Saliva was sampled at 30-min intervals from 3 h before normal bedtime. Melatonin onset was set at 4.0 pg/ml. Results Due to missing data melatonin onset was estimated for 47 participants. At posttreatment, melatonin onset advanced by 28 min in the blue-blocking group compared with the control condition (p=.019). Melatonin levels were significantly higher, favoring the blue-blocking glass condition, at clock time 20:00, 21:00 and 22:00 h, and for sample number 3 and 4. The phase angle (time interval) between melatonin onset and sleep bedtime and sleep onset time increased within the blue blocking group (+45 min and +41 min, respectively), but did not reach statistical significance compared to control condition (+13 min and +26 min, respectively). Conclusion Blocking blue light in the evening had a positive effect on the circadian system with an earlier onset and rise of melatonin levels in healthy nulliparous pregnant women. This demonstrated the effectiveness and feasibility of a simple non-pharmacological chronobiological intervention during pregnancy.publishedVersio

Assays to Detect β-Tubulin Codon 200 Polymorphism in Trichuris trichiura and Ascaris lumbricoides

The soil-transmitted helminths Ascaris lumbricoides and Trichuris trichiura are gastrointestinal nematodes causing many disabilities in tropical parts of the developing world. Control programs, such as “The Focussing Resources on Effective School Health” (FRESH) Partnership, have been implemented to remove human soil-transmitted nematodes through large-scale use of benzimidazole anthelmintic drugs for school-aged children in developing countries. The benzimidazole drugs albendazole and mebendazole are commonly used as a single annual treatment in areas where the burden is high. In veterinary nematodes, repeated use of these anthelmintics has selected for resistant populations. Resistance to benzimidazoles is commonly associated with a single amino acid substitution from phenylalanine to tyrosine in the β-tubulin gene at position 200. In this study, we have developed pyrosequencing assays for codon 200 in A. lumbricoides and T. trichiura to screen for this single nucleotide polymorphism (SNP) in β-tubulin. The 200Tyr SNP was detected at low frequency in T. trichiura from non-treated people from Kenya and at high frequency in T. trichiura from treated people from Panama. The presence of the resistance-associated SNP may play a role in the sometimes low and variable efficacy of benzimidazole anthelmintics against T. trichiura