Ankeltrening for alle : Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved Skadelegevakten i Oslo

I denne oppgaven tar vi for oss rehabilitering av ankelovertråkk med tanke på å forhindre nye overtråkk, og dermed spare samfunnet for store kostnader. For å oppnå dette vil vi med prosjektet ”Ankeltrening for alle” forbedre retningslinjene for håndtering av ankelovertråkk ved å gi pasienten et bedre informasjonsskriv med illustrasjoner, QR kode, DVD og nettressurs med video av aktuelle øvelser, samt ha en utlånsordning for balansepute. Vi har tatt for oss mikrosystemet Skadelegevakten i Oslo ettersom det der i dag kun blir gitt enkle råd om opptrening av proprioseptiv sans etter ukompliserte ankelovertråkk. Årsaken til at vi har valgt å skrive om akkurat dette er en nylig publisert nederlandsk studie som viste at utdeling av balansebrett samt DVD med treningsøvelser reduserte antall nye overtråkk, og i forlengelsen av dette også samfunnets kostnader. Som mål på kvaliteten av vårt kvalitetsforbedringsprosjekt bruker vi to prosessindikatorer; registrering av hvilke pasienter som har fått informasjon og utlevert materiell, samt dokumentasjon i legejournal. Prosjektgruppen bør ha forankring i ledelsen. På den måten vil man antageligvis oppnå større gjennomslag for at dette skal utføres ved hvert ankelovertråkk. Basert på et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag bør Skadelegevakten i Oslo innføre nye rutiner for håndtering av akutte ankelovertråkk som inkluderer en deponeringsløsning for balansebrett og forbedret informasjon om opptrening etter skade

A new latent-variable statistical method for estimating the cost of phenotypic plasticity

En ny latent variabel-metode for å oppdage kostnaden av plastisitet i en population har blitt testet ved hjelp av simuleringer. Individuell fitness ble modellert av en Poisson-fordeling med forventningsverdi i henhold til de selektive mekanismene i den gjeldende populasjonen. De simulerte populasjonene var under fenotypisk stabiliserende seleksjon og en kostnad av plastisitet. De individuelle avlsverdiene og plastisitetsverdiene var latente variabler i modellen. Modellen måtte derfor inferere dem ved å anvende den infinitesimale modellen på stamtavlen over familiestrukturene til den gjeldende populasjonen. Målet var å finne forholdene der modellen oppnår høyest statistisk styrke for å oppdage kostnaden av plastisitet i populasjonen. Dette ble gjort ved å variere familiestrukturen i populasjonene, modellen for miljøpåvirkningen til fenotypen, og varians av plastisitet. Resultater ble til ved å bruke Maximum likelihood estimation på den marginale rimelighetsunkfjonen med R sotftware og den åpne R-pakken TMB, og ved å benytte den asymptotiske normalfordelingen til ML-estimatorene i en analyse av statistisk teststyrke. Resultatene avslørte at, avhenig av antagelsene på effekten av kostanden av plastisitet, finnes det en optimal familiestruktur som maksimerer den asymptotiske styrken til hver modell. To ulike modeller for miljøpåvirkningen på fenotypen ble anvendt på de simulerte populasjonene. Miljømodellen som deler hver familie i populasjonen inn i to distinkte grupper var det overlegne valget i modellene som antok at kostnaden av plastisitet både hadde en lineær og kvadratisk effekt. Den andre miljømodellen samplet miljøbidragene uavhengig fra en standard normalfordeling. I de statistiske seleksjonsmodellene som antok enten en utelukkende lineær eller utelukkende kvadratisk effekt av kostnaden av plastisitet, fungerte begge miljømodellene like bra. Resultatene bekreftet også at kostnaden av plastisitet er lettere å oppdage i en populasjon med høyere varians i plastisitet

”Jeg har jo lyst til å vise han at jeg ser han”: En kvalitativ intervjustudie av hva tre lærere legger vekt på i sin relasjon med elever som viser innagerende atferd

