Parental Income and Risk Behaviour as Determinants of Adolescent Health

The relationship between health and income among adults is well established. Adolescent health and parental income has not received the same attention. In this study we look at household income both as a direct determinant of adolescent health and as an important factor in relation to behavioural patterns among adolescents. The data used is from two surveys conducted in a Norwegian county (n=9 000, which accounts for 90 % of the age-group 13-19 in a Norwegian county). The results indicate that income works partly through some health-promoting behaviours but, still has a significant direct effect on adolescent health. We also find that high household-income does not cushion the effect of health-deteriorating behaviour, but it strengthens the probability that adolescents take part in physical activity. Household income is important in terms of increasing the probability that adolescents actively participate in sports and physical activity in general.

Marked før regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning

Norge har i dag høy sikkerhet på forsyning av matkorn. Norsk forsyningssikkerhet er basert på velfungerende verdensmarkeder for korn. Det må imidlertid regnes med økende prisrisiko i globale markeder, og det kan tenkes at markedene i korte perioder kan ha nedsatt funksjonsevne. De norske verdikjedene for matkorn, mel- og bakervarer kan håndtere slik risiko. Statlig regulert lagring av matkorn kan vanskelig styrke den norske forsyningssikkerheten merkbart, men kan i stedet svekke markedsaktørenes motiv for egen risikohåndtering. Om tilpasningsevnen i det norske markedet skal bedres, er det grunn til å vurdere tiltak som styrker den nasjonale tilpasningsevne til varierende internasjonale markedsforhold

How does the extent of student-active learning in engineering programmes influence students’ perceived learning outcomes?

Through the project “Technology Education of the Future” (FTS), NTNU has developed a framework for re-design of its study programmes in technology and engineering. One of the main findings is the need for a broader, more multidimensional view of graduate competence, showcasing the need to fully integrate training of several important non-technical professional skills in future programmes. To enable such integration, student-active pedagogical methods in combination with integrated learning principles are often seen as key tools. This paper quantitatively investigates to what extent study programmes’ facilitation of active student participation actually makes a difference to perceived learning outcomes across a variety of competence areas. The research question under consideration is “How does the extent of student-active learning in engineering programmes influence students’ perceived learning outcomes?” Using statistical analysis of data from a national student survey, correlation was investigated between students’ perception of how well active student participation is facilitated by the teaching in their study programmes, and their self-evaluated learning outcomes in 10 different competence areas. Regression analysis was done based directly on individual student responses and on responses averaged over study programmes. The results show statistically significant positive correlation for most competence areas. Students’ perception of how well their programmes facilitate active student participation is found in good agreement with actual known programme characteristics. The results thus provide quantitative indication that improving facilitation of student-active learning in engineering programmes indeed improves learning outcomes for a broad set of future-relevant competence areas

Kriteriebasert fordeling av fylkesvise BU-midler. Forslag til fordelingsmodell

BU-midlene inngår som ressurser for de såkalte regionale næringsprogrammene (RNP), og er LMDs viktigste økonomiske virkemiddel for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen, Innovasjon Norge (IN), fylkeskommunene og kommunene har hver for seg og i samarbeid, viktige roller. Fylkene har betydelig frihet i forvaltningen av midlene så lenge satsningsområdene er forenelig med målene for landbrukspolitikken. Kriteriene for fordeling av BU-midlene mellom fylkene er derfor også et virkemiddel for å nå landbrukspolitiske målsettinger. Fordelingen bør gjenspeile både landbrukspolitiske prioriteringer og fylkenes muligheter for landbruksbasert næringsutvikling. Notatet tar utgangspunkt i fire kriterier som ble utredet i Kjesbu og Pettersen (2005) (1) landbruksaktivitet, jord- og skogbruk, (2) distriktenes egenskaper i en regionalpolitisk sammenheng, (3) aktivitet knyttet til BU-virkemidlene og (4) resultater i form av lønnsomhetseffekter for gårdsbrukene. Bak kriteriene ligger flere datasett som beskriver egenskapene ved det enkelte fylke. Valget av vekter for de enkelte kriteriene gir muligheter for å målrette ordningen ut fra ulike prioriteringer av de landbrukspolitiske målene. Vektingen gir for eksempel rom for å rette virkemidlet primært mot investeringer i tradisjonelt jordbruk eller mot distriktshensyn og fylker med en stor andel jordbruksavhengige kommuner. Notatet presenterer fem alternativer til fordelingen i 2013 og forslaget 2005: 1. Balansert fordeling: I denne fordelingen gis flere indikatorer betydelig vekt. Fordelingen er altså ikke spesielt innrettet mot å ta hensyn først og fremst til distriktsutvikling eller tradisjonelt landbruk, men representerer en balansert vekting av ulike hensyn.. 2. Landbruk – et alternativ med relativt stor vekt på landbruksaktiviteten i fylket. 3. Jordbruk – tilsvarer landbruksproduksjon, men med redusert vekt på skog. 4. Distrikt – egenskaper ved fylkene som dreier seg om landbrukets betydning for bosetting, tillegges relativt stor vekt. 5. Aktivitet – det legges i dette alternativet særlig vekt på fylkenes prioritering av nye næringer, men først og fremst i de fylkene hvor behovet for næringsutvikling er størst

