The Norwegian petroleum tax act : is the Norwegian petroleum tax act neutral to investment decisions and treatment of companies with respect to tax position?

This thesis evaluates the neutrality of the Norwegian Petroleum Tax Act (PTA) in light of theories on neutral taxation by Boadway & Bruce (1984), Fane (1987) and Sandmo (1989). More specific, we investigate if there is neutral fiscal treatment of equity based capital investments in the onshore and offshore tax regimes and furthermore if decisions offshore are affected by tax position. Relevant research is presented and applied in a descriptive analysis of the current fiscal system offshore to reveal systemic distortive properties. Our analysis show that companies in theory should be indifferent to the distribution of tax allowances. Furthermore, we find that the petroleum tax act is not in accordance with theory regarding how normal returns are shielded from special tax. Our analysis will illustrate if the favourable tax allowances offshore are proportional with the high marginal tax rate, thus making it neutral to onshore investments. According to theory and systemic features in the PTA and the regulatory system, companies should value tax allowances as risk free cash flows. Company behaviour tells us otherwise, which may imply that the authorities make wrong assumptions about company behaviour under uncertainty. It could also imply that companies are not differentiating between risky and risk free cash flow due to valuation methods applied offshore. This is also supported by theory. To analyse both perspectives in regards to neutral taxation, a deterministic discounted cash flow model is applied and compared to a study by Lund (2012). According to theory and the authorities’ perspective, our findings suggest neutral treatment with respect to tax position and investment incentives offshore due to favourable tax allowances. From the industry’s perspective, where risky and risk free cash flows are not differentiated, the industry is likely to perceive a favouring of companies in tax position. Investment incentives between offshore or onshore are dependent on the discount rate employed, and our findings are inconclusive

The Norwegian petroleum tax act : is the Norwegian petroleum tax act neutral to investment decisions and treatment of companies with respect to tax position?

This thesis evaluates the neutrality of the Norwegian Petroleum Tax Act (PTA) in light of theories on neutral taxation by Boadway & Bruce (1984), Fane (1987) and Sandmo (1989). More specific, we investigate if there is neutral fiscal treatment of equity based capital investments in the onshore and offshore tax regimes and furthermore if decisions offshore are affected by tax position. Relevant research is presented and applied in a descriptive analysis of the current fiscal system offshore to reveal systemic distortive properties. Our analysis show that companies in theory should be indifferent to the distribution of tax allowances. Furthermore, we find that the petroleum tax act is not in accordance with theory regarding how normal returns are shielded from special tax. Our analysis will illustrate if the favourable tax allowances offshore are proportional with the high marginal tax rate, thus making it neutral to onshore investments. According to theory and systemic features in the PTA and the regulatory system, companies should value tax allowances as risk free cash flows. Company behaviour tells us otherwise, which may imply that the authorities make wrong assumptions about company behaviour under uncertainty. It could also imply that companies are not differentiating between risky and risk free cash flow due to valuation methods applied offshore. This is also supported by theory. To analyse both perspectives in regards to neutral taxation, a deterministic discounted cash flow model is applied and compared to a study by Lund (2012). According to theory and the authorities’ perspective, our findings suggest neutral treatment with respect to tax position and investment incentives offshore due to favourable tax allowances. From the industry’s perspective, where risky and risk free cash flows are not differentiated, the industry is likely to perceive a favouring of companies in tax position. Investment incentives between offshore or onshore are dependent on the discount rate employed, and our findings are inconclusive

Mestringsorientert ledelse som nærværsfaktor

«Folkehelse» er i alt vi gjør, også i arbeidslivet, og arbeidsgivere har en unik mulighet til å fremme helse og trivsel og til å forebygge psykisk og somatisk sykdom for sine medarbeidere. Denne studien er bygget på en forforståelse av at nærværet styrkes i organisasjoner der de ansatte opplever mestring og hvor lederne bedriver mestringsorientert ledelse, og at dette påvirker sykefraværet positivt. Denne forforståelsen er bygget på forskning, teori og på egne erfaringer. En arbeidssituasjon kan ha positive helseeffekter for medarbeiderne når de blant annet gis muligheter for personlig vekst og utvikling, identitetsdannelse og sosialt samspill. Det er derfor viktig med kunnskap om hvilke spesifikke faktorer i en arbeidssituasjons som potensielt kan forbedre medarbeidernes helse og velvære – disse faktorene er nærværsfaktorer. Det å styrke nærværsfaktorene på en arbeidsplass er oppgaver man kan gjøre uavhengig av hvilke tiltak som er gjort for å forebygge sykefravær, og å styrke nærværsfaktorene henger tett sammen med psykososialt arbeidsmiljø. Asker kommune innførte en ny medarbeiderundersøkelse i 2016, hvor mestring og mestringsorientert ledelse er i fokus. Spørsmålet er om dette har styrket nærværsfaktorene for de ansatte, og problemstillingen lyder «Hvordan oppfatter ledere som scorer høyest på mestringsorientert ledelse at innføring av 10-faktor har hatt betydning for deres ledelse, medarbeidernes nærvær og sykefravær?». Studien baserer seg på semistrukturerte intervjuer med fire virksomhetsledere, resultatene fra 10-faktor medarbeiderundersøkelsen samt sykefraværstall de siste fem årene. Resultatene fra studien viser at man ikke kan trekke konklusjoner som gjelder sammenheng mellom kommunale lederes utøvelse av mestringsorientert ledelse og innføringen av 10-faktor medarbeiderundersøkelsen på et generelt grunnlag. Samtidig er funnene interessante siden det er en sterk sammenheng mellom mestringsorientert ledelse og de ansattes nærvær på jobben, og informantenes lederfilosofi og innstilling til egen rolle er av avgjørende betydning. Denne studien har imidlertid flere begrensninger, og mer forskning på området kan være nødvendig