Innagerende atferd er nesten like vanlig som utagerende atferd (Sørlie & Nordahl, 1998), likevel får utagerende atferd langt større oppmerksomhet i skolen (Nordahl, Manger, Sørlie, & Tveit, 2005). I denne studien har jeg valgt å rette fokus mot lærer-elev-relasjonen og elever som viser innagerende atferd. Innagerende atferd kan defineres som en atferd ”der følelser, opplevelser og tanker vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres kan være: sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet” (Lund, 2012, s. 27). Formålet med denne studien er å rette fokus mot denne gruppen elever i skolen, og videre prøve å få frem tre lærer sine opplevelser og erfaringer rundt det å undervise elever som viser innagerende atferd. Problemstillingen som belyses i denne studien er som følger: ”Hva legger tre lærer vekt på i sin relasjon med elever som viser innagerende atferd?” For å belyse problemstillingen er det valgt en kvalitativ metode, nærmere bestemt et kvalitativt forskningsintervju. Studiens empiri bygger på intervju med tre barneskolelærere som har erfaring med å undervise elever som viser innagerende atferd. På bakgrunn av analyse og tolkning av studiens empiri kom jeg frem til en hovedkategori; å se elevene som viser innagerende atferd. Denne kategorien utpekte seg når lærerne uttrykker seg om deres relasjon til elever som viser innagerende atferd. Studien er videre delt inn i fire kategorier som går på hva lærerne uttrykker at de legger vekt på for å se disse elevene. Den første kategorien er å ta seg tid, og omhandler hvordan lærerne uttrykker at de tar seg tid til å prate med og hilse på elevene. Kategorien å ikke gi seg går inn på lærerne sitt fokus på å ikke gi seg og alltid være der for elever som viser innagerende atferd, samt betydningen av dette. Kategorien å ha tro på elevene belyser hvordan lærerne gir uttrykk for at de har forventninger til elevene som viser innagerende atferd, samt hvordan de tilrettelegger for at elevene skal oppleve mestring. Studiens siste kategori er å legge til rette for trygghet i sosiale situasjoner, og belyser lærerne sine tanker rundt det å skape trygghet knyttet til sosiale situasjoner som plassering i klasserommet, gruppearbeid og friminuttet. Studien i sin helhet viser at lærerne hadde kunnskap og oppmerksomhet rettet mot elever som viser innagerende atferd i skolen

Tjenestedesign for utvikling av Hverdagshjelpen

BAKGRUNN: Det er utfordrende for både den syke og pårørende når kreftsykdom rammer. Pasienter tilbringer stadig mer tid i hjemmet, og det er et behov for praktisk hjelp utover det som blir tilbudt av det offentlige. I tillegg er det mange kreftrammede som ikke har kjennskap til rettigheter til praktisk hjelp, eller vegrer seg for å be om støtte i frykt for å være til bry (Kreftforeningen, 2015b). Kreftforeningen ønsker å endre dette mønsteret. Denne masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Kreftforeningen, og tar for seg utviklingen av tjenesten Hverdagshjelpen, der frivillige bidrar til økt livskvalitet ved å tilby kreftrammede praktisk hjelp i hjemmet. MÅL: Målet med masteroppgaven er å skape en helhetlig tjeneste ved å identifisere potensielle områder for forbedring, samt bidra til å styrke tjenestetilbudet gjennom å utvikle ett eller flere konsepter. METODE: Masteroppgaven utføres fra et tjenestedesignperspektiv hvor metodikk fra tjeneste- og interaksjonsdesign blir benyttet for å danne en grundig forståelse for hvem brukeren er, for å kartlegge liknende eksisterende tjenester, samt for å få en helhetlig forståelse av hvordan tjenesten oppleves for brukerne i dag. For å gi en god opplevelse langs hele brukerreisen, har brukerne en sentral rolle i utviklingen av våre konsepter. De har delt erfaringer underveis og deltatt på utviklingen gjennom intervjuer, utfylling av spørreskjemaer, loggføring og én workshop. I tillegg har aktuelle brukere og ekstrembrukere testet konseptene for å bedre imøtekomme krav til brukervennlighet. RESULTAT: Innsiktsarbeid og analyse gir kunnskap om behov og utfordringer for frivillige, gruppeledere, kreftrammede og koordinator. Det belyser videre områder hvor Kreftforeningen har ytret et ønske om hjelp, og der hvor vi kunne bidra mest for å skape en helhetlig og god fremtidig tjeneste. Dette gir utgangspunkt for én designbrief og fire personas, som videre brukes for å initiere og validere fire konsepter. For å bygge opp under de frivilliges behov om trygghet, anerkjennelse, og samsvar mellom forventninger og opplevelse, foreslås det å presentere et mer nyansert bilde på kurs av hvordan det er å være frivillig i Hverdagshjelpen. For å innfri gruppelederes ønske om god struktur for effektiv koordinering, samt ivareta de frivilliges behov for kontinuitet og muligheten for å påvirke rammebetingelsene, har vi utviklet et nytt koordineringssystem, Hverdagshjelpen Planlegger, som utvikles som en responsiv nettside hvilket er tilgjengelig på PC og mobil. For å tilrettelegge for behovet om relasjonsbygging mellom kreftpasienter og frivillige, har vi laget et bli-kjent-spill, Hverdagsspillet, hvor frivillige og kreftrammede stiller hverandre spørsmål av en personlig karakter. For å bidra til de frivilliges ønske om å ha en kanal for utløp av følelser har vi utviklet konseptet Innsjekk & Utsjekk, hvor det fasiliteres for en samtale mellom de frivillige før og etter hverdagsbesøk. Konseptene er spesielt utviklet for Hverdagshjelpen for å bidra til å skape en god og helhetlig fremtidig tjeneste, men innsikten og konseptene kan også være til inspirasjon for liknende tjenester og andre interesserte

