Myalgisk Encefalopati og utførelse av daglige aktiviteter : Om å leve med "dårlige" batterier

Myalgisk Encefalopati (ME) er en kompleks sykdom med ukjent årsak. Hovedproblemet er vedvarende utmattelse. Sykdommen fører ofte til omfattende problemer med å utføre daglige aktiviteter. Det finnes ingen helbredende behandling. Ulike fagmiljøer har sprikende syn på sykdommen og er derfor uenige når det gjelder hvilken behandlingsstrategi som er best egnet med tanke på forbedring av utførelsen av daglige aktiviteter. Få studier tar utgangspunkt i hva personer med ME selv mener om dette temaet. I denne studien har jeg derfor valgt å ta utgangspunkt i hvordan personer med ME forstår sammenhengen mellom utførelsen av daglige aktiviteter og ulike interne og eksterne faktorer og prosesser. Hensikten med studien er å gi ergoterapeuter et bedre og mer evidensbasert grunnlag for informasjonen de formidler og behandlinger de gir i forhold til utførelse av daglige aktiviteter. Oppgaven er en kvalitativ studie og bruker semistrukturert intervju som datainnsamlingsstrategi. Utvalget består av syv kvinner med ME i alderen 31 til 55 år. Materialet ble analysert ved hjelp av en tematisk analysemetode, som tar utgangspunkt i en teorinær tilnærmingsmåte i kombinasjon med en empirinær tilnærmingsmåte. Antonovskys salutogene teori ble brukt i den teorinære analysen av materialet, mens den empirinære tilnærmingen førte til at jeg fant temaer som var ME-relaterte i tillegg til temaer som hadde sammenheng med biografiske prosesser. Relevante teoretikere har blitt trukket inn for å belyse disse temaene. Det konkluderes med at utførelsen av daglige aktiviteter henger sammen med symptomene informantene har og deres Sense of Coherence (SOC), samt alle faktorene og prosessene som har innvirkning på deres SOC i form av symptomer, en diagnose, biografiske prosesser, behandlinger og personlighetstrekk. Ergoterapeuter kan hjelpe personer med ME med å avpasse aktivitetsutførelsen og roller til kapasiteten de har, og dermed ivareta et akseptabelt aktivitetsnivå. Gjennom å hjelpe personer med ME med å styrke deres SOC og ved å ta hensyn til hvor personene befinner seg i forhold til biografiske prosesser, kan ergoterapeuter bidra til forbedring av utførelsen av daglige aktiviteter. Søkeord: ”Chronic Fatigue Syndrome”, ”Activities of Daily Living”, “Occupational Performance”, “Sense of Coherence”, “Identity Reconstruction”

Hvilken fagkompetanse kan ergoterapeuter tilføre FACT-team i oppfølgingen av personer med alvorlig psykisk lidelse? En kvalitativ studie

«Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) ble utviklet for oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse. Ergoterapeuter blir ikke nevnt som yrkesgruppe i FACT-håndboken, men noen team har likevel ansatt ergoterapeut. Hensikten med denne studien var å belyse hvordan ergoterapeuter beskriver at de bruker sin fagkompetanse i et FACT-team. Individuelle intervjuer ble gjennomført med seks ergoterapeuter. Tematisk analyse ble anvendt. Resultatene viser at informantene bruker sin fagkompetanse gjennom fremming av meningsfulle aktiviteter, kartlegging av aktivitetsutførelse og fokus på omgivelsenes betydning for aktivitetsutførelse og deltakelse. Ergoterapeutenes tilnærmingsmåter er i tråd med målene og prinsippene i FACT-modellen. Studien tyder på at ergoterapeuters fagkompetanse kan bidra til å styrke FACT-teamene. What competence can occupational therapists add to FACT-teams in treatment of persons with severe mental illness? - a qualitative study Abstract «Flexible Assertive Community Treatment» (FACT) has been developed to provide treatment services for persons with severe mental illness. Occupational therapists (OTs) are not mentioned in the FACT-handbook as part of the FACT-team, but some teams have included OTs. The aim of the study was to explore how OTs describe the usage of their professional expertise in FACT-teams. Individual interviews were conducted with six OTs and analysed using thematic analysis. The OTs appeared to utilise their expertise through enabling meaningful activities, assessment of activity performance, and by emphasizing the influence of environments on occupational performance and participation. Their approaches correspond with the goals and principles of FACT. This study indicates that OTs may strengthen FACT-teams

Activity calculator: a method for achieving a balanced lifestyle for people with chronic fatigue

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked Downloa

Participation in healthcare consultations: A qualitative study from the perspectives of persons diagnosed with hand osteoarthritis

Abstract Introduction Scarce health resources and differing views between persons with hand osteoarthritis (OA) and health professionals concerning care preferences contribute to sustaining a gap between actual needs and existing clinical guidelines for hand OA. The aim of this study is to explore the experiences of persons diagnosed with hand OA in their encounters with health services and how those experiences influence negotiations and decision‐making in hand OA care. Methods Data from 21 qualitative interviews with persons diagnosed with hand OA were collected, transcribed verbatim and analysed using reflexive thematic analysis. Results Three main themes were developed: symptoms are perceived as ordinary ageing in everyday life, consultations are shaped by trust in healthcare and the responsibilities of prioritisation and self‐care govern interactions. Conclusion Ideas of ageing, professional knowledge and self‐management dominate hand OA health encounters and contribute to shaping illness perceptions, preferences and opportunities to negotiate decisions in consultations. Patient or Public Contribution Two patient research partners with hand OA are members of the study project group. One of them is also a co‐author of this manuscript