Utvandring fra Norge 1971-2011

Formålet med denne rapporten er å imøtekomme mangelen på empiri og å gjennomføre en oppdatert beskrivelse av utvandringen fra Norge de siste 40 årene ved hjelp av tilgjengelig registerdata for perioden 1971-2011. Omfanget av utvandring vises gjennom utvandringsrater for innvandrere, andre med innvandringsbakgrunn og personer uten innvandringsbakgrunn. Vi viser også utvandringsrater etter kjønn, aldersgrupper, innvandringsgrunn blant innvandrere og 33 ulike fødeland, og sammenligner raten for Norge med den for andre land i Europa. Betydningen av botid og når innvandrere innvandret til Norge tas opp særskilt. Til slutt har vi sett på hvor utvandrere bosetter seg, om noen returnerer til Norge og på omfanget av sirkulær migrasjon. Et eget kapittel er viet kvaliteten på utvandringsstatistikken, med vekt på manglende flyttemeldinger og administrativ utvandring av personer som Skatteetaten anser som utvandret. Utvandringsraten for hele befolkningen har steget fra litt over 3 promille på begynnelsen av 1970-tallet til 6,6 promille i 2011. Det vil si at om lag syv av 1 000 bosatte utvandret dette året. Økningen i utvandringsraten de siste årene må ses i sammenheng med en stadig større internasjonal og mobil befolkning i Norge som flytter noe mer på seg uavhengig av økonomiske konjunkturer. Men til tross for en mer internasjonal verden er det få tegn til økt utvandring blant personer uten innvandringsbakgrunn i Norge. Det er innvandrere som har den høyeste utvandringsraten gjennom hele perioden 1971-2011. Innvandrere utgjør en stadig større andel av de utvandrede, over 70 prosent i 2011 sammenlignet med rundt 40 prosent på begynnelsen av 1970-tallet. Men i løpet av de 40 årene vi ser på her, er utvandringsraten for innvandrere halvert fra om lag 80 promille på begynnelsen av 1970-tallet til 44 promille i 2011. Det er innvandrere fra Nord-Amerika, Norden og Vest-Europa, studenter og arbeidsinnvandrere som har høyest utvandringsrate, mens innvandrere fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Øst-Europa utenom EU, flyktninger og familieinnvandrede har lavest utvandringsrate gjennom hele perioden. Sannsynligheten for å utvandre er størst de første årene etter ankomst, for så å avta med økende botid. Etter ti år i Norge er det nesten ingen som utvandrer. Det gjelder uansett når man innvandret til Norge, men for innvandrere som kom etter 1990 ser utvandringen ut til å stagnere raskere slik at den totale andelen utvandrede er lavere enn for tidligere innvandringskohorter. Unge norskfødte med innvandrerforeldre har langt lavere utvandringsrater enn sine foreldre. Generelt er sirkulær migrasjon og gjentatt utvandring relativt sjeldent. Innvandrere som har forlatt Norge forblir stort sett bosatt i utlandet. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa befinner seg i en mellomkategori ved at utvandringsraten har gått fra å være blant de laveste til de høyeste i løpet av perioden. Det siste året har raten sunket kraftig, delvis på grunn av manglende registreringer av utvandring. Menn og kvinner fra EU-land i Øst-Europa har svært ulikt utvandringsmønster siden EU-utvidelsen i 2004. Kvinner fra EU-land i ØstEuropa er langt mer bofaste i Norge enn menn, og de som utvandrer venter lenger enn menn med å reise. Utvandringsraten er sterkt påvirket av internasjonale konjunkturer og den økonomiske situasjonen i Norge. I tillegg ser vi at norsk flyktningpolitikk og tilbakevendingsprogram gir det seg utslag i raten enkelte år. Økningen i utvandringsraten fra 2007, kommer i en tid med rekordhøy innvandring og gode økonomiske forhold i Norge sammenlignet med andre land i Europa, og skiller seg dermed fra tidligere perioder hvor en økning i raten har sammenheng med økonomiske nedgangstider og utflytting av arbeidskraft. Den internasjonal finanskrisen har i mindre grad rammet Norge og krisen har så langt hatt relativt liten innvirkning på utvandringsraten blant arbeidsinnvandrere

Innvandrere i norske kommuner : demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken

