9 research outputs found
Barn pÄ tvang. Nyere styringstrender og konkurrerende diskurser i institusjonsbarnevernet
Get PDFHvordan vi gir mening til vĂ„re erfaringer, fĂ„r betydning for hva som oppfattes som realitet, og dermed hvordan vi hĂ„ndterer de situasjoner vi stĂ„r i. I denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot hvordan barn gir mening til det Ă„ vĂŠre plassert pĂ„ tvang i barnevernsinstitusjon og hvordan de ansatte gir mening til det Ă„ arbeide med barn pĂ„ tvang. Det empiriske feltet er barnevernsinstitusjoner godkjent for plasseringer av barn med alvorlige atferdsvansker (Barnevernloven paragraf 4-24), og studien baserer seg pĂ„ intervjuer av barn og ansatte i et utvalg av disse institusjonene. NĂ„r et barn plasseres pĂ„ tvang, utlĂžses mange dilemmaer bĂ„de av faglig, etisk og moralsk art. Barnet rives mellom ulike hensyn og perspektiver der grensene mellom hva som er omsorg eller hva som er maktovergrep kan bli diffuse. Hvordan de ansatte gir mening til dette arbeidet fĂ„r betydning for hvordan kryssende forventninger hĂ„ndteres og hjelpen til barnet utformes. Samtidig er konteksten for barnevernets arbeid i endring. De senere Ă„rene har det vĂŠrt en politisk ambisjon Ă„ Ăžke reguleringen av barnevernsinstitusjonene. I avhandlingen tematiseres to slike styringstrender: innfĂžring av nye kunnskapsbaserte metoder (kunnskapsstyring), og styrking av barnets rettigheter og perspektiver (rettsliggjĂžring). FormĂ„let med studien er Ă„ bidra med kunnskap om hvordan profesjonsutĂžverne og barna gir mening til institusjonshverdagen i denne konteksten og diskutere hvordan dette stĂ„r i forhold til de politiske styringstrendene. Gjennom en diskursteoretisk tilnĂŠrming rettes oppmerksomheten mot sprĂ„ket sin rolle for meningsdannelse. Analytisk rettes blikket mot hvordan barna og profesjonsutĂžverne tar i bruk bestemte snakke â og tenkemĂ„ter (diskurser) for Ă„ gi mening til sine erfaringer, og hvordan dette fĂ„r betydning for valg av handlingsalternativer. Fordi det det til enhver tid vil eksistere ulike diskurser i et samfunn, kan det ogsĂ„ bety at ulike diskurser vil kunne dominere i ulike kontekster. Dette er et viktig premiss for hvordan forholdet mellom politikk og praksis utforskes i denne studien. FĂžlgende overordnede problemstilling er belyst: Hvilke diskurser tas i bruk av profesjonsutĂžvere og ungdommen selv nĂ„r de gir mening til sine erfaringer fra hverdagen pĂ„ institusjon, og hvilke muligheter og begrensninger gir de identifiserte diskursene for politisk styring? Avhandlingen bestĂ„r av tre artikler, som hver for seg bidrar til Ă„ belyse ulike aspekter ved de to styringstrendene som tematiseres. Samlet bidrar artiklene til Ă„ svare pĂ„ den overordnede problemstillingen. I artikkel 1 undersĂžkes forholdet mellom politiske ambisjoner om Ăžkt evidensbasering av praksis, og de profesjonelle sine egne forstĂ„elser av kunnskap. Artikkelens formĂ„l knytter seg til Ă„ identifisere hvilke diskurser som tas i bruk av de profesjonelle i barnevernsinstitusjonene nĂ„r de snakker om sitt arbeid, og hvordan diskursene gir muligheter og hindringer for iverksetting av evidensbasert praksis nĂ„r ulike definisjoner av evidensbasert praksis er lagt til grunn. To konkurrerende diskurser ble identifisert: teknologi-diskursen og ubestemthet-diskursen. Innenfor teknologi-diskursen er ideen om at det er mulig Ă„ utvikle universelle og effektive metoder for behandling sentral. Diskursen har klare paralleller til den dominerende politiske ideen om evidensbasering av praksis. PĂ„ den andre siden bĂŠrer ubestemthetdiskursen med seg ideer om skjĂžnn, metodologisk mangfold og profesjonell autonomi. Konklusjonen i artikkelen viser muligheter for evidensbasert praksis innenfor begge diskurser, dersom en vid og inkluderende definisjon av evidensbasert praksis anvendes. I artikkel 2 undersĂžkes de profesjonelle sine forstĂ„elser av barnet, dets behov og status under plassering i barnevernsinstitusjon. Gjennom ansatte sine fortellinger om utfordringer og erfaringer knyttet til hĂ„ndtering av barnets rettigheter, utforsker artikkelen forholdet mellom den mening ansatte tilskriver til barnet og dets behov, og den betydning dette fĂ„r for de ansattes rettighetspraksiser. Artikkelens funn viser til to konkurrerende diskurser om barnet: Diskursen om det uansvarlige barnet og diskursen om det kompetente barnet. Diskursen om det uansvarlige barnet er fremtredende i materialet, og utfordrer barnets rettigheter blant annet i forhold til medvirkning i egen behandling. Derimot Ă„pnes det for generelle rutiner, kontroll og inngripen