Tjenestedesign for utvikling av Hverdagshjelpen

BAKGRUNN: Det er utfordrende for både den syke og pårørende når kreftsykdom rammer. Pasienter tilbringer stadig mer tid i hjemmet, og det er et behov for praktisk hjelp utover det som blir tilbudt av det offentlige. I tillegg er det mange kreftrammede som ikke har kjennskap til rettigheter til praktisk hjelp, eller vegrer seg for å be om støtte i frykt for å være til bry (Kreftforeningen, 2015b). Kreftforeningen ønsker å endre dette mønsteret. Denne masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Kreftforeningen, og tar for seg utviklingen av tjenesten Hverdagshjelpen, der frivillige bidrar til økt livskvalitet ved å tilby kreftrammede praktisk hjelp i hjemmet. MÅL: Målet med masteroppgaven er å skape en helhetlig tjeneste ved å identifisere potensielle områder for forbedring, samt bidra til å styrke tjenestetilbudet gjennom å utvikle ett eller flere konsepter. METODE: Masteroppgaven utføres fra et tjenestedesignperspektiv hvor metodikk fra tjeneste- og interaksjonsdesign blir benyttet for å danne en grundig forståelse for hvem brukeren er, for å kartlegge liknende eksisterende tjenester, samt for å få en helhetlig forståelse av hvordan tjenesten oppleves for brukerne i dag. For å gi en god opplevelse langs hele brukerreisen, har brukerne en sentral rolle i utviklingen av våre konsepter. De har delt erfaringer underveis og deltatt på utviklingen gjennom intervjuer, utfylling av spørreskjemaer, loggføring og én workshop. I tillegg har aktuelle brukere og ekstrembrukere testet konseptene for å bedre imøtekomme krav til brukervennlighet. RESULTAT: Innsiktsarbeid og analyse gir kunnskap om behov og utfordringer for frivillige, gruppeledere, kreftrammede og koordinator. Det belyser videre områder hvor Kreftforeningen har ytret et ønske om hjelp, og der hvor vi kunne bidra mest for å skape en helhetlig og god fremtidig tjeneste. Dette gir utgangspunkt for én designbrief og fire personas, som videre brukes for å initiere og validere fire konsepter. For å bygge opp under de frivilliges behov om trygghet, anerkjennelse, og samsvar mellom forventninger og opplevelse, foreslås det å presentere et mer nyansert bilde på kurs av hvordan det er å være frivillig i Hverdagshjelpen. For å innfri gruppelederes ønske om god struktur for effektiv koordinering, samt ivareta de frivilliges behov for kontinuitet og muligheten for å påvirke rammebetingelsene, har vi utviklet et nytt koordineringssystem, Hverdagshjelpen Planlegger, som utvikles som en responsiv nettside hvilket er tilgjengelig på PC og mobil. For å tilrettelegge for behovet om relasjonsbygging mellom kreftpasienter og frivillige, har vi laget et bli-kjent-spill, Hverdagsspillet, hvor frivillige og kreftrammede stiller hverandre spørsmål av en personlig karakter. For å bidra til de frivilliges ønske om å ha en kanal for utløp av følelser har vi utviklet konseptet Innsjekk & Utsjekk, hvor det fasiliteres for en samtale mellom de frivillige før og etter hverdagsbesøk. Konseptene er spesielt utviklet for Hverdagshjelpen for å bidra til å skape en god og helhetlig fremtidig tjeneste, men innsikten og konseptene kan også være til inspirasjon for liknende tjenester og andre interesserte

The public history of Stormen Konserthus. Reputation building and media management in a municipal enterprise.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 202