Barns opplevelse av konvensjonell røntgen og tiltak for optimalisering

Problemstilling: Hvordan opplever pediatriske pasienter konvensjonelle røntgenundersøkelser og hvilke tiltak kan iverksettes for å gjøre deres opplevelse optimal? Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å forske på barns opplevelse av konvensjonell røntgen og dermed finne tiltak som kan gjøre deres opplevelse optimal. Metode: Oppgaven bygger på en kvalitativ metode i form av et litteraturstudie. Det er benyttet fem vitenskapelige artikler som omhandler barns opplevelse av konvensjonell røntgen og ulike tiltak som kan benyttes for å gjøre undersøkelsen optimal. Resultat: Denne studien viser at de fleste barn har positive emosjonelle opplevelser ved konvensjonell røntgen, men det er også enkelte tilfeller hvor barn opplever en røntgenundersøkelse som negativt. Resultatene viser at ulike tiltak som kan optimalisere deres opplevelse av en røntgenundersøkelse, er blant annet hvordan radiografen interagerer med barnet, miljødistraksjoner og foreldrenes tilstedeværelse. Konklusjon: Barnets opplevelse av en røntgenundersøkelse vil variere siden barn er ulike individer i ulike utviklingsstadier. Valg av tiltak og deres effektivitet vil variere ut ifra barnas alder, men når dette er sagt ser vi at tiltakene har god effekt når de blir benyttet

Hope for the best, prepare for the worst. DEA-analyser med beste- og verste praksis til kartlegging av effektivitetsnivåer i ortopediske operasjoner ved UNN

Hensikten bak denne oppgaven er å undersøke anvendeligheten til DEA-analyser for kartlegging av effektivitet og ineffektivitet i ortopediske operasjoner ved UNN i 2015. Herunder også undersøke hvordan analysene kan benyttes av sykehuset til planlegging for eventuelle effektiviseringsarbeid. Gjennom DEA-modeller for beste- og verste praksis estimeres effektivitet og ineffektivitet i fem ulike ortopediske operasjonstyper. Variablene benyttet for ressursforbruk er herunder kostnad per pasient, forberedelsestid, stuetid, forsinkelser i operasjonsstart og forsinkelser i stuetid. Variabelen som benyttes for produksjonen er DRG-vekter, hvilket indirekte danner grunnlaget for sykehusets inntektsgenerering. Resultatene i analysen for beste praksis er at operasjonstypene jevnt over har lave effektivitetsnivåer. Sammenholdt med det faktum at fullbyrdet effektive operasjoner kan gå på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet i operasjonene, anmodes det at sykehuset vil være best tjent på å forbedre effektivitetsnivået blant de mest ineffektive operasjonene. Herunder benyttes modellen for verste praksis til kartlegging av ineffektiviteten i de ortopediske operasjonene. Resultatene fra analysen bekrefter tilstedeværelse av ineffektivitet i operasjonene. Videre benyttes layering-teknikken som kombinerer frontene fra beste- og verste praksis til lagvis inndeling av effektivitetsnivåer. Herunder undersøkes muligheten for å kartlegge trender og tendenser i variablene til de effektive og ineffektive operasjonene. Kostnaden per pasient, forberedelsestid og forsinkelse i oppstartstid anses å være avgjørende for operasjonene som danner effektivitet- og ineffektivitetsfrontene. Asymptotiske tester, såkalte bankertester for grupper anvendes også for å teste for signifikans i effektivitetsforskjellene mellom sommer- og vintermånedene. Herunder kartlegges et betydelig høyere effektivitetsnivå i sommersesongen for effektivitetsmålene gjort med beste praksis, samt en signifikant ineffektivitet i sommermånedene for effektivitetsmålene gjort ved verste praksis. Modellene for beste- og verste praksis anses på bakgrunn av denne studien å være anvendelig til effektivitetsanalyser for ortopediske operasjoner ved UNN. Videre tenkes modellen for verste praksis å være mest hensiktsmessig for kartlegging av ineffektivitet og det reelle og forsvarlige forbedringspotensialet i operasjonsaktiviteten. Resultatene fra disse analysene kan benyttes til kartlegging og planlegging av effektiviseringsarbeid