Grønn verdi. Lønnsom vekst for norsk frukt og grønt

Norske frukt- og grøntprodusenter utgjør kjernen i en stor, vekstkraftig og konkurranseutsatt verdikjede i norsk matsektor. Norsk frukt og grøntproduksjon må hele tiden tilpasse eget tilbud til konkurrerende import og har svart med god horisontal og vertikal samordning og relativt lønnsom norsk produksjon. Norske produsenter forventer videre vekst. Primærprodusentene er avhengige av importvernet, men også av godt produsentsamarbeid og fordel av kvalitetsoppfatninger som er knyttet til norsk opprinnelse. God evne til samarbeid både horisontalt og vertikalt utgjør, sammen med identitet gjennom norsk opprinnelse, kjerneressurser for næringen. Skal verdiskapingen i norsk frukt- og grøntnæring øke, er det sannsynlig at bransjen bør dra enda større fordeler av disse ressursene. Det kan kreve endringer både i produsentsamvirket og i samspillet i verdikjeden

Samfunnsøkonomisk prissetting av dyrket mark. Kommentar til arbeidet med revisjon av retningslinjer for konsekvensvurdering av omdisponering av dyrket mark

Vista analyse har foreslått at Vegvesenet prissetter omdisponert dyrket mark lik kostnaden ved å opparbeide tilsvarende mengde dyrket mark. En annen, nylig avgitt utredning fra en arbeidsgruppe under Samferdselsdepartementet foreslår å pålegge tiltakshaver å opparbeide tilsvarende erstatningsareal når dyrket mark omdisponeres. Medarbeidere ved NILF, Skog og landskap og Bioforsk har fulgt arbeidet med Vistas utredning. Vi mener kostnader ved opparbeidelse av erstatningsjord er et relevant uttrykk for tapt verdi av dyrket mark til matproduksjon og prinsipielt riktig verdsettingsmetode som følge av jordvernet. Vurderingen må imidlertid ivareta det generelle prinsippet om beste alternative anvendelse. To viktige spørsmål gjenstår for å sikre en prissetting i et langsiktig og tilstrekkelig bredt perspektiv; for det første, betydningen av jordkvalitet, for det andre tidshorisonten – eller det samlede volumet - ved vurdering av den langsiktige, samfunnsøkonomiske marginalkostnaden for erstatningsjord. Siden det ikke bør være avvik mellom verdsetting for samferdsels- og andre formål, må vi forvente at vegvesenets praksis får betydning for reguleringssaker generelt. Spørsmålene fortjener derfor en grundig håndtering

Samfunnsøkonomisk analyse av halvering av matsvinn i henhold til bransjeavtalen om redusert matsvinn – Klimakur 2030

Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land.publishedVersio

Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne 2013

publishedVersio

Grensehandel – utvikling, årsaker og virkning

• Det har vært en betydelig økning i grensehandel siden midten på 1990-tallet. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelbeløpet med 29 % til 11,5 milliarder, mens antallet turer økte med 21 % til 7 millioner (SSB 2012). • Undersøkelser viser at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest. 1 av 2 nordmenn er på grensehandel i løpet av et år, mot et gjennomsnitt på 1 av 10 EUborgere. • Det har også vært en økning i beslag hos tollvesenet i perioden 2008–2011, særlig for øl (67,5 %), vin (40 %) og brennevin (68 %). • Økt grensehandel får konsekvenser på flere områder. Beregningene i denne rapporten viser at: grensehandelen i 2011 førte til 7700 færre norske arbeidsplasser grensehandel og tax-free handel reduserte statens inntekter fra avgifter med 2,4 milliarder kroner bilkjøring i forbindelse med grensehandel medførte utslipp av 93 000 tonn CO2, dvs. mer enn det all biltrafikk i Finnmark forårsaker. • Hverken kronekurs eller konjunkturendringer kan sies å ha hatt avgjørende betydning for denne utviklingen. • Fra 2004 til 2011 har forskjellen mellom norske og svenske priser på alle varegrupper økt fra 48,5 prosentpoeng til 60,5 prosentpoeng. • Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret og reisetiden er kortet inn. Dette har ført til økt tilgjengelighet for kjøpesentrene i Sverige. • Siden 2004 har 169 000 kvm handelsareal blitt utbygget i Sverige. Det planlegges eller er igangsatt utbygging av ytterligere 79 500 kvm, og vedtatte reguleringsplaner finnes for 125 000 kvm.publishedVersio

Electrodiffusive model for astrocytic and neuronal ion concentration dynamics

Electrical neural signalling typically takes place at the time-scale of milliseconds, and is typically modeled using the cable equation. This is a good approximation for processes when ionic concentrations vary little during the time course of a simulation. During periods of intense neural signalling, however, the local extracellular K+ concentration may increase by several millimolars. Clearance of excess K+ likely depends partly on diffusion in the extracellular space, partly on local uptake by- and intracellular transport within astrocytes. This process takes place at the time scale of seconds, and can not be modeled accurately without accounting for the spatiotemporal variations in ion concentrations. The work presented here consists of two main parts: First, we developed a general electrodiffusive formalism for modeling ion concentration dynamics in a one-dimensional geometry, including both an intra- and extracellular domain. The formalism was based on the Nernst-Planck equations. It ensures (i) consistency between the membrane potential and ion concentrations, (ii) global particle/charge conservation, and (iii) accounts for diffusion and concentration dependent variations in resistivities. Second, we applied the formalism to model how astrocytes exchange ions with the ECS, and identified the key astrocytic mechanisms involved in K+ removal from high concentration regions. We found that a local increase in extracellular K\textsuperscript{+} evoked a local depolarization of the astrocyte membrane, which at the same time (i) increased the local astrocytic uptake of K\textsuperscript{+}, (ii) suppressed extracellular transport of K+, (iii) increased transport of K+ within astrocytes, and (iv) facilitated astrocytic relase of K+ in extracellular low concentration regions. In summary, these mechanisms seem optimal for shielding the extracellular space from excess K+.Comment: 19 pages, 5 figures, 1 table (Equations 37 & 38 and the two first equations in Figure 2 were corrected May 30th 2013