Soil organic matter molecular composition and state of decomposition in three locations of the European Arctic

Increased mineralization of the organic matter (OM) stored in permafrost is expected to constitute the largest additional global warming potential from terrestrial ecosystems exposed to a warmer climate. Chemical composition of permafrost OM is thought to be a key factor controlling the sensitivity of decomposition to warming. Our objective was to characterise OM from permafrost soils of the European Arctic: two mineral soils—Adventdalen, Svalbard, Norway and Vorkuta, northwest Russia— and a ‘‘palsa’’ (ice-cored peat mound patterning in heterogeneous permafrost landscapes) soil in Neiden, northern Norway, in terms of molecular composition and state of decomposition. At all sites, the OM stored in the permafrost was at an advanced stage of decomposition, although somewhat less so in the palsa peat. By comparing permafrost and active layers, we found no consistent effect of depth or permafrost on soil organic matter (SOM) chemistry across sites. The permafrost-affected palsa peat displayed better preservation of plant material in the deeper layer, as indicated by increasing contribution of lignin carbon to total carbon with depth, associated to decreasing acid (Ac) to aldehyde (Al) ratio of the syringyl (S) and vanillyl (V) units, and increasing S/V and contribution of plant-derived sugars. By contrast, in Adventdalen, the Ac/Al ratio of lignin and the Alkyl C to O-alkyl C ratio in the NMR spectra increased with depth, which suggests less oxidized SOM in the active layer compared to the permafrost layer. In Vorkuta, SOM characteristics in the permafrost profile did not change substantially with depth, probably due to mixing of soil layers by cryoturbation. The composition and state of decomposition of SOM appeared to be site-specific, in particular bound to the prevailing organic or mineral nature of soil when attempting to predict the SOM proneness to degradation. The occurrence of processes such as palsa formation in organic soils and cryoturbation should be considered when up-scaling and predicting the responses of OM to climate change in arctic soils.acceptedVersio

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Årsrapport for 2006/07 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Volbubekken 2005

Overvåkingen av Volbubekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Volbubekken 2005publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

Identitetstilskrivelser i barnevernets undersøkelse - En tekst analyse av undersøkelsesrapporter i barnevernet

Master's thesis in Social workI denne masteroppgaven tar jeg for meg identitetstilskrivelser i barnevernets undersøkelsesrapporter. Jeg gjør en tekstanalyse av ni undersøkelsesrapporter fra barnevernet. Det innebærer at jeg tar for meg språket i undersøkelsesrapportene som meningsskapende prosesser. Barnevernet skal utføre tjenester i tråd med et "barnets beste"- prinsipp, og har både hjelp og kontroll som samfunnsoppdrag. Det er særlig med tanke på barnevernets kontrollfunksjon, og at barnevernet møter mennesker i sårbare situasjoner, at jeg mener at denne typen tekstanalyser er viktige. Hvordan det tilskrives identiteter i en slik kontekst er en viktig debatt knyttet opp mot respekten for enkeltmennesket og dets grunnleggende rettigheter. I praksis preges barnevernets kontekst av at det skal utføres handlinger og tas avgjørelser i et felt som er komplekst og normativt. Det kan lett oppstå tenkemåter som "tas for gitt", det er derfor viktig at disse tenkemåtene og kunnskapsgrunnlaget for disse synliggjøres og drøftes. Dette danner grunnlaget for oppgavens problemstilling; Hvordan tilskrives identiteter i barnevernets undersøkelsesrapport? Kunnskapen og tenkemåtene som ligger til grunn i undersøkelsesrapporten er ikke eksplisitte, men synliggjøres gjennom analysen. Gjennom denne synliggjøringen blir det også tydeligere hvordan undersøkelsesrapporten tilskriver identiteter. Funnene i analysen drøftes avslutningsvis opp mot sentrale tenkemåter og kunnskapsdiskurser, som setter grenser for hvilke identiteter som kan tilskrives. Diskurs er et sentralt begrep i analysen, og begrepet refererer til måten folk snakker om et fenomen på, innenfor et konkret felt på et gitt historisk tidspunkt. Med Foucault og Smith sine perspektiver viser jeg hvordan diskurser henger sammen med kunnskap og makt. Oppgaven har et sosialt konstruktivistisk utgangspunkt med fokus på interaksjon og språk som sentralt for hvordan mennesker konstruerer virkeligheter. Ved dette perspektivet er forståelsen av et fenomen ikke naturgitt, men det endres over tid gjennom tenkemåter og talemåter. Ved dette perspektivet blir begrepene institusjon og kontekst, interaksjon og prosess, standardisering og fakta sentrale i min analyse. Foucault sin tenkning bringes inn ved styringsperspektiver, utelukkelsesmekanismer og metoder for å avdekke diskurser. Gjennom Smith sitt perspektiv har jeg fokus på styringsrelasjoner. Analysen min viser at tenkemåter i barnevernets undersøkelsesrapport kan ses i sammenheng med juridiske, byråkratiske og politiske rammer, og at psykologisk og vitenskapelig kunnskap preger de identiteter som tilskrives. Dette knyttes opp mot debatten om evidensbasert praksis. Det synliggjøres en orientering mot lineære forklaringsmodeller og økonomisk tenkning. Jeg viser hvordan elendighetsperspektivet som avdekkes gjør at det tilskrives problemidentiteter. I drøftingen tar jeg for meg konsekvenser av "New public management" og evidensbasert praksis,og jeg problematiserer menneskesynet i barnevernets arbeid. Jeg løfter avslutningsvis fram en refleksjon om hvordan brukermedvirkning kan få en faktisk betydning i barnevernets praksis, og hva dette vil innebære for klienten og tilskrivelse av identitet. Nøkkelord: Barnevernets undersøkelse, tekstanalyse, kunnskap, makt, identitet.

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005

Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005

Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Vinningland 1998-2005publishedVersio

Partikler i drensvann. En litteraturundersøkelse

Denne rapporten er en oppsummering av kunnskapstatus knyttet til partikkeltransport i drensvann og omhandler norske undersøkelser og litteratur fra de land som har sammenlignbare jord- og klimaforhold. Det er gjennomført flere undersøkelser som dokumenterer at det skjer tap av partikler gjennom drenssystemet under norske forhold, men variasjonen er stor og betydningen av enkeltfaktorer er lite kvantifisert. Særlig er situasjonen på flate arealer lite undersøkt. Det er derfor et klart behov for flere norske undersøkelser i forhold til norske jordtyper, topografi, grøftesystem og jordarbeiding, og relatert til våre avrenningsforhold høst, vinter og vår. Konsentrasjoner og tap gjennom grøftene er generelt små på morenejord i forhold til marine avsetninger, men også på leirjord med god jordstruktur og gamle grøfter kan konsentrasjoner og tap være relativt lave. Tap av partikler er generelt størst gjennom drenssystemet fra planert leirjord, da den er mest utsatt for oppsprekking. De fleste undersøkelsene tyder på at det i hovedsak er jord løsrevet på overflaten som havner i drensrørene. Jordarbeiding har i de fleste undersøkelsene hatt betydelig effekt på partikkelkonsentrasjonene i drensvannet. Lundekvam har estimert forholdet mellom vårharving:høstharving:høstpløying til å være 0,3:0,7:1,0 for uplanert leirjord, og noe større forskjeller på planert leire.publishedVersio