Studenters opplevelse og evaluering av undervisning og læringsmiljø : presentasjon av course experience questionnaire (CEQ) - og validering av tre norske versjoner, erfaringer med studiet (EMS)

Course Experience Questionnare (CEQ) er et standardisert spørreskjema for studentevaluering av undervisning og læringsmiljø. I løpet av 1520 år er det blitt et in¬ternasjonalt kjent og anerkjent instrument for kart¬leg¬ging av opplevd undervisningskvalitet. CEQ er i bruk ved en rekke universitetet og høgskoler verden over; i Australia inngår det også i det nasjonale kvalitetssystemet. Course Experience Questionnaire er utviklet innenfor et universitets- og høg¬skolepedagogisk perspektiv omtalt som Student approaches to learning, i kort¬form SALtradi¬sjonen. Rapporten gir et innblikk i utviklingen av CEQ og SAL–tradisjonens perspektiv på forholdet mellom undervisning, studenters læring og studentevaluering av undervisning. Her framheves særlig CEQs rolle som verktøy i forhold til læreres/lærergruppers utviklings¬orienterte evaluering av egen undervisning og egne kurs. I norsk oversettelse omtales CEQ som Erfaringer med studier (EMS). Rappor¬tens empiriske del presenterer valideringsdata fra tre studier med ulike versjoner av EMS. Studiene omfatter ca. 2.800 studenter og viser at de norske versjonene av CEQ (EMS) har rimelig robuste psykometriske kvaliteter. De er dermed godt egnet til kartlegging av studenters opplevelse av undervis¬ningskvalitet og erfa¬ringer med læringsmiljøer i norske utdanningskontekster. Rapporten redegjør også kort for administrering, skåring og tolkning av EMS-/ CEQ-data; komplette spørreskjemaer for de ulike EMS–versjonene finnes i rap¬portens vedlegg

Undervisning basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk virksomhet og erfaringsbasert kunnskap ved Høgskolen i Østfold : rapport fra fagdagen, desember 2006

I desember 2006 arrangerte HiØ en fagdag i regi av PULS (Program for under¬visning, læring og studiekvalitet) for lærerne ved høgskolen. Hensikten var å sette søkelyset på prinsippet om at all undervisning i høgere utdan¬ning skal være forskningsbasert, og hvordan vi ønsker å realisere dette prinsippet ved ulike av¬delinger, studier og fag ved HiØ. Foreliggende rapport innholder bidrag fra så vel interne som inviterte, eksterne bidragsytere som har ar¬beidet med spørsmålet om forskningsbasert undervis¬ning, eller evidence-based pratice, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Innleggene i rapporten problematiserer en rekke spørsmål som melder seg når vi søker å legge et konkret, kvalifisert innhold i prinsippet om forskningsbasert undervisning – blant annet: • Hvor¬dan defineres og praktiseres forskningsbasert undervisning innenfor ulike utdanninger, ulike fag og ulike studienivå – hva er fellestrekkene, og hva er forskjellene? • Hva betyr kravet om forskningsbasert undervisning for forholdet mellom FoU–virksomhet, kompetanseutvikling og undervisning? • Hvordan dokumenterer vi at undervisningen er forsknings¬basert? • Hvordan dokumentere at forskningsbaserte undervisningsstrategier har effekt og gjør en forskjell når det gjelder studenters læring? Vi håper at rapporten kan bidra til å belyse og gi konkret innhold til prinsip-pet om at all høyere utdanning skal være ’basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap’

Roll-to-roll printed silver nanowires for increased stability of flexible ITO-free organic solar cell modules

We report the stability test results of ITO-free OPV modules using roll-to-roll printed silver nanowire networks as front electrode.</p

Dugnad gir bedre rypeforvaltning

Småviltjegerne bruker stadig mer penger på jakt etter våre ville hønsefugler; rype og skogsfugl. En forutsetning for at jegere og grunneiere skal kunne ha glede og inntekter av småviltjakt også i fremtida, er at man tilstreber et bærekraftig jaktuttak. Vi har i dag for lite kunnskap om hvordan ulikt jaktpress virker på forskjellige tettheter av hønsefugl i landskap av ulik kvalitet, samt om effekten av jaktregulerende tiltak. Med bakgrunn i dette ble det i 2006 igangsatt et omfattende rypeforvaltningsprosjekt som blant annet innebærer en årlig nasjonal taksering av rype- og skogsfuglterreng. Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolene i Hedmark (HiHm) og Nord-Trøndelag (HiNT), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), grunneiere og småviltjeger