som legitimeres i barnas felles utfordringer knyttet til deres rusmisbruk og det Ă„ vĂŠre i risiko. I artikkel 3 undersĂžkes det hvordan ungdommer plassert pĂ„ tvang posisjonerer seg selv nĂ„r de snakker om sitt hverdagsliv pĂ„ institusjonen. Videre diskuterer artikkelen hvordan de identifiserte subjektposisjonene kan relateres til ulike diskurser om barnet. To subjektposisjoner var sĂŠrlig fremtredende i analysen, og ble navngitt som autonomiposisjonen og ansvarsposisjonen. De to subjektposisjonene har til felles at de pĂ„ ulike mĂ„ter fremstĂ„r som uttrykk for «agency». Artikkelen konkluderer med at de to subjektposisjonene som er analysert frem, begge har fellestrekk med ideer om barnet som kompetent og aktiv borger. Samtidig viser funn i artikkelen at ungdommene i liten grad konstruerer seg som rettssubjekt. Dette peker mot at den dominerende profesjonelle diskursen om barnet som sĂ„rbart og uansvarlig, ogsĂ„ har betydning for hvilke muligheter som blir tilgjengelige nĂ„r ungdommene gir mening til hverdagen i institusjon. Analysene i artiklene gir samlet innsikt i noen av de diskursene som er tilgjengelige og dominerer for meningsdannelse pĂ„ praksisnivĂ„et, og hvordan disse forholder seg til politiske styringstrender. Avhandlingens hovedfunn viser at det er andre og til dels motstridende diskurser om kunnskap og om barnet som dominerer hos de profesjonelle, enn det som fremkommer i de politiske styringsdokumentene, og de diskurser som ungdommene selv gjĂžr bruk av i sin meningsdannelse. Avslutningsvis diskuteres avhandlingens hovedfunn i relasjon til tvangskonteksten. Politisk styring og meningsdannelse pĂ„ praksisnivĂ„et foregĂ„r i spennet mellom tvang og frihet, der verdiladede hensyn og perspektiver blant annet knyttet til autonomi, ansvar, rettigheter, risiko og disiplinering er pĂ„ spill. Gjennom Ă„ lĂžfte frem disse spenningene vil avhandlingen stimulere til refleksjon bĂ„de rundt innholdet i de politiske styringstrendene og rundt innholdet i profesjonell praksis.How we give meaning to our experiences constructs reality, and thereby our social practices. This dissertation explores how children in coercive residential care give meaning to their experiences and how professionals working within these institutions give meaning to their work. The empirical field is Norwegian institutions approved for children with serious behavior problems where placements are governed by the Child Welfare Act, Paragraph 4-24 (coercion), and the study is based on interviews with children and professionals in these institutions. When a child is placed in coercive residential care, several dilemmas are at stake, both of moral, ethical and professional character. The child is in a situation of tug-of-war between different considerations and perspectives, and the boundaries between care and abuse of power can become blurred. How the professionals make sense of their work will influence both how divergent and conflicting expectations are managed, and how they develop their helping practices. At the same time, the context for residential child care is changing. During recent years, the Norwegian government has launched policy initiatives aiming to increase the regulation of child welfare. This dissertation discusses two trends in the governing of this field: the development and implementation of evidence-based practice, and the enhancement of childrenâs rights. The aim of this study is to contribute to knowledge of how children and professionals give meaning to everyday life in residential child care within this changing context, in addition to discussing how these processes are related to recent trends in governing. This study applies a discourse theoretical approach, and attention is thus given to the role of language in meaning-making. Through its analysis, this study explores the particular ways of talking about and understanding of the world that are in use (discourses), when professionals and children give meaning to everyday life in residential care. It also examines how these meaning-making processes influences their alternative courses of action. Because several discourses can exist in society at the same time, it also means that there can be different discourses dominating in different contexts. This variation is an important premise for how the relationship between policy and practice is explored in this study. The following main research question is explored: What discourses are in use when professionals and juveniles give meaning to their experiences of everyday life in residential child care, and what are the possibilities for and constraints on governing found within the identified discourses? The dissertation consists of three articles, which separately contribute to shed light on different aspects related to the two trends in governing that are discussed. Together the three articles contribute to answering the main research question. Article 1 explores the relationship between political ambitions of implementing evidence-based professional practice, and professionalsâ understandings of knowledge within residential child care. The article aims to identify discourses in use when professionals give meaning to their practice, and the constraints on and possibilities for evidence-based practice found within the identified discourses when different definitions of evidence-based practice are considered. The results reveal two competing discourses: the discourse of âtechno-scienceâ and the discourse of âindeterminacyâ. In the discourse of techno-science the belief in the potential of developing universal and effective methods for treatment is crucial. This discourse corresponds with the political discourse of evidence-based practice. On the other hand, the discourse of indeterminacy relates to ideas of discretion, methodological pluralism and professional autonomy. The article concludes that possibilities for evidence-based practice are found within both discourses when a wide and inclusive definition of evidence-based practice is applied. In article 2, the professionalsâ understandings of the child, its status and needs within residential child care are explored. Through the professionalsâ descriptions of challenges and experiences in their professional practice, the article explores the relationship between the meanings given to the child and the professionalsâ practices regarding use of coercion and protection of childrenâs rights during placement. The results reveal two competing discourses of the child: the discourse of the âirresponsibleâ child and the discourse of the âcompetentâ child. The discourse of the irresponsible child is dominating in the study, and emerges as a challenge against the childâs individual rights, and thus undermines the childâs right to participate in his/her own treatment. On the other hand, this discourse opens for establishing general routines, control and interventions legitimized by these childrenâs challenges related to drug abuse and being at risk. Article 3 explores how the juvenilesâ position themselves when they talk about everyday life in residential child care, and how the identified subject positions are related to divergent discourses of the childâs status in society. Two subject positions are identified as the most commonly used positions in juvenilesâ self-construction: The âautonomyâ position and the âresponsibilityâ position. Common for these positions are the different ways of articulating âagencyâ. The article concludes that juvenilesâ self-constructions engage primarily with ideas from the dominant political idea of seeing the child as a competent and active citizen. Simultaneously, the results also reveal that the juveniles only to a lesser extent construct themselves as individual rights-claimers. This indicates that the still dominant professional discourse of the vulnerable and irresponsible child in social work practice, also influence the positions available when juvenilesâ make sense of everyday life in residential child care. To sum up, the analyses in the different articles provide an insight into some of the discourses available when children and professionals give meaning to everyday life in residential child care, and how these discourses are related to recent trends in the governing of residential child care. The main conclusion in the dissertation shows that the discourses dominating among professionals stand in contrast to both the recent trends in governing and the juvenilesâ construction of meaning. Conclusively, the main findings are discussed in relation to the context of coercion. Governing and meaningmaking among professionals and juveniles evolve between freedom and coercion, where value-laden perspectives and understandings related to autonomy, responsibility, rights, discipline and power are at stake. By highlighting these tensions, this dissertation aims to provide a basis for reflection both on trends in governing and on professional practices within residential child care
Discourses in Residential Child Care and Possibilities for Evidence-Based Practice
Get PDFThis article explores professional discourses in the Norwegian residential child care system. It discusses how the discourses serve as constraints on and possibilities for evidence-based practice when different definitions of evidence-based practice are considered. Among the Nordic countries, Norway has been a forerunner in the implementation of evidence-based practice in child welfare. However, I argue that tensions exist, both within professional practice and between professional understandings and policy aims. I use discourse theory to analyze interviews with 19 professionals working in coercive residential child care. The results reveal two competing professional discourses: the discourse of technoscience and the discourse of indeterminacy. Possibilities of evidence-based practice in residential child care are found within both discourses if a wide and inclusive definition of evidence-based practice is applied. This study emphasizes the importance of engaging in constant reflection when discussing possibilities for evidence-based practice within residential child care
Mellom uansvarlig og kompetent - ForstÄelser av barnet og rettighetspraksiser blant ansatte i barnevernsinstitusjoner
Get PDFThis article explores variation in social workersâ understanding and practices related to the use of coercion and the protection of children's rights within residential child care in Norway. The inspiration behind this article is a discourse-oriented approach, where social workersâ construction of the child and his needs is understood as having implications for professional practice, hereby the use of restraint and coercive practices. The study builds on individual interviews and focus group interviews with a total number of 21 employees from six different residential child care units for juveniles with serious drug and behavioral problems. The results reveal two competing discourses: the discourse of the irresponsible child and the discourse of the competent child. The discourse of the irresponsible child is prominent in the material and opens for general practices, control and intervention in personal integrity legitimized in children's common challenges related to their vulnerability and substance abuse. The findings are discussed as a basis for understanding variation in social workersâ professional practices relating to the protection of childrenâs rights
Barn pÄ tvang. Nyere styringstrender og konkurrerende diskurser i institusjonsbarnevernet
Get PDFHvordan vi gir mening til vĂ„re erfaringer, fĂ„r betydning for hva som oppfattes som realitet, og dermed hvordan vi hĂ„ndterer de situasjoner vi stĂ„r i. I denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot hvordan barn gir mening til det Ă„ vĂŠre plassert pĂ„ tvang i barnevernsinstitusjon og hvordan de ansatte gir mening til det Ă„ arbeide med barn pĂ„ tvang. Det empiriske feltet er barnevernsinstitusjoner godkjent for plasseringer av barn med alvorlige atferdsvansker (Barnevernloven paragraf 4-24), og studien baserer seg pĂ„ intervjuer av barn og ansatte i et utvalg av disse institusjonene. NĂ„r et barn plasseres pĂ„ tvang, utlĂžses mange dilemmaer bĂ„de av faglig, etisk og moralsk art. Barnet rives mellom ulike hensyn og perspektiver der grensene mellom hva som er omsorg eller hva som er maktovergrep kan bli diffuse. Hvordan de ansatte gir mening til dette arbeidet fĂ„r betydning for hvordan kryssende forventninger hĂ„ndteres og hjelpen til barnet utformes. Samtidig er konteksten for barnevernets arbeid i endring. De senere Ă„rene har det vĂŠrt en politisk ambisjon Ă„ Ăžke reguleringen av barnevernsinstitusjonene. I avhandlingen tematiseres to slike styringstrender: innfĂžring av nye kunnskapsbaserte metoder (kunnskapsstyring), og styrking av barnets rettigheter og perspektiver (rettsliggjĂžring). FormĂ„let med studien er Ă„ bidra med kunnskap om hvordan profesjonsutĂžverne og barna gir mening til institusjonshverdagen i denne konteksten og diskutere hvordan dette stĂ„r i forhold til de politiske styringstrendene. Gjennom en diskursteoretisk tilnĂŠrming rettes oppmerksomheten mot sprĂ„ket sin rolle for meningsdannelse. Analytisk rettes blikket mot hvordan barna og profesjonsutĂžverne tar i bruk bestemte snakke â og tenkemĂ„ter (diskurser) for Ă„ gi mening til sine erfaringer, og hvordan dette fĂ„r betydning for valg av handlingsalternativer. Fordi det det til enhver tid vil eksistere ulike diskurser i et samfunn, kan det ogsĂ„ bety at ulike diskurser vil kunne dominere i ulike kontekster. Dette er et viktig premiss for hvordan forholdet mellom politikk og praksis utforskes i denne studien. FĂžlgende overordnede problemstilling er belyst: Hvilke diskurser tas i bruk av profesjonsutĂžvere og ungdommen selv nĂ„r de gir mening til sine erfaringer fra hverdagen pĂ„ institusjon, og hvilke muligheter og begrensninger gir de identifiserte diskursene for politisk styring? Avhandlingen bestĂ„r av tre artikler, som hver for seg bidrar til Ă„ belyse ulike aspekter ved de to styringstrendene som tematiseres. Samlet bidrar artiklene til Ă„ svare pĂ„ den overordnede problemstillingen. I artikkel 1 undersĂžkes forholdet mellom politiske ambisjoner om Ăžkt evidensbasering av praksis, og de profesjonelle sine egne forstĂ„elser av kunnskap. Artikkelens formĂ„l knytter seg til Ă„ identifisere hvilke diskurser som tas i bruk av de profesjonelle i barnevernsinstitusjonene nĂ„r de snakker om sitt arbeid, og hvordan diskursene gir muligheter og hindringer for iverksetting av evidensbasert praksis nĂ„r ulike definisjoner av evidensbasert praksis er lagt til grunn. To konkurrerende diskurser ble identifisert: teknologi-diskursen og ubestemthet-diskursen. Innenfor teknologi-diskursen er ideen om at det er mulig Ă„ utvikle universelle og effektive metoder for behandling sentral. Diskursen har klare paralleller til den dominerende politiske ideen om evidensbasering av praksis. PĂ„ den andre siden bĂŠrer ubestemthetdiskursen med seg ideer om skjĂžnn, metodologisk mangfold og profesjonell autonomi. Konklusjonen i artikkelen viser muligheter for evidensbasert praksis innenfor begge diskurser, dersom en vid og inkluderende definisjon av evidensbasert praksis anvendes. I artikkel 2 undersĂžkes de profesjonelle sine forstĂ„elser av barnet, dets behov og status under plassering i barnevernsinstitusjon. Gjennom ansatte sine fortellinger om utfordringer og erfaringer knyttet til hĂ„ndtering av barnets rettigheter, utforsker artikkelen forholdet mellom den mening ansatte tilskriver til barnet og dets behov, og den betydning dette fĂ„r for de ansattes rettighetspraksiser. Artikkelens funn viser til to konkurrerende diskurser om barnet: Diskursen om det uansvarlige barnet og diskursen om det kompetente barnet. Diskursen om det uansvarlige barnet er fremtredende i materialet, og utfordrer barnets rettigheter blant annet i forhold til medvirkning i egen behandling. Derimot Ă„pnes det for generelle rutiner, kontroll og inngripen som legitimeres i barnas felles utfordringer knyttet til deres rusmisbruk og det Ă„ vĂŠre i risiko. I artikkel 3 undersĂžkes det hvordan ungdommer plassert pĂ„ tvang posisjonerer seg selv nĂ„r de snakker om sitt hverdagsliv pĂ„ institusjonen. Videre diskuterer artikkelen hvordan de identifiserte subjektposisjonene kan relateres til ulike diskurser om barnet. To subjektposisjoner var sĂŠrlig fremtredende i analysen, og ble navngitt som autonomiposisjonen og ansvarsposisjonen. De to subjektposisjonene har til felles at de pĂ„ ulike mĂ„ter fremstĂ„r som uttrykk for «agency». Artikkelen konkluderer med at de to subjektposisjonene som er analysert frem, begge har fellestrekk med ideer om barnet som kompetent og aktiv borger. Samtidig viser funn i artikkelen at ungdommene i liten grad konstruerer seg som rettssubjekt. Dette peker mot at den dominerende profesjonelle diskursen om barnet som sĂ„rbart og uansvarlig, ogsĂ„ har betydning for hvilke muligheter som blir tilgjengelige nĂ„r ungdommene gir mening til hverdagen i institusjon. Analysene i artiklene gir samlet innsikt i noen av de diskursene som er tilgjengelige og dominerer for meningsdannelse pĂ„ praksisnivĂ„et, og hvordan disse forholder seg til politiske styringstrender. Avhandlingens hovedfunn viser at det er andre og til dels motstridende diskurser om kunnskap og om barnet som dominerer hos de profesjonelle, enn det som fremkommer i de politiske styringsdokumentene, og de diskurser som ungdommene selv gjĂžr bruk av i sin meningsdannelse. Avslutningsvis diskuteres avhandlingens hovedfunn i relasjon til tvangskonteksten. Politisk styring og meningsdannelse pĂ„ praksisnivĂ„et foregĂ„r i spennet mellom tvang og frihet, der verdiladede hensyn og perspektiver blant annet knyttet til autonomi, ansvar, rettigheter, risiko og disiplinering er pĂ„ spill. Gjennom Ă„ lĂžfte frem disse spenningene vil avhandlingen stimulere til refleksjon bĂ„de rundt innholdet i de politiske styringstrendene og rundt innholdet i profesjonell praksis
Between diverging discourses of the child: juvenilesâ self-construction in coercive residential care
Get PDFBased on a qualitative study, this article explores how Norwegian juveniles construct themselves through stories of everyday life in coercive residential care and how this is related to diverging discourses of the childâs status in society. The findings reveal two dominant positions of identificationâthe autonomy position and the responsibility positionâwhich are discussed as made possible by the child-as-citizen discourse. The article argues that juveniles self-constructions primarily contrast but also are intervened with the dominant discourse of the vulnerable child in social work. The article concludes that recognising juvenilesâ in residential care as citizens implies a critical evaluation of practices inherent in the discourse of the vulnerable child
Nature kindergartens: a space for childrenâs participation
No full textChildrenâs right to participate has become internationally recognised and the early years are a pivotal phase for realising childrenâs rights. Knowledge of how young children can enact their right to participation in different environmental and educational contexts is important for improving and facilitating pedagogical practices around the world. The use of the natural environment for educational purposes has become increasingly popular in the Nordic countries, the UK, Australia and in the United States. In this article, we explore how children and staff experience childrenâs participation through play and everyday life in kindergartens that organise most of the days outside. In Norway they are referred to as nature kindergartens. The primary data sources are focus group interviews with 30 children and 20 staff members from six nature kindergartens in Norway. The results show that the open and fluid character of nature creates a dynamic space for childrenâs play, stimulates creativity and social inclusion, promotes responsibility, and facilitates generational interdependency. Staff promote and participate in childrenâs initiatives but refrain from introducing and controlling activities. We conclude that the environmental and educational contexts in nature-kindergartens offer a range of participative situations while questioning whether all children have the capabilities for required active engagement
Youth Experiences of and Views on Un-locked Coercive Placement in Residential Child Care
No full textThis article explores Norwegian youth experiences of and views on coercive placement in un-locked residential child care institutions. Inspired by Antonovskyâs salutogenic theory, the article discusses factors that make placement an opportunity for development among youth with serious drug and behavioural problems. The empirical material comes from interviews with 34 youth under and after coercive placement. The findings reveal that coercive placement in un-locked institutions can be helpful and necessary, provided that the institutions have the means available to protect the residents and provide supportive and meaningful treatment content. Factors such as treatment structure, the content of everyday life, clear expectations, and boundaries are discussed as important factors that help the placement to be an opportunity for development among youth with serious drug and behavioural problems
Professional helpersâ experiences of assisting the bereaved after drug-related deaths: A knowledge gap
No full textBackground and aims: Drug-related death (DRD) is a major public health concern in the Nordic countries, in the rest of Europe and in the US. After a DRD, approximately 10â15 next of kin will be left behind. People bereaved after sudden and unexpected deaths have a documented higher risk of reduced quality of life, daily functioning, and early death. It is important to know the resources professional helpers have available to them, the barriers and possibilities they face in their work, and how they can respond to the needs of the bereaved. This knowledge can help prevent severe health and social consequences of bereavement following a DRD. In this systematic review, the aim was to explore knowledge regarding professional helpersâ experiences of providing assistance to people bereaved after a DRD. Methods: Inclusion criteria were empirical studies of professional helpersâ first-person perspectives on meeting the bereaved after a DRD. Quantitative, qualitative, and mixed-method studies were included. Results: The results show that there are no studies addressing professional helpersâ experiences of providing assistance to the bereaved after a DRD. Conclusion: There is a vital need to develop more knowledge of professional helpersâ perspectives. This knowledge is important not only to improve education and the quality of health and social services, but also to help raise awareness of the bereaved after a DRD