Flere har bidratt til rapporten: Silje Vatne Pettersen (red.), Landkapitlene er skrevet av flere personer ved seksjon for levekårstatistikk: Agnes Aaby Hirsch, Toril Sandnes, Silje Vatne Pettersen, Gunnlaug Daugstad og Vebjørn Aalandslid.Oppsummeringskapittelet og kapittelet om sysselsetting er skrevet av Kristin Henriksen.Formålet med denne rapporten er å kartlegge og beskrive utvalgte innvandrergruppers demografi og levekår i ulike kommuner i Norge. Ved å beskrive noen hovedtrekk ved sentrale innvandrergruppers demografi og levekår på kommunenivå, vil vi for eksempel avdekke om afghanere i Oslo skiller seg fra afghanere i Drammen eller Bergen. Slik statistikk kan gi kommuner og statlige myndigheter et bedre empirisk grunnlag for sin integreringspolitikk. Rapporten tar for seg innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra hovedsakelig 17 utvalgte land: Afghanistan, Bosnia, Chile, Filippinene, India, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Polen, Russland, Somalia, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam. I egne landkapitler beskriver vi den enkelte innvandrergruppens demografi og levekår på kommunenivå. Her inngår også ulike mål på deltakelse i arbeidslivet i Norge. I et eget kapittel ser vi nærmere på hvordan sysselsettingsnivået blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU-15 og Norden, og befolkningen i alt, varierer etter kommunestørrelse, sentralitet og enkelte andre aggregerte dimensjoner. Her vises tall for innvandrere generelt, og fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak spesielt.Prosjektstøtte: Rapporten er skrevet på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå frem hovedresultatene fra en undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av barnefamiliers atferd, valg og holdninger på arenaer som berøres av innføringen av kontantstøtte, samt å gi en bred oversikt over bruk av, og ønsker om, ulike tilsynsordninger for barn generelt. Undersøkelsen viser at barn i kontantstøttealder (1-2 år) i hovedsak passes av foreldrene, mens barn i alderen 3-5 år i hovedsak passes i barnehage. Uansett faktisk hovedtilsynsordning er barnehage en hovedtilsynsordning som svært mange foretrekker, også blant de som passes av foreldre eller dagmamma/praktikant. Det ønskes ofte lang deltidsplass i form av en eller flere dager fri i uken, eventuelt i kombinasjon med kortere daglig oppholdstid. I tillegg er det relativt mange som ville foretrekke en kombinasjon av ulike tilsynsordninger

Possibilities and realities of return migration

No description supplie

Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Lengre fedrekvote er populært blant fedre som jobber i det offentlige og blant dem som har partnere med høy utdanning eller inntekt. Bor far i Agder, Rogaland eller på Vestlandet, er lengre kvote mindre populært, det samme gjelder om han jobber heltid eller overtid eller tjener over 350 000 kroner. Men mors yrkestilknytning er mindre viktig for fars holdning enn vi hadde antatt. Dette fremgår av Statistisk sentralbyrås Barnetilsynsundersøkelse 2002

Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå frem hovedresultatene fra en undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av barnefamiliers atferd, valg og holdninger på arenaer som berøres av innføringen av kontantstøtte, samt å gi en bred oversikt over bruk av, og ønsker om, ulike tilsynsordninger for barn generelt. Undersøkelsen viser at barn i kontantstøttealder (1-2 år) i hovedsak passes av foreldrene, mens barn i alderen 3-5 år i hovedsak passes i barnehage. Uansett faktisk hovedtilsynsordning er barnehage en hovedtilsynsordning som svært mange foretrekker, også blant de som passes av foreldre eller dagmamma/praktikant. Det ønskes ofte lang deltidsplass i form av en eller flere dager fri i uken, eventuelt i kombinasjon med kortere daglig oppholdstid. I tillegg er det relativt mange som ville foretrekke en kombinasjon av ulike tilsynsordninger

Foreldre kommer sjelden etter : enslige mindreårige asylsøkere med oppholdstillatelse

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Noen enslige mindreårige asylsøkere som fikk oppholdstillatelse i Norge, har i ettertid også fått sine foreldre til landet. Det gjaldt ikke mange, kun 4 prosent i perioden 1996-2005. I de fleste tilfellene var det mor som kom etter

Foreldre kommer sjelden etter : enslige mindreårige asylsøkere med oppholdstillatelse

Noen enslige mindreårige asylsøkere som fikk oppholdstillatelse i Norge, har i ettertid også fått sine foreldre til landet. Det gjaldt ikke mange, kun 4 prosent i perioden 1996-2005. I de fleste tilfellene var det mor som kom etter

Halvparten av fedrene vil ha lengre kvote

Lengre fedrekvote er populært blant fedre som jobber i det offentlige og blant dem som har partnere med høy utdanning eller inntekt. Bor far i Agder, Rogaland eller på Vestlandet, er lengre kvote mindre populært, det samme gjelder om han jobber heltid eller overtid eller tjener over 350 000 kroner. Men mors yrkestilknytning er mindre viktig for fars holdning enn vi hadde antatt. Dette fremgår av Statistisk sentralbyrås Barnetilsynsundersøkelse 2002

Innvandrere i norske kommuner : demografi, levekår og deltakelse i arbeidsstyrken

Formålet med denne rapporten er å kartlegge og beskrive utvalgte innvandrergruppers demografi og levekår i ulike kommuner i Norge. Ved å beskrive noen hovedtrekk ved sentrale innvandrergruppers demografi og levekår på kommunenivå, vil vi for eksempel avdekke om afghanere i Oslo skiller seg fra afghanere i Drammen eller Bergen. Slik statistikk kan gi kommuner og statlige myndigheter et bedre empirisk grunnlag for sin integreringspolitikk. Rapporten tar for seg innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra hovedsakelig 17 utvalgte land: Afghanistan, Bosnia, Chile, Filippinene, India, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Polen, Russland, Somalia, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam. I egne landkapitler beskriver vi den enkelte innvandrergruppens demografi og levekår på kommunenivå. Her inngår også ulike mål på deltakelse i arbeidslivet i Norge. I et eget kapittel ser vi nærmere på hvordan sysselsettingsnivået blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU-15 og Norden, og befolkningen i alt, varierer etter kommunestørrelse, sentralitet og enkelte andre aggregerte dimensjoner. Her vises tall for innvandrere generelt, og fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak spesielt