Mastery-oriented management as attendance factor

«Folkehelse» er i alt vi gjør, også i arbeidslivet, og arbeidsgivere har en unik mulighet til å fremme helse og trivsel og til å forebygge psykisk og somatisk sykdom for sine medarbeidere. Denne studien er bygget på en forforståelse av at nærværet styrkes i organisasjoner der de ansatte opplever mestring og hvor lederne bedriver mestringsorientert ledelse, og at dette påvirker sykefraværet positivt. Denne forforståelsen er bygget på forskning, teori og på egne erfaringer. En arbeidssituasjon kan ha positive helseeffekter for medarbeiderne når de blant annet gis muligheter for personlig vekst og utvikling, identitetsdannelse og sosialt samspill. Det er derfor viktig med kunnskap om hvilke spesifikke faktorer i en arbeidssituasjons som potensielt kan forbedre medarbeidernes helse og velvære – disse faktorene er nærværsfaktorer. Det å styrke nærværsfaktorene på en arbeidsplass er oppgaver man kan gjøre uavhengig av hvilke tiltak som er gjort for å forebygge sykefravær, og å styrke nærværsfaktorene henger tett sammen med psykososialt arbeidsmiljø. Asker kommune innførte en ny medarbeiderundersøkelse i 2016, hvor mestring og mestringsorientert ledelse er i fokus. Spørsmålet er om dette har styrket nærværsfaktorene for de ansatte, og problemstillingen lyder «Hvordan oppfatter ledere som scorer høyest på mestringsorientert ledelse at innføring av 10-faktor har hatt betydning for deres ledelse, medarbeidernes nærvær og sykefravær?». Studien baserer seg på semistrukturerte intervjuer med fire virksomhetsledere, resultatene fra 10-faktor medarbeiderundersøkelsen samt sykefraværstall de siste fem årene. Resultatene fra studien viser at man ikke kan trekke konklusjoner som gjelder sammenheng mellom kommunale lederes utøvelse av mestringsorientert ledelse og innføringen av 10-faktor medarbeiderundersøkelsen på et generelt grunnlag. Samtidig er funnene interessante siden det er en sterk sammenheng mellom mestringsorientert ledelse og de ansattes nærvær på jobben, og informantenes lederfilosofi og innstilling til egen rolle er av avgjørende betydning. Denne studien har imidlertid flere begrensninger, og mer forskning på området kan være nødvendig.«Public health» is in everything we do, including at the workplace. Employers have a unique opportunity to promote health and well-being and to prevent mental and somatic illness for their employees. This study is based on an understanding that attendance is strengthened in organizations where employees experience mastering their work and where managers conduct mastery-oriented management, and that this positively affects sick leave. This understanding is based on research, theory and personal experience. A work situation can have positive health effects for employees when, among other things, they are given opportunities for personal growth and development, identity formation and social interaction. It is therefore important to know which specific factors in a work situation can potentially improve employees' health and well-being – these factors are attendance factors. To strengthen attendance factors in a workplace are tasks that can be done regardless of the measures taken to prevent sick leave, and the factors are closely linked to psychosocial work environment. Asker municipality introduced a new employee survey in 2016, focusing on mastery and mastery-oriented management. The question is whether this has strengthened the attendance factors for employees, and the question reads «How do managers who score highest on mastery-oriented management perceive that the introduction of 10-factor has had an impact on their management, the employees' presence and sick leave?». The study is based on semi-structured interviews with four executives, the results of the 10-factor employee survey and on sick leave statistics from the past five years.M-FO

Is network theory the most suitable for understanding terrorist radicalisation?

Terrorist radicalisation has been broadly discussed in different research environments, and there are many different opinions about reasons why some people resort to such extreme acts of terrorism. In January 2015, the Kouachi brothers went into the satire company of Charlie Hebdo in France and killed 12 people, and in November the same year a group of terrorists killed 139 people in different attacks in Paris. There have been many terrorist attacks not only in European countries, but also around the world in general. It is not something new, but globalisation and closeness to the media make us more aware of the terror than earlier. The purpose of the paper is to argue, by using different theories within the terrorism studies, that network theory is not the most suitable way to understand terrorist radicalisation, but that different theories in general supplement each other. At the beginning terminology will be explained, followed by introducing network theory, comparing theories on the basis of different factors like understanding terrorist's background, and look at both internal and external factors that influence individuals. Subsequently, different theories will be compared on how well they explain the root causes for violent actions leading to final conclusions