Formation of Siderite in peat

I torva langs det NV utløpet fra Glesmyra er det funnet et 15 - 20 cm tykt lyst grått sjikt l, 5 m nede i profilet. Aldersbestemmelse, røntgenbestemmelse og kjemiske analyser viser at dette er jernkarbonat (sideritt) dannet for 5700 år siden. Det er diskutert hvordan dette sjiktet kan ha blitt dannet. Som konklusjon, har en kommet fram til at det har vært en utfelling av jernhydroksyd i bekkeløpet. I løpet av et visst tidsrom har pH i vannet steget noe ved at jernet ha blitt redusert og hydroksydene gått i løsning. Ved kombinasjonen av stor konsentrasjon av Fe2+ og noe CO3-- (på grunn av CO2 fra lufta og pH økning) så overstiges løselighetsproduktet til FeCO3 og det blir felling. Innholdet av 13C indikerer at karbonatet stammer fra luften og ikke fra omsatt torv. Det lyse sjiktet av FeCO 3 inneholder også en del organiske forbindelser som er noe yngre. Det antas at disse er transportert nedover i profilet og er adsorbert til jernkarbonatfellingen. 13C indikerer at disse forbindelsene stammer fra en meget godt omsatt torv rett over utfellingssjiktet. Vann-nivået har i senere år sunket noe på grunn av utgraving i bekkeløpet. Det lyse laget som derved ble avdekket og gjort tilgjengelig for vann og luft, har blitt oksydert til FeOOH (gøthitt) og kan sees langs lange strekninger av bekkeløpet

Iran transport and accumulation in profiles of a cuitivated peat land area

En mindre del av et stort dyrket myrareal på eiendommen Vivang, Våler i Solør, har uvanlig jernrik torv. Her har havre hatt god vegetativ vekst, men meget dårlig kjerneutvikling (5,10). Det siste har vist seg å skyldes molybdenmangel, som særlig må antas å ha årsakssammenheng med det store jerninnholdet i torva. I denne artikkelen er arealet med molybdenmangel kalt A og et tilgrensende areal uten synlige tegn til slik mangel B. Tabellene 1-3 viser kjemiske analyseresultater for torv fra 3 profiler på A og ett på B. Torv fra A har ekstremt stort Fe-innhold opp til 71 tonn/ dekar i et ca. 0,75 m torvlag og 37 tonn i et ca. 0,1 m tykt sjikt under plogsjiktet. Det store Fe-innholdet må skrive seg fra forekomster av Fe-rike gabbroide bergarter og Fe-rike sandavsetninger i omgivelsene. […

A simple rule governs the evolution and development of hominin tooth size

The variation in molar tooth size in humans and our closest relatives (hominins) has strongly influenced our view of human evolution. The reduction in overall size and disproportionate decrease in third molar size have been noted for over a century, and have been attributed to reduced selection for large dentitions owing to changes in diet or the acquisition of cooking1, 2. The systematic pattern of size variation along the tooth row has been described as a ‘morphogenetic gradient’ in mammal, and more specifically hominin, teeth since Butler3 and Dahlberg4. However, the underlying controls of tooth size have not been well understood, with hypotheses ranging from morphogenetic fields3 to the clone theory5. In this study we address the following question: are there rules that govern how hominin tooth size evolves? Here we propose that the inhibitory cascade, an activator–inhibitor mechanism that affects relative tooth size in mammals6, produces the default pattern of tooth sizes for all lower primary postcanine teeth (deciduous premolars and permanent molars) in hominins. This configuration is also equivalent to a morphogenetic gradient, finally pointing to a mechanism that can generate this gradient. The pattern of tooth size remains constant with absolute size in australopiths (including Ardipithecus, Australopithecus and Paranthropus). However, in species of Homo, including modern humans, there is a tight link between tooth proportions and absolute size such that a single developmental parameter can explain both the relative and absolute sizes of primary postcanine teeth. On the basis of the relationship of inhibitory cascade patterning with size, we can use the size at one tooth position to predict the sizes of the remaining four primary postcanine teeth in the row for hominins. Our study provides a development-based expectation to examine the evolution of the unique proportions of human teeth

Methods of induction of labour: a systematic review

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Rates of labour induction are increasing. We conducted this systematic review to assess the evidence supporting use of each method of labour induction.</p> <p>Methods</p> <p>We listed methods of labour induction then reviewed the evidence supporting each. We searched MEDLINE and the Cochrane Library between 1980 and November 2010 using multiple terms and combinations, including labor, induced/or induction of labor, prostaglandin or prostaglandins, misoprostol, Cytotec, 16,16,-dimethylprostaglandin E2 or E2, dinoprostone; Prepidil, Cervidil, Dinoprost, Carboprost or hemabate; prostin, oxytocin, misoprostol, membrane sweeping or membrane stripping, amniotomy, balloon catheter or Foley catheter, hygroscopic dilators, laminaria, dilapan, saline injection, nipple stimulation, intercourse, acupuncture, castor oil, herbs. We performed a best evidence review of the literature supporting each method. We identified 2048 abstracts and reviewed 283 full text articles. We preferentially included high quality systematic reviews or large randomised trials. Where no such studies existed, we included the best evidence available from smaller randomised or quasi-randomised trials.</p> <p>Results</p> <p>We included 46 full text articles. We assigned a quality rating to each included article and a strength of evidence rating to each body of literature. Prostaglandin E2 (PGE2) and vaginal misoprostol were more effective than oxytocin in bringing about vaginal delivery within 24 hours but were associated with more uterine hyperstimulation. Mechanical methods reduced uterine hyperstimulation compared with PGE2 and misoprostol, but increased maternal and neonatal infectious morbidity compared with other methods. Membrane sweeping reduced post-term gestations. Most included studies were too small to evaluate risk for rare adverse outcomes.</p> <p>Conclusions</p> <p>Research is needed to determine benefits and harms of many induction methods.</p

Tungmetaller i korn Undersøkelser av prøver dyrket før 1945 sammenlignet med prøver fra 197 6

Hvete, havre og bygg fra 1930, 1931 og 1943 er analysert på en del tungmetaller og resultatene er sammenlignet med korn dyrket i 1976. Materialet er altfor spinkelt til å trekke noen konklusjon, men antydningsvis kan det se ut som om tungmetallnivået i hvete og bygg ikke er høyere nå enn det var før 1945. Innholdet i havre derimot kan se ut som om det har øket litt. Generelt kan det se ut som om havre har et litt høyere nivå enn de andre

Surhetsvariasjoner som følge av nedtapping av et regulert vann.

Det har vært utført analyser og lagringsforsøk med prøver av tørrlagt bunnmateriale fra Trevatn tatt våren 1976. Prøver tatt ute i terrenget om høsten etter en lang tørr sommer viste stort sett samme bilde som prøvene fra våren etter lagring i laboratoriet under aerobe betingelser. Tabell 2 viser hvordan pH og SO4-S varierer med Iagringsbetingelsene. Oksydasjonsprosessene som slikt materiale blir utsatt for ved lufttilgang over et lengre tidsrom kan resultere i utvasking av meget sure forbindelser når nedbøren kommer. Dette sure avrenningsvannet kan influere på vannkvaliteten i vannreservoaret spesielt når det har vært stor nedtapping. Massene som kan oksyderes blir da store samtidig som volumet av mottagervannet blir lite