Soil organic matter molecular composition and state of decomposition in three locations of the European Arctic

Increased mineralization of the organic matter (OM) stored in permafrost is expected to constitute the largest additional global warming potential from terrestrial ecosystems exposed to a warmer climate. Chemical composition of permafrost OM is thought to be a key factor controlling the sensitivity of decomposition to warming. Our objective was to characterise OM from permafrost soils of the European Arctic: two mineral soils—Adventdalen, Svalbard, Norway and Vorkuta, northwest Russia— and a ‘‘palsa’’ (ice-cored peat mound patterning in heterogeneous permafrost landscapes) soil in Neiden, northern Norway, in terms of molecular composition and state of decomposition. At all sites, the OM stored in the permafrost was at an advanced stage of decomposition, although somewhat less so in the palsa peat. By comparing permafrost and active layers, we found no consistent effect of depth or permafrost on soil organic matter (SOM) chemistry across sites. The permafrost-affected palsa peat displayed better preservation of plant material in the deeper layer, as indicated by increasing contribution of lignin carbon to total carbon with depth, associated to decreasing acid (Ac) to aldehyde (Al) ratio of the syringyl (S) and vanillyl (V) units, and increasing S/V and contribution of plant-derived sugars. By contrast, in Adventdalen, the Ac/Al ratio of lignin and the Alkyl C to O-alkyl C ratio in the NMR spectra increased with depth, which suggests less oxidized SOM in the active layer compared to the permafrost layer. In Vorkuta, SOM characteristics in the permafrost profile did not change substantially with depth, probably due to mixing of soil layers by cryoturbation. The composition and state of decomposition of SOM appeared to be site-specific, in particular bound to the prevailing organic or mineral nature of soil when attempting to predict the SOM proneness to degradation. The occurrence of processes such as palsa formation in organic soils and cryoturbation should be considered when up-scaling and predicting the responses of OM to climate change in arctic soils.acceptedVersio

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Årsrapport for 2006/07 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Volbubekken 2005

Overvåkingen av Volbubekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Volbubekken 2005publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005

Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005

Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005publishedVersio

Partikler i drensvann. En litteraturundersøkelse

Denne rapporten er en oppsummering av kunnskapstatus knyttet til partikkeltransport i drensvann og omhandler norske undersøkelser og litteratur fra de land som har sammenlignbare jord- og klimaforhold. Det er gjennomført flere undersøkelser som dokumenterer at det skjer tap av partikler gjennom drenssystemet under norske forhold, men variasjonen er stor og betydningen av enkeltfaktorer er lite kvantifisert. Særlig er situasjonen på flate arealer lite undersøkt. Det er derfor et klart behov for flere norske undersøkelser i forhold til norske jordtyper, topografi, grøftesystem og jordarbeiding, og relatert til våre avrenningsforhold høst, vinter og vår. Konsentrasjoner og tap gjennom grøftene er generelt små på morenejord i forhold til marine avsetninger, men også på leirjord med god jordstruktur og gamle grøfter kan konsentrasjoner og tap være relativt lave. Tap av partikler er generelt størst gjennom drenssystemet fra planert leirjord, da den er mest utsatt for oppsprekking. De fleste undersøkelsene tyder på at det i hovedsak er jord løsrevet på overflaten som havner i drensrørene. Jordarbeiding har i de fleste undersøkelsene hatt betydelig effekt på partikkelkonsentrasjonene i drensvannet. Lundekvam har estimert forholdet mellom vårharving:høstharving:høstpløying til å være 0,3:0,7:1,0 for uplanert leirjord, og noe større forskjeller på planert leire.publishedVersio

Determinacao de tensoes residuais com aplicacao da extensiometria

24

Pesticider i grunnvann i jordbruksområder. Resultater fra prøvetaking i 2007

Det ble i 2007 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge, med det formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område ble 3-8 brønner prøvetatt, hvilket ga 46 brønner totalt. Det ble tilstrebet å gjennomføre prøvetaking i områder i tilknytning til viktige grunnvannsressurser og med en viss jordbruksintensitet. Det var også fokus på å velge ut områder med ulike typer drift for å få et inntrykk av hvilken risiko ulike driftsformer representerer. Følgende områder ble valgt ut for prøvetaking: Klepp i Rogaland, Lærdal i Sogn og Fjordane, Kongsberg i Buskerud, Øyer i Gudbrandsdalen (Oppland), Grue i Solør (Hedmark), Ullensaker og Nannestad i Akershus, Rena i Østerdalen (Hedmark), Melhus i Sør-Trøndelag, og Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag. Det ble i første rekke tatt prøver av eksisterende drikkevannsbrønner (fortrinnsvis private gårdsbrønner). Det ble i hovedsak analysert for pesticider (sprøytemidler), nitrat og ammonium. […]publishedVersio