Livskvalitet i Norge 2020

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2020 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvaliteten til den norske befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper

Felles Akutt Mottak : Visjonen om én gang ett sted - et uoppnåelig mål?

FAM kan forenklet beskrives som en enhet hvor kommunal legevaktordning og sykehusets akuttmottak er samordnet. Det kan være ulike modeller for slik samordning, fra kun samlokalisert, til bruk av enkelte felles ressurser og tjenester, til en helt integrert organisasjon. FAM ved sykehuset Asker og Bærum synes å være det eneste felles akuttmottak hvor legevakten delvis er samorganisert med sykehuset. Etablering av FAM har vært en tidkrevende og kostbar prosess som i beskjeden grad har klart å innfri de opprinnelige visjonene for prosjektet. Våre undersøkelser antyder en beskjeden positiv effekt på kvaliteten av de akuttmedisinske helsetjenestene. Vi har ikke gjort funn som sikkert indikerer at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er bedret. De ansatte vurderte i 2008 kommunikasjonen og informasjonsflyten som dårligere etter at FAM ble etablert. FAM har medført økte kostnader til akuttmedisinsk helsetjenester i Asker og Bærum. Sykehusets øvrige drift er ikke skjermet slik visjonen for FAM beskrev, dette skyldes i hovedsak at det ikke ble opprettet en observasjonsenhet. Potensialet for FAM til å gi befolkningen enda bedre, tryggere og mer kostnadseffektiv helsehjelp hindres av gjeldende lov - og avtaleverk. I dagens situasjon mener vi at FAM bør avsluttes som et delvis integrert tiltak, og erstattes av en samlokalisert men separat organisert virksomhet. Ved å beholde samlokaliseringen bevarer man fordelene som ligger i muligheter for samhandling til pasientenes beste. Man kan skjerme sykehuset for henvendelser fra pasienter uten behov for spesialiserte tjenester, samtidig som kritisk tid kan spares for dem som trenger akutt avansert helsehjelp

Livskvalitet i Norge 2020

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2020 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen. Hovedformålet med undersøkelsen var å få kunnskap om livskvaliteten til den norske befolkningen og å belyse forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper

Valuing Public Innovation:Contributions to Theory and Practice

Public innovation is distinctive from private sector innovation by being set in a political system rather than a market. The roles of citizens and elected politicians as well as public servants and other stakeholders are frequently relevant. Public organizations can be creators, funders, orchestrators or sense-makers of innovations, which are carried out with the aim of benefitting society. This book provides a comprehensive insight into the theory and practice of public innovation using a wide range of research evidence about the processes, drivers and barriers, stakeholders and outcomes of innovation. Using the lens of public value, the book offers a stimulating discussion of how public innovation is valued and contested in current societies. Valuing Public Innovation aims to help develop a deeper understanding of innovation and how to use that knowledge in practical ways. This is essential reading for academics and students in the fields of innovation, organisation studies, public administration and public policy, as well as for policymakers and practitioners

Debate: Whether and how public innovations create value

Public innovation has come of age. It is now a distinctive field in its own right, and no longer overly reliant on evidence, concepts and norms derived from private sector research (for example Arundel et al., 2019; Windrum & Koch, 2008; Hartley, 2005; Bekkers & Tummers, 2018). A key feature of public innovation is its publicness—it occurs in, and is linked to, a formal political context rather than being driven by market pressures