Eldreomsorg i Askim kommune

Dette er en rapport fra en undersøkelse om eldreomsorg i Askim kommune. Formålet med undersøkelsen var å få en bedre innsikt i hvordan Askim kommune prioriterer eldreomsorgen, og det var et særlig ønske å se på forholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsplasser. Bakgrunnen for undersøkelsen var at tall fra KOSTRA-databasen tydet på at nivået på tjenestene til eldre i Askim var lavere enn i andre sammenlignbare kommuner. Ulike tilbakemeldinger fra brukere om erfaringer og opplevelser med eldreomsorgen lå også til grunn for ønsket om å kartlegge hvordan eldreomsorgen egentlig fungerte. Resultatene fra undersøkelsen viste at reduksjoner i tilbud på dagsenter, trygghetsalarm og hjemmehjelp har ført til et økt press på både hjemmesykepleien og institusjonsplasser. Det er også en tydelig sammenheng mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstilbud. Når presset øker på hjemmebaserte tjenester får den enkelte bruker tildelt mindre tid til hjelp, noe som ofte fører til større utrygghet. Dette fører igjen til større press på institusjonsomsorgen. Det ser ut til at det ikke er fordelingen mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorgen som er problemet, men at det er for lite ressurser til eldreomsorg, særlig utenfor institusjon

Evaluering av studentaktive undervisningsformer i vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold

Forfatterne av denne forskningsrapporten har i perioden 1998 til 2008 arbeidet med utvikling og bruk av studentaktive metoder i undervisning av vernepleierstudenter ved Høgskolen i Østfold. Undervisningen er knyttet til samfunnsvitensakelige og juridiske emner i Rammeplan for vernepleierutdanningen 2005. Undervisningsopplegget er blokkorganisert med tema: Kommunal tjenesteyting i helse- og sosialsektoren. Innholdet i blokka er knyttet til emnene: organisering av kommunale tjenester, planlegging og finansiering av kommunale tjenester, arbeid med kvalitet på helse- og sosialtjenester og saksbehandling i forhold til vedtak på tjenester. Undervisningen har vært basert på problembasert læring (PBL) som pedagogisk plattform. Undervisningsaktivitetene er organisert etter problembaserte prinsipper hvor det er stilt krav til høy studentaktivitet. Studentaktive metoder som har vært benyttet er casebaserte gruppeoppgaver, undervisningsseminar, fremleggsseminar og ferdighetstrening. Undervisningsopplegget i Blokk 3.3 evalueres i denne rapporten. Dataene som understøtter rapporten har vi samlet gjennom underveisevalueringer, skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger i forelesninger og seminar, bruk av referansegrupper og blokkevalueringer

To-spann i hjemmetjenesten til mennesker med utviklingshemming: prosjektrapport kunnskapsbasert praksis: prosjektperiode januar-april 2009

Dette er en forskningsrapport fra prosjektet Kunnskapsbasert praksis: Gjennom bruk av to-spann modell i praksisstudier ved vernepleierutdanningen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Moss kommune, Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold. Rapporten beskriver erfaringene og resultatene fra prosjektperioden. Deltagere i prosjektet har vært fire ansatte i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming, åtte vernepleierstudenter siste studieår, praksis 3 og tre høgskolelektorer tilknyttet vernepleierutdanningen ved HIØ. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskapsbasert praksis gjennom å anvende to-spann modellen for å: Styrke kvaliteten på praksisstudier Styrke samarbeidet mellom praksisfeltet og Høgskolen Øke studentenes trygghet og selvstendighet i praksis Fremme evne til refleksjon og kritisk tenkning To-spann er en modell for organisering av praksisstudier der studentene gjennomfører praksis i par. Parene har ukentlig refleksjonsveiledning med veiledere fra praksisstedet og Høgskolen. Prosjektet er et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav til at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. Hensikten har vært at gjennom styrket praksisundervisning ville lærere og studenter tilegne seg ny kunnskap (St. meld. nr.27 (2000-2001)). Dataene som understøtter rapportens konklusjoner er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer og spørreskjema før og etter praksisperioden. Rapporten oppsummerer hvordan to-spann modellen har egnet seg i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming. iDeltagere i prosjektet har vært fire ansatte i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming, åtte vernepleierstudenter siste studieår, praksis 3 og tre høgskolelektorer tilknyttet vernepleierutdanningen ved HIØ. Rapporten oppsummerer hvordan to-spann modellen har egnet seg i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten for mennesker med utviklingshemming

Etablering av fagringer i to norske kommuner: prosjektrapport kunnskapsbasert praksis: prosjektperiode 2008-2009

Dette er en forskningsrapport fra prosjekt Kunnskapsbasert praksis: Etablering av fagringer i to norske kommuner. Prosjektet er et to-årig samarbeidsprosjekt mellom Moss kommune, Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold. Denne rapporten beskriver erfaringene og resultatene fra første prosjektperiode. Deltagere i prosjektet har vært tolv miljøarbeidere i hjemmetjenesten til mennesker med utviklingshemming, åtte vernepleierstudenter og tre høgskolelektorer tilknyttet vernepleierutdanningen. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskapsbasert praksis, ved bruk av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Hensikten har vært å styrke tjenestetilbudet i hjemmetjenesten/boveiledertjenesten og styrke praksis for studentene. Prosjektet er et ledd i gjennomføringen av kvalitetsreformens krav til at høgskoler og universiteter skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. I prosjektet benyttes fagringer som metode for utvikling av kunnskapsbasert praksis. En fagring består av en gruppe profesjonelle yrkesutøvere som over tid skal arbeide med fagutvikling. Målet med arbeidet i fagringen er å utvikle kunnskapsbasert praksis basert på nyere litteratur, nyere forskning og utprøving av metoder med dokumentert effekt. Dataene som understøtter rapportens konklusjoner er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer og spørreskjema. Rapporten oppsummerer første prosjektperiode med noen tanker om arbeidsmåter som ikke bør videreføres, noen tanker om arbeidsmåter som bør videreføres og avslutter med noen forslag til justeringer for neste prosjektperiode