Milk Amyloid A in milk as a diagnostic marker for subclinical mastitis in norwegian dairy cows

I denne fordypningsoppgaven har formålet vært å undersøke egenskapene til akuttfaseproteinet Milk Amyloid A (MAA) som diagnostisk markør for subklinisk mastitt hos norske mjølkekyr. Det ble tatt utgangspunkt i et datasett innhentet mellom 2016 og 2017 ved Senter for Husdyrforsøk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Studien ble gjennomført som en tverrsnittstudie, da vi kun beholdt én observasjon per ku. I vårt studieutvalg var kun klinisk friske kyr og kyr med subklinisk mastitt inkludert. Subklinisk mastitt ble definert etter gitte kriterier, basert på bakteriefunn på enkeltspeneprøver. Av de 126 kyrne i vårt utvalg ble 12 definert til å ha subklinisk mastitt. Vi har undersøkt om tidspunkt i laktasjonen, laktasjonsnummer, celletallsnivå, bakteriefunn og subklinisk mastitt påvirker nivået av MAA. Det ble funnet statistisk signifikant sammenheng mellom MAA og subklinisk mastitt, samt mellom MAA og bakteriefunn. Vi kom fram til gjennomsnittlige MAA-verdier for kyr med og uten subklinisk mastitt i vårt utvalg, på henholdsvis 20 774 ng/mL og 3 504 ng/mL. Vi undersøkte hvilken grenseverdi for MAA som ga best mulighet for å korrekt klassifisere kyr med subklinisk mastitt. Grenseverdien på 2 459 ng/ml ga sensitivitet på 75 og spesifisitet på 64, som korrekt klassifiserte 9 av de 12 kyrne med subklinisk mastitt i vårt utvalg. Vi sammenlignet MAA og celletall sine egenskaper som diagnostisk test for subklinisk mastitt for kyrne i vårt utvalg. Vi mener det er gode muligheter for at MAA i framtida kan brukes som supplement til celletall for å fange opp kyr med subklinisk mastitt

Milk Amyloid A i mjølk som diagnostisk markør for subklinisk mastitt hos norske mjølkekyr

I denne fordypningsoppgaven har formålet vært å undersøke egenskapene til akuttfaseproteinet Milk Amyloid A (MAA) som diagnostisk markør for subklinisk mastitt hos norske mjølkekyr. Det ble tatt utgangspunkt i et datasett innhentet mellom 2016 og 2017 ved Senter for Husdyrforsøk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Studien ble gjennomført som en tverrsnittstudie, da vi kun beholdt én observasjon per ku. I vårt studieutvalg var kun klinisk friske kyr og kyr med subklinisk mastitt inkludert. Subklinisk mastitt ble definert etter gitte kriterier, basert på bakteriefunn på enkeltspeneprøver. Av de 126 kyrne i vårt utvalg ble 12 definert til å ha subklinisk mastitt. Vi har undersøkt om tidspunkt i laktasjonen, laktasjonsnummer, celletallsnivå, bakteriefunn og subklinisk mastitt påvirker nivået av MAA. Det ble funnet statistisk signifikant sammenheng mellom MAA og subklinisk mastitt, samt mellom MAA og bakteriefunn. Vi kom fram til gjennomsnittlige MAA-verdier for kyr med og uten subklinisk mastitt i vårt utvalg, på henholdsvis 20 774 ng/mL og 3 504 ng/mL. Vi undersøkte hvilken grenseverdi for MAA som ga best mulighet for å korrekt klassifisere kyr med subklinisk mastitt. Grenseverdien på 2 459 ng/ml ga sensitivitet på 75 og spesifisitet på 64, som korrekt klassifiserte 9 av de 12 kyrne med subklinisk mastitt i vårt utvalg. Vi sammenlignet MAA og celletall sine egenskaper som diagnostisk test for subklinisk mastitt for kyrne i vårt utvalg. Vi mener det er gode muligheter for at MAA i framtida kan brukes som supplement til celletall for å fange opp kyr med subklinisk